Utgangspunktet i denne teksten er hentet fra http://www.tenk-positivt.no/Positivtankegang.html. Jeg har skrevet om deler av det til en egen tekst, men alt er skrevet ut i fra linken.
Vi har alle opplevd at man heller har lyst til å «dra dynen over hodet» og gi blaffen, enn å «brette opp ermene» og gå videre med friskt mot? Å instruere seg selv til positive løsninger på negative og vonde hendelser er en av de største utfordringene vi kan ha. Men- det er mulig! Ved å lære seg teknikker og øve på disse kan man etterhvert klare å styre sine egne tanker fra negativt til positivt. Jeg har jobbet mye med dette de siste ukene og det har fungert veldig bra.
Samtidig skal man heller ikke slutte å ha negative reaksjoner. Kroppen trenger å reagere med sinne, sorg og frustrasjon, på lik linje med glede, lykke og velbehag. De negative følelsene kan samle seg i magen min og bli en stor klump. Så tar de overhånd og blir svært overveldende. Klumpen kan sitte ut dagen eller uken… Ved å tenke positivt og legge fra meg de hendelsene/tankene jeg blir sint eller lei meg for kan jeg nå styre (til en viss grad) om disse skal få ødelegge dagen min eller ikke. Tanker som går i hodet mitt da er for eksempel; at det ordner seg, legge hendelsene raskt til side, ikke gidde å snakke om det/blåse det opp, tenke på hva som skjer her og nå. Jeg bærer mye sinne i meg og noen ganger må jeg få utløp for det, noe som selvfølgelig er helt normalt. Jeg tenker at vi behøver å ha negative følelser også. Det er en del av kroppens natur og det forsterker de gode følelsene. Når jeg blir flinkere til å kontrollere tankene mine og tenke positivt kan jeg etterhvert erstatte negativiteten/sorgen med forståelse/aksept for de utfordringer jeg møter.
Tilbake til positiv tankegang. For enhver vil det være et hardt stykke mentalt arbeid å gjøre, og stadig vil det komme hendelser som setter en noen skritt tilbake igjen. Det vil allikevel være verdt all jobbing når en kjenner at en har fått bedre kontroll over sine egne tanker og handlinger. Det aller første steget er å erkjenne at negative tanker styrer livet, og så bestemme seg for at «dette VIL jeg klare» – Det steget tok jeg for noen uker tilbake.
Det neste vi må gjøre er å finne noen positive elementer i de negative tankene/hendelsene og trekke dem fram som viktigst. For noen kan negative tanker handle om sykdom. Jeg har funnet ut hvorfor jeg har vært (og til tider er) en så negativ person. Teorien min er enkel. Siden jeg var 9 år har jeg gått til psykolog for å snakke om problemene mine. En time i uken går med på å snakke om alt jeg sliter med, dumme ting jeg har opplevd og vonde tanker. Den resterende uken går med på å finne ut hva jeg bør snakke om neste gang. Hva nytt har skjedd som jeg kan snakke med psykologen om? Hva har blitt værre? Hvilke negative tanker har jeg? Hva har jeg opplevd som vondt og vanskelig siden sist? Når en starter en slik negativ prossess i så tidlig alder er det en vanskelig uvane å snu. Ja, du kan sikkert prate med psykologen om alle de positive tingene også, men hvem gjør det da? Da kan jeg heller snakke med vennene mine. Hadde jeg hatt det bra hadde jeg ikke trengt å gå til psykolog… Det var sikkert nødvendig, men det har kun vært fokus på de negative hendelsene i nesten hele livet mitt. Derfor har jeg en negativ tankegang. Dette har jeg ikke innsett før nå.
Jeg har virkelig jobbet med psyken min de siste ukene. Både jeg og samboeren min merker tydelig forskjell. I tillegg har jeg vært mindre sint og holdt humøret i sjakk. Jeg har heller ikke opplevd noen bipolar episode siden dagen jeg bestemte meg for å bli mer positiv.
Min livsfilosofi er at med en grunnleggende positiv innstilling til livet og hendelser i livet, kommer man langt. Hver dag er en gave, ta vare på den, for den kommer aldri igjen.
Er du en positiv eller negativ person? Hva tror du kan ha gjort at du er «den typen» du er? Kanskje har du en klar grunn, kanskje du bare er sånn av person…?
Ønsker alle en fin dag!
SUPERT INNLEGG (: