Frykt for å dø

Hvorfor er jeg så redd for alt? Sikkert mange som irriterer seg over at jeg ikke gidder å bli med på en dritt som er farlig. Eller som ikke er farlig i det hele tatt, men som jeg kanskje mener er litt farlig likavel. JA, jeg er født pingle, men det ble værre når...

 

Som mange vet var jeg veldig syk i Desember 2008. Jeg ble innlagt på psykiatisk avd.

 

Først ville jeg dø.

Nå vil jeg leve.

Da kan jeg ikke gjøre alt mulig som kan få meg til å dø.

 

Jeg har vært innlagt på psykiatisk flrere ganger. I 2008 var det så ille at jeg faktisk ville ta livet mitt. Men heldigvis var det noen som reddet meg fra det og fikk meg på beina. Dermed vil jeg deffinitivt leve det livet som kan være ganske fantastisk innimellom!

 

Hva kan få meg til å dø?

Ta heis

Kjøre bil/sitte på i ville tilstander

Ta fly

Ville høyder

Skrekkfilmer

Overbefolka plasser

Å bli etterlatt alene

Edderkopper

 

Hva kan jeg gjøre da?

-Koselige ting som minner meg om hvor digg det er å leve

-Som å være med mine herlige venner

 

Man kan ikke gå hverdag å være redd for å dø, den ser jeg. Jeg kan ikke bure meg inne fordi jeg ikke skal dø, da misser jeg jo livet uansett. Men trenger jeg virkelig å ofre livet mitt for de tingene jeg er mest redd for her i verden?

 

Joda, jeg må innrømme at jeg jobber veldig med noen av punktene (ta heis, fly og høyder), men hvem vil bli etterlatt alene? Og hvis jeg er redd for å se skrekkfilmer, hvorfor ikke bare se en koselig eller morsom film istedet for å pine seg gjennom en fæl en? Eller sitte på med en flink sjåfør enn å sitte på med en fæl en? Du ser poenget mitt, eller?

 

Jeg er redd for å dø, fordi jeg har kjempet hardt for å bli frisk så jeg kan leve livet. Jeg har ofret sykt mye bare fordi jeg har villet DØ! Jeg har mistet mye av ungdomstiden min bare fordi jeg har villet dø. Nå vil jeg leve. Da skal jeg faen ikke dø i noen ulykke!

 





-Fred ut

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Nina Emilies blogg

25, Asker

Velkommen til bloggen min! Som 19åring fikk jeg diagnosen Bipolar lidelse som jeg jobber med å lære meg å leve med. Jeg ønsker å dele den reisen med dere. Oppturer, nedturer, innleggelser og tanker. Du er hjertelig velkommen til å kommentere og stille spørsmål til hva enn det måtte være :) Dette er ærlig og nakent, og jeg ber deg lese med respekt. //KONTAKT: tankekjor@gmail.com

Follow on Bloglovin
hits