Hverdagen min med diagnosen

Flotte mennesker!

Idag har jeg gledet meg til å komme hjem og skrive til dere. Har sittet i frisørsalongen i ca. 5 timer nå, men ser ikke så veldig stor forskjell. Hun tynnet ut MYE, det kjenner jeg godt. Deilig!



 

Så var det dagens spørsmål. De går på hverdagen min.


Hvordan påvirker diagnosen deg i hverdagen?

Veldig ofte må jeg ta hensyn til diagnosen. Jeg må ta medisiner og sørge for å trene gjevnlig, få nok søvn og mat. Jeg må også passe på at jeg ikke har for mange akiviteter på en gang og at jeg alltid setter helsa først - hører på hva kroppen trenger og vil. Det er sunt for de fleste, men jeg kan ikke pushe meg flere dager på rad sånn som mange kan. Det er en del å passe på, men nå har jeg hatt diagnosen så lenge at jeg har lært meg noen triks i forhold til det. Når depresjonene kommer er det selvfølgelig kjipt. Jeg jobber fortsatt med å akseptere at de kommer og jeg har hørt at de kommer til å roe seg med årene. Det høres kanskje ut som en heldagsjobb og passe på denne diagnosen, men det blir en vane etterhvert. Jeg har blir veldig flink til å kjenne etter tidlige tegn, men jeg er ingen ekspert - enda.

 

Hvordan ser en vanlig hverdag ut for deg?

En vanlig dag varierer alltid. Jeg tror ikke det er noe som heter en vanlig hverdag for meg. Er jeg deprimert er hverdagen tom og stille og lite aktivitet. Er jeg manisk er det masse aktivitet, mange prosjekter og i tillegg mye jobbing. Er jeg "meg selv" er det en mellomting. Trening er også med i de gode periodene.

 

Er det noe du ikke kan gjøre på grunn av "lidelsen"?

Det er mye jeg ikke BØR gjøre, og blir anbefalt å holde meg unna, men hver enkelt finner sin egen balanse. Jeg bør ikke drikke så mye alkohol, for ofte. En fest i måneden er mer enn nok, og noen ganger blir det ikke det en gang. Har lært meg å ha det gøy på fest uten å drikke og liker å kjøre rundt på natten. Jeg bør ikke snu døgnet i ferien, da kommer det en episode ganske raskt, så jeg bør passe på at jeg har søvnmønstrert i orden. Jeg kan ikke reise uten å planlegge det godt på forhånd. Er det noe bipolariteten min reagerer på så er det å flytte rundt på meg. Jeg ser i ettertid at alle årene jeg flyttet annenhver uke fra mamma til pappa har jeg vært veldig ustabil, og har reagert ganske sterkt på det.

Jeg kommer ikke på flere ting akkurat nå, men det er støtt noen småting jeg ikke kan gjøre. MEN en positiv ting jeg har lært meg i løpet av disse årene er å sette pris på små ting og finne glede i mindre aktiviteter. Folk blir stadig overrasket over hvor lite som skal til for å glede meg. Det liker jeg godt.

 

 

Nå er det natta her. Må hvile ut før jobb i morgen.

Sov godt, folks!

Én kommentar

Hanne

19.05.2012 kl.01:14

Så pen du er, Nina :)

Skriv en ny kommentar

Nina Emilies blogg

25, Asker

Velkommen til bloggen min! Som 19åring fikk jeg diagnosen Bipolar lidelse som jeg jobber med å lære meg å leve med. Jeg ønsker å dele den reisen med dere. Oppturer, nedturer, innleggelser og tanker. Du er hjertelig velkommen til å kommentere og stille spørsmål til hva enn det måtte være :) Dette er ærlig og nakent, og jeg ber deg lese med respekt. //KONTAKT: tankekjor@gmail.com

Follow on Bloglovin
hits