God kveld!

Idag har jeg hatt min første dag på jobb på 2 måneder. Det gikk kjempefort og jeg er sliten, men fornøyd med dagens innsats! Her kommer noen flere spørsmål fra dere fantastiske lesere. Enjoy.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hvor lenge varer en periode/episode?

Varigheten på en episode er varierende både fra person til person, og for meg.

Depresjon: 1. Jeg kan ha en dårlig dag hvor jeg er kjempe deprimert og ikke kommer meg ut av senga, og så kan jeg være veldig oppegående dagen etter.

Depresjon: 2. Jeg kan også få dårlige perioder, men jeg går ikke så dypt ned i depresjonen. Da klarer jeg meg fint uten innleggelse og det går over av seg selv i løpet av en ukes tid. I disse periodene er jeg fortsatt veldig oppegående og gjør mitt aller beste for å ikke havne i en dyp depresjon. Jeg fokuserer mye på å slappe av og gjøre ting jeg liker og pleier å ha glede av. Noen ganger har jeg det, andre ganger ikke, men jeg gjør det allikevel. Å ha disse periodene er veldig nytt. Nå har jeg endelig funnet medisiner som er riktige for meg, noe som er veldig viktig om man er bipolar. Jeg kommer mer tilbake til medisiner om noen dager.

Depresjon: 3. Hvis jeg ikke er flink til å ta tak i tidlige tegn (se HER) kommer det som regel alltid en dyp depresjon som fører til at jeg blir innlagt på psykiatrisk sykehus. Da trenger jeg alt fra 5 dager til 4 måneder.

Mani: 1. I motsetning til depresjonene merker jeg maniene i ettertid. Det slår meg plutselig at jeg er i en mani eller har hatt en mani. Dette kan jeg oppdage etter noen timer eller noen få dager. Jeg har aldri hatt en mani lengre enn en uke, som jeg vet om.

Kan man gå rett fra mani til depresjon? 

Noen ganger får jeg en depresjon og når jeg da ser tilbake på ukene som har gått kan jeg se at jeg hadde en mani rett før jeg ble deprimert. Jeg har aldri opplevd det motsatte, selvom det hadde vært veldig deilig! Det mest vanlige er å gå fra mani til depresjon, men dette er selvfølgelig også helt individuelt.

Går det alltid i bølger?

Nei, men når jeg er veldig ustabil kan det gå i bølger fra dag til dag eller time for time. Da blir jeg veldig fort påvirket av omgivelsene. Hvis det skjer noe positivt blir jeg hakket hypoman og hvis det skjer noe dumt/negativt den neste timen kan jeg gå helt i kjelleren. Disse ustabile periodene har stort sett endt i en depresjon. Jeg vil si at jeg er ca. 60% av tiden uten bipolare episoder. 40% bipolar er mye. Det har noe med fasen jeg er i, i livet, at hjernen fortsatt er under utvikling og at jeg ikke har en helt stabil hverdag. I 2008 var jeg ca. 80% bipolar og i fjor var jeg ca. 60% bipolar. Så jeg ser fremgang. Det å ikke få disse bipolare episodene er i noen grad en treningssak.

Flere spørsmål i morgen, folkens. Nå er det natta! 🙂