Hvorfor jeg er åpen om bipolar lidelse

God kveld i stua!

I går skrev jeg et blogginnlegg om hvordan jeg synes det er å være åpen om psykiatri. Det kan du lese HER. Idag vil jeg skrive litt om hvorfor jeg er åpen om det og i morgen vil jeg skrive litt om hvordan du kan være åpen om det. Kos deg :)

 

Da jeg var innlagt for første gang i slutten av 2008 var det mye nytt. Mange nye inntrykk og opplevelser jeg aldri trodde jeg måtte igjennom i mitt liv. Men jeg ble altså "utvalgt". Sammen med en haug av andre psykisk syke og det eneste jeg kunne gjøre var å bruke den tiden jeg måtte og komme meg ut av det på best mulig måte. Mitt alle første blogginnlegg om psykiatri kan du lese HER.

 

//Weheartit.com



Jeg er en ærlig person. Jeg fant fort ut at det fungerte dårlig for meg å "lyve"/finne på unnskyldninger fordi jeg var som jeg var og hvorfor jeg ikke var tilstede på skolen osv. Jeg er ikke en sånn person. Derfor bestemte jeg meg for å være åpen fra dag 1.

Det gjorde det mye lettere for meg å forklare hvorfor jeg ikke kunne møte på skolen hver dag og hvorfor jeg ikke alltid orket å være sosial. Jeg møtte MYE forståelse, noe som gjorde det lettere for meg å stå frem som psykisk syk. Ofte er jeg av den typen som tenker "Go big, or go home".

Det var jeg også i denne situasjonen. Derfor opprettet jeg bloggen. Derfor tullet jeg med "galehus" og psykiatrisk. Derfor sa jeg rett ut til venner og bekjente at jeg hadde vært der.





Jeg var veldig klar på at jeg ville ha så lite som mulig tilrettelegging og "stakkars deg" tanker/blikk. Jeg ville (og vil fortsatt) prøve å leve så normalt som mulig, i den grad det går og det hjelper ikke medmedlidenhet og "stakkars deg" (utenom når jeg er kjempe deprimert). Min store utfordring i livet er derfor å leve så "normalt" som mulig. For det må gå begge veier. Hvis jeg går rundt å synes synd på meg selv, gjør andre det automatisk også. Men jeg synes ikke synd på meg selv! Jeg er heldig som har klart å komme meg såppas mye på beina som jeg har. Det hender selvfølgelig at jeg gjør det også, men hvem gjør vel ikke det?

 

Rykter kan sjelden stoppes før sannheten bekreftes av "hovedpersonen" i ryktet. Det gikk mange rykter om meg på den tiden. Det gidder jeg ikke gå nærmere inn på, men det var ikke alt jeg hørte som var like hyggelig eller sant. Rykter er noe vi alle møter i livet i større eller mindre grad. Det er som regel ikke hyggelig, og sjelden sant, men de er der uansett. Derfor tenkte jeg å stoppe rytene fortest mulig. Og våpenet jeg brukte var sannheten, enkelt og greit.

 

//Privat

I starten merket jeg godt at dette var nytt for de fleste jeg snakket med. Noe som ikke overrasket meg, men jeg tenkte at hvis jeg klarer å være åpen kan jeg kanskje snu noens tanker om psykiatri. Det er mange der ute som ikke vet stort om psykiatri og det er lite å finne på nettet. De kjenner bare ryktene og ikke noe mer. Derfor ønsket jeg å selv være en faktakilde og vise at jeg er en person som andre kan komme til med spørsmål eller andre aktuelle ting. Jeg har lært mye gjennom mine år i psykiatrien og stiller gjerne opp som leksikon på følelser og opplevelser i den kategorien. I den forbindelse er det også viktig for meg å nevne at jeg ikke er noen faglært psykolog. Jeg kan bare hjelpe til ut i fra egne erfaringer og eventuelt veilede folk videre til hjelpeinstanser.

 

Så for å oppsummere har jeg valgt å være åpen om psykiatri fordi jeg er veldig fan av å snakke om ting som er vanskelig, kanskje tulle litt med det og på den måten gjøre det lettere for meg og andre å forholde seg til. Jeg har valgt å være åpen om psykiatri fordi jeg vil vise verden at det går an å leve et verdig liv selvom en har en diagnose. Jeg ønsker å dele mine erfaringer fordi jeg vet at jeg ikke er alene i verden om å ha en psykisk sykdom. Jeg vil vise at det finnes håp. Og sist, og kanskje størst, jeg ønsker å være en trendsetter ved å være åpen om psykiari.

//Weheartit.com

 

Nå skal jeg sove godt, for jeg har hatt min første dag som barnehagevikar idag på småbarnsavdeling.

 

Ha en fortsatt fin kveld :)


Jeg blir fortsatt VELDIG glad hvis du vil "like" siden min på Facebook. Trykk HER så kommer du direkte til siden. (Du kan også trykke på bildet over.)

15 kommentarer

Stig Mass Andersen

18.10.2012 kl.18:58

Hei,

Jeg vil bare igjen si at bloggen din er en av de mange tingene som har overbevist meg om å være helt åpen om bipolariteten også. Stå på!

Nina Emilies blogg

18.10.2012 kl.21:44

Stig Mass Andersen: Tusen takk!! Det er utrolig hyggelig å høre!!! :)

siri

19.10.2012 kl.18:36

Hei Nina!

