Åpen om psykisk helse? Del 3

Hei, kjære lesere!

Jeg har tidligere skrevet litt om reaksjoner rundt min åpenhet. Du kan du lese et par av innleggene HER og HER.

 

Her kommer det litt tilleggstanker til de forige innleggene. (Du må ikke ha lest dem først)


//blingme.tumblr.com
 

En stor fordel ved å være åpen om min psykiske helse er at mine pårørende kan hjelpe meg med små og store ting. Min samboer, min familie og mine nærmeste venner er mine viktigste støttespillere. Jeg hadde aldri vært der jeg er i dag hvis det ikke hadde vært for dem. Med en åpen dialog om behov, hjelp og hva som egentlig er problemene har mine pårørende vært med på å dytte meg oppover bakkene og dratt meg ned fra min rosa sky.

Jeg har fortsatt et rom hos pappa hvor jeg søker til dersom jeg er på vei ned i depresjon. Dette er en del av mitt sikkerhetsnett som jeg er så heldig å ha rundt meg.

Mine venner og jeg har en god dialog hvor jeg er tydelig på hva jeg trenger og de vet hva de går til som mine beste venner. Å være åpen med vennene mine gjør det lettere for dem å forholde seg til meg.

Min fantastiske samboer er også utrolig viktig. Han er en tålmodig sjel som ofte hjelper meg med å se mine problemer på en annen måte. Han hjelper meg med å drøfte problemstillinger og det er en stor trygghet å vite at han er ved min side, uansett hva.

 

Åpenhet starter ofte med de aller nærmeste og jeg ser at jeg har vunnet utrolig mye på det, selvom det har vært utrolig tøft å si ting høyt. Det er vanskelig, men jeg har rett og slett øvd meg og fått god uttellig for det. Jeg kan ikke se for meg hvor tøft livet hadde vært uten disse støttespillerene og jeg ser at jeg hadde vært mye mer ensom dersom jeg hadde holdt alt inni meg.


//blingme.tumblr.com
 

Tenk på dem som kanskje kan hjelpe deg. De kan ikke hjelpe deg dersom de ikke vet at noe er galt.

 

Ja, jeg har opplevd noen fordommer. Fordommer oppstår