Jeg er kristen. Det skremmer mange, når de møter noen som er kristne.
Det er fint å være kristen. Ofte gir det meg en styrke i hverdagen. Jeg er ikke en kristen som går i kirken hver søndag (er veldig sjeldent i kirken) og ber flere ganger om dagen. Det trenger vi heller ikke å gjøre for å være kristen.
Det eneste man trenger er å tro. Jeg tror på at det finnes en Gud. Jeg tok valget om å kalle meg en kristen etter konfirmasjonen, noe mange gjør. I konfirmasjonstiden får man et lite innblikk i kristendomen og vi kan velge å ta et standpunkt, eller ikke forholde oss til det i det hele tatt. Jeg tok et standpunkt. Noe jeg er veldig glad for den dag idag. I min hverdag trenger jeg èn å tro på, støtte meg på. Og som tror på meg, når jeg ikke tror på meg selv. For det er ikke alltid like lett å være meg. Det er ikke lett å være noen, men med mitt sykdomsbilde er jeg veldig glad for at jeg har valgt å være kristen.
Når jeg er deprimert, er det vanskelig å tro på Gud. Hvorfor vil han gjøre meg så vondt? Jeg forstår det ikke og stiller flere spørsmål rundt religion når jeg er syk, enn noen annen gang. Jeg har ikke funnet noen svar på spørsmålene mine, men jeg velger å fortsette å tro. Jeg vet ikke hvorfor, men det jeg vet, er at det gir meg en styrke.
Å være kristen betyr ikke at du må skrike det ut til verden, eller oppføre deg sånn eller slik. Du kan være “et helt vanlig menneske”, selvom du tror på Gud.
Det er fint å være kristen 🙂
Herlig at du blogger om dette! 🙂 Det gjorde meg glad! Jeg er også kristen 🙂 Men jeg går litt oftere enn “nesten aldri” i kirken 🙂 Men ikke på søndager ;P hehe
Du sier at du tror på gud fordi han hjelper deg når du har det vanskelig med sykdom, men var det ikke nettopp gud som ga deg denne sykdommen? Jeg velger å tro at doktorer, medisiner, venner og familie hjelper deg mer enn det “gud” gjør.