Jeg synes du er tøff som tør å være åpen om det å ha bipolar. Jeg har hatt bipolar i 10 år før jeg fikk diagnosen i fjor. Det var fint å få forståelse av hva som foregår i kroppen, når man er utmattet og livsgnisten er borte.

Nina Emilies blogg

20.10.2012 kl.13:19

siri: Tusen takk :) Håper det går bra med deg!

Anne grethe

20.10.2012 kl.20:18

Veldig viktig å være åpen, ja. <3 Er selv veldig åpen om det meste

siri

21.10.2012 kl.14:09

Hei!

Det går fint med meg, selv om jeg mistet noen venner da jeg var åpen om min diagnose. Det var venner som trakk seg unna meg og dømte meg for min diagnose. Det var derfor veldig fint å se at det er flere i min situasjon her på blogger om bipolar.Har du opplevd dette med stigmatisering i forhold til det å være åpen om å ha bipolar. Kanskje du kan skrive et innlegg om dette hvis du har opplevd dette.Klem

siri

21.10.2012 kl.14:22

Hei!

Det forskes mye på årsaker til bipolar. Jeg for min del tror traumer i barndom kan ha vært en utløsende faktor for meg og min diagnose. Jeg vokste opp med en far som var alkoholiker. Jeg gikk tidlig inn i en omsorgsrolle på grunn av dette. Kanskje du kan skrive et innlegg om årsaker til bipolar, sånn at folk kan snakke om dette på bloggen. Det er selvsagt forskjellige årsaker, men det kunne vært fint å høre fra andre folk om mulige årsaker til dette.

siri

21.10.2012 kl.14:40

Hei!

Jeg vil også fortelle deg at det rareste er at de to personer som trakk seg unna meg er profesjonelle folk. Den ene som var venninna mi er sykepleier og den andre som var venninnen min er sosionom og jobber med folk som har bipolar. Jeg leste nettopp en undersøkelse om arvelighet om alkoholisme. Forskere fra USA og Norge hadde tatt en studie av ca. 4000 personer som var barn av alkoholikere. I denne studien fant disse forskerne ut at alkoholisme var 70 % arvelig. Dette forskningsresultatet fant jeg på nettet. Det var et tynt grunnlag på disse prosentene. Men det viser bare at forskning kan føre til stigmatisering. Tenkte kanskje dette kunne være grunnen til at jeg har opplevd stigmatisering når det gjelder bipolar også. Men iallefall synes jeg det er fint at folk som deg kan være med å gi en forståelse av hvordan det er å leve med bipolar!

Nina Emilies blogg

21.10.2012 kl.19:16

Anne grethe: så bra!! Godt å høre at flere jobber med åpenhet:) Lykke til videre med det. Stå på!! Klem

Nina Emilies blogg

21.10.2012 kl.19:19

siri: Hei. Det er allerede påbegynt, men ting tar litt ekstra tid om dagen. Følg med videre, det kommer ;) Lik gjerne siden min på Facebook. Der poster jeg også nye innlegg slik at du kan holde litt oversikt. Takk for tilbakemelding. Alltid bra å få tips til hva jeg kan skrive om og hva dere vil høre om. Takk igjen:)

Nina Emilies blogg

21.10.2012 kl.19:20

siri: god ide! Det skal jeg ta med meg videre!!:)

Nina Emilies blogg

21.10.2012 kl.19:26

siri: Jeg tenker at det er ganske logisk at alkoholisme er "arvelig". Det er nok ikke genetisk arvelig, men vi vokser opp med våre foresatte som forbilder og uansett om vi vil det, eller ikke, setter det seg i ryggmargen etterkvart og vi har nok lettere for å ty til slikt fordi våre forbilder viste oss at det var en måte å takle hverdagen på. Det er synd, men vi får bare ta vare på og pise dem som ikke blir alkoholikere/narkomane etter sine foresatte. Det krever mot og styrke!
Takk for mange gode innspill. Veldig fint å få tilbakemeldinger, meninger og annet fra leserne mine. Så, takk for det :)

marthe

22.10.2012 kl.21:48

Veldig bra skrevet! Marthe

Nina Emilies blogg

22.10.2012 kl.21:55

marthe: Takk skal du ha :)

Jeanette

13.01.2013 kl.21:28

For en flott blogg :) godt for ett mamma <3 å lese. Vi er også bipolar... eller datteren min på snart 18 er. Men da blir det jo vi :) Vi er også veldig åpen om situasjonen noe som er ganske fortvilt for den eldre generasjonen som mener at det er jo bare å "ta seg sammen"... Du er en fin inspirasjon for andre :) stå på :)

Skriv en ny kommentar

Nina Emilies blogg

25, Asker

Velkommen til bloggen min! Som 19åring fikk jeg diagnosen Bipolar lidelse som jeg jobber med å lære meg å leve med. Jeg ønsker å dele den reisen med dere. Oppturer, nedturer, innleggelser og tanker. Du er hjertelig velkommen til å kommentere og stille spørsmål til hva enn det måtte være :) Dette er ærlig og nakent, og jeg ber deg lese med respekt. //KONTAKT: tankekjor@gmail.com

Follow on Bloglovin
hits