Jeg fikk min første diagnose da jeg ble lagt inn i desember 2008. Alvorlig depresjon. Den skulle gå over og innleggelsen var et engangstilfelle. Den gangen trodde jeg på det. Selvfølgelig, legene sa det jo, men i senere tid har jeg fått erfare at det er ikke alt legene sier som er 100% riktig.
På det tidspunktet var jeg nok alvorlig deprimert, men med årene har det vært mer enn bare èn alvorlig depresjon. Noe som førte til at jeg fikk diagnosen Bipolar Lidelse.
Min siste innleggelse var fra starten av April til slutten av Mai. For noen dager siden fikk jeg et brev i posten med epikrisen min (en epikrise er en kort oppsummering av livshistorie og forklaring av tilstanden under oppholdet og ved utskrivelse) hvor det stod at jeg hadde TO diagnoser.. To nesten helt like… Den andre heter Borderline og går under kategorien Personlighetsforstyrrelse.
Personlighetsforstyrrelse!! Høres ut som det er en forstyrrelse i personligheten min! Men det fant jeg fort ut av at det ikke var. Det jeg egentlig reagerte mest på var at dette er noe de bare skrev på et papir. Ingen har diskutert det med meg personlig at jeg på nåværende tidspunkt har denne diagnosen også.
Antakelig er de ikke sikre lenger på hvilken av diagnosene jeg har. Det spiller jo forsåvidt ikke noen rolle, det er bare et navn, men det er også mitt liv. Jeg har lagt hele livet mitt til rette for den bipolare tilstanden også plutselig er det andre ting jeg må ta hensyn til? Dette forvirrer meg.
Det tar nok lang tid før jeg finner svar på dette surret her. Jeg har ingen psykolog for øyeblikket og hvem skal da svare på det? Og kan en psykolog egentlig finne riktig ut av hvem av dem som stemmer mest, når de er så veldig like?
Jeg har gitt opp nå. Nå ser jeg mye fremover og gir egentlig litt F i hvilken sykdom jeg har og ikke. Men det er utrolig at en sånn ting faktisk kan gjøre det så kaotisk i hodet og oppta så mye energi.
Planen videre er derfor denne: finne leilighet, chille et år, skaffe meg et stabilt liv og kanskje en psykolog til høsten, men jeg vet ikke om jeg gidder for jeg er så lei av å fortelle livshistorien min til hundrevis av mennesker med ulike meninger og teorier. Til syvende og sist er det jeg som sitter i det og de kan si hva de vil.
Må alt ha et navn? Kan jeg ikke bare være “litt ustabil”?
– God bedring da