Jeg har et spiseproblem

(NB! 1 utkast skrevet i julen)

Jeg flyr opp og ned i vekt. Jeg har aldri vært så tynn som jeg er nå. Men jeg har aldri sett noen sammenheng med spisemønstrene mine. Nå skal jeg prøve å forklare litt...

Spiseforstyrrelsen har jeg slitt med siden jeg ble innlagt første gang. Altså desember 2008. Det ble utviklet fra depresjonen min da jeg var så depremert at jeg rett og slett ikke orket å spise (fordi jeg var så deprimert). Jeg har alltid vært en jente som er glad i mat. Jeg elsker mat!!

Det siste året har gått litt opp og ned. I manier og depresjoner spiser jeg lite eller ingenting i løpet av en dag. Jeg glemmer eller nedprioriterer å spise. Matlysten og sultfølelsen forsvinner (endel av bipolare symptomer). Så kommer jeg kanskje hjem og tenkter: "Oi, jeg har ikke spist i hele dag", så lager jeg meg noe mat og da får jeg i meg kanskje to biter og det føles ekkelt å spise. (Ikke endel av bipolare symptomer)

På skolen (FHS) har det ikke vært noe problem, fordi der får vi servert mat på bordet. Der blir det satt av tid til å spise og alle spiser. Slik er det også under innleggelser. Jeg sier jeg sliter med å spise, men de ser lite til det. De ser jeg spiser veldig lite, men de ser jeg får i meg akkurat nok næring til at de ikke gidder å jobbe noe med det.

Men med en gang jeg blir overlatt til meg selv, sånn som nå -når jeg er hjemme, går det rett åt skogen! Idag spiste jeg en håndfull stekte poteter til frokost og så spiste jeg ikke mer før kl. 21. og da spiste jeg bittelitt spagethi... Det funker jo ikke sånn. Jeg må lære meg å strukturere hverdagen min, som de sier. Legge inn måltider. Men hvordan gjør man det, når man ikke har lyst på mat, eller når kroppen ikke har lyst på mat? For jeg elsker alt som har med mat å gjøre, det er bare det at med en gang jeg må velge ut noe å spise blir jeg bare så discusted! Kroppen gjør fullstendig motstand!!

Skjønte du, eller var dette bare forvirrende? Det er et spiseproblem her, men det er ikke anorexi eller bullimi. Problemet er å få i seg maten og hoppe over flere av måltidene i perioder, men ikke fordi jeg tenker at jeg er feit.

Alle påpeker at jeg har blitt spinkel. Til og med læreren min har påpekt at jeg har blitt tynnere...  Og det har jeg. Ikke pågrunn av dette problemet, men på grunn av medisiner. Som jeg har forklart før. (Du kan lese HER!).

Men i tillegg må jeg bare innrømme ovenfor meg selv. Jeg har et spiseproblem. Spiseproblemene kommer og går. Det å tenke på vekt vil nok alltid ligge i bakhodet, men jeg vil egentlig mest fokusere på å få i meg mat, gjevlig.



Ja, nå vet dere det også. Kanskje jeg skriver litt mer senere, men jeg tror du har fått mer enn nok for idag. Sjekk ut de hyggelige innleggene under da vel :D Og legg gjerne igjen en kommentar?

Én kommentar

Anine

06.01.2011 kl.23:49

I <3 U !

Skriv en ny kommentar

Nina Emilies blogg

25, Asker

Velkommen til bloggen min! Som 19åring fikk jeg diagnosen Bipolar lidelse som jeg jobber med å lære meg å leve med. Jeg ønsker å dele den reisen med dere. Oppturer, nedturer, innleggelser og tanker. Du er hjertelig velkommen til å kommentere og stille spørsmål til hva enn det måtte være :) Dette er ærlig og nakent, og jeg ber deg lese med respekt. //KONTAKT: tankekjor@gmail.com

Follow on Bloglovin
hits