Når jeg er alene er blir jeg tom. Nedtrykt. Tankefull. Rundt andre mennesker er jeg glad og tilfreds. Med en gang jeg blir etterlatt til meg selv, blir jeg deppa. Lar alle de negative tankene slippe til. Etter alt som har skjedd.
Men ingen kan legge livet sitt i andres hender. Vi har ansvar for våre egne liv. Både i sorg og i glede. Det er bare det at sorgen er så mye sterkere og lettere å kjenne på når man er alene. Og da må man håndere det på egenhånd. Hvordan?
Jeg tror veldig på det at det er sundt å være helt alene innimellom. Jeg tror alle trenger litt alenetid av og til. Kanskje ikke i disse tider, men til vanlig. Og hva gjør man da hvis man blir nedtrykt og negativ. Lei seg. Tankefull.
Fåreløpig har jeg ikke noe svar. Jeg har en løsning som fungerer for meg, innimellom. Synge. Jeg synger av full hals. Og noen ganger gråter jeg. Det er ikke synd på meg av den grunn. Sorgen må bare ut. Løsne.
Ingen tjener noe på å holde sorgen inne.
fint skrevet..
bra skrevet 🙂
bra skrevet! 🙂
Sorgen må ut, det er det som er best! Er enig, alle bør ha litt alene tid i blandt, men kanskje ikke akkurat nå….Nå bør alle holde sammen og vise at vi setter pris på hverandre 🙂
Kjempebra skrevet! Sorgen må alltid ut 😀
Jeg er så utrolig stolt over din sterkhet Nina, alle skulle hatt samme syn som deg!
Dagene går og det eneste som hjelper er å ta tiden til hjelp… Tiden leger de meste sår, selv om aret som blir der! Du er go nina<3
Gratulerer så masse med dagen:D:D