Kan du fortelle litt om medisiner før og nå? Hva er forskjellen?
Som jeg skrev for ikke så lenge siden har medisiner hatt stor innvirkning på livet mitt. Jeg har fått feil medisiner fra 2008 og helt til 2011, noe som førte til flere depresjoner enn jeg “normalt” ville hatt. Grunnen til at jeg først gikk på antidepressiva i noen år var fordi legene trodde at jeg bare var deprimert og ikke hadde noen diagnose.
Da vi startet utredningen ble jeg satt på ulike stemningsstabiliserende medisiner. Vi prøvde flere forskjellige, men jeg tålte dem veldig dårlig (fikk utslett osv.).
Da de drev å prøvde ut de ulike medikamentene lot de meg stå på disse antidepressivaene, fordi de vllle ta en ting av gangen. Da de endelig tok meg av disse i 2011 var det som å begynne medisinering på nytt. Det var noe jeg hadde lengtet veldig etter at noen skulle gjøre og vi fikk helt andre resultater.
Bipolare bør ikke stå på antidepressiva fordi det kan ha motsatt effekt. Nå står jeg kun på et stemningsstabiliserende medikament i tillegg til en sovemedisin. Jeg er endelig fornøyd med medisineringen min. Les mer under kategorien “medisiner” HER.
En ny opplevelse for meg med medisiner er at nå kan jeg ha “en dårlig dag”. Jeg har medisinen å takke for det. Før hadde jeg en dårlig dag, som førte til flere dårlige dager, som førte til en dårlig periode som ble en depresjon.
Jeg har medisinene å takke for det også. I tillegg har det litt å si at jeg har fått mye mer kontroll over hverdagen og diagnosen min med årene. Det hender allikevel at jeg kommer i et dårlig mønster nå også, men ikke på langt nær så ofte som før.
Flere svar på spørsmålene deres kommer i morgen og utover uken.
Ha en fortsatt fin kveld, kjære lesere!
Dette med medisiner er så utrolig vanskelig. :/
Hei!
Jeg fikk et nytt liv da jeg startet på medisinen for bipolar. Men det er mange som tror man blir frisk av bipolar med medisin. Man fungerer bedre blandt folk er min mening fordi man slipper store svingninger med utmattelse og indre stress, men følelsene kan være tunge å takle for meg selv. Føler ikke at jeg blir frisk, men takler det bedre. Det kan være en utfordring å finne rett dose. Jeg fikk altfor mye i starten og følte meg bedøvd, ble deprimert av det. Men da jeg kuttet to tredjedeler, ble det greit. Synes min psykiater pøset på for mye, vet ikke om det er andre som har opplevd depresjon ved for mye medisin.
hei 🙂 Fine innlegg 🙂 selv hatt bipolar 1 lidelse fikk jeg diagnotisert i 2001 men hatt det siden 99 så hatt det nå snart 15 år,gått på mye dritt meds som serquel og risperdal lithium o.l idag lever jeg medisinfritt liv og har det bra 🙂 håper du blir fri fra innleggelser,nå mange år siden jeg selv var innlagt 🙂
anonym: Det er alltid motiverende for meg å høre at andre bipolare klarer seg uten medisiner. Det håper jeg også på å slippe en gang i fremtiden! Takk 🙂