Å leve for to

I 6 månder har han kjempet mot den ukjente sykdommen. I 6 månder har vi båret håpet om å få tilbake vår kjære venn. Men tilslutt var slaget tapt. Jeg har mistet en god venn. En uerstattelig venn. Marius Næss døde fra meg (oss) 2. 6.

Idag har det vært begravelse og det var på en måte godt, men også helt jævlig! Å få sagt hade var deilig, men vondt. Usansynlig vondt!

Næss var fantastisk. Og så utrolig god. Vi kunne sitte å prate i timesvis om alt mulig rart som ingen skjønte noe av, untatt oss. Vi fikk ofte høre at vi hørtes ut som et gammelt ektepar da vi pratet eller diskuterte. Det var vår måte å kommunisere på.

Det er kanskje den personen jeg er mest lik her i verden. Vi var farlig like på mange ting og vi småkranglet hele tiden på en måte som hørtes ganske alvorlig ut, men som vi selv skjønte var tull. Vi var like glade om morningen og vi hadde samme tanker om ting. Det var alltid så godt å kunne sitte å prate med Næss. Han ville alltid lytte og hadde alltid noen fornuftige svar. Og han delte. Jeg har lært så mye av denne gutten.

Tenk at noe så tragisk bare kan skje sånn uten videre, og for en helt uskyldig 20åring. Jeg kan ikke forstå det. Næss, som det ikke finnes noe vondt i for fem flate!

MEN!

Det har fått meg til å innse noen ting. Nå må jeg leve for oss begge to. Det høres tragisk ut, men dette gjorde meg sterkere og jeg har fått livsønsket tilbake, forhåpentligvis for godt. Nå skal jeg leve for både meg selv og Marius Næss! Og jeg kunne ikke gjort noe så vondt med vilje ovenfor de rundt meg. Jeg kjenner selv på den utrolig tunge sorgen og det er ikke kult å måtte leve med. Jeg kan ikke gjøre noe sånt mot alle som er glad i meg. Det ville vært for ille. Jeg må være sterk og komme meg gjennom det. Jeg har jo muligheten. Jeg er ikke syk, som Marius var. Nå må hver dag nytes og nytes litt ekstra for godklumpen Snæss.

Du vil alltid være i hjertet mitt og jeg kommer aldri til å glemme deg<3 Jeg håper du får hvile i fred til vi sees igjen.

8 kommentarer
    1. Jeg blei tipsa om hva du hadde skrevet av en venn. Så jeg har sett først nå hva du har skrevet om Marius. Du skriver så fint! Det er godt å vite at min bror hadde venner som deg:) Dette har hvert en tung tid for familien, men ikke minst dere som var vennene til Marius. Takk for at du var hans venn og alle minnene du har om han:) Stå på videre!
      Hilsen store søster

    2. Miriam: Så utrolig koselig! Tusen takk for veldig hyggelig tilbakemelding 🙂 Det er tøft for oss alle og jeg tenker stadig vekk på Marius. Jeg tar han ofte med i tankene når jeg gjør noe gøy. Tenker at han også må få være med. Han vil alltid være med oss. 🙂

      Nina

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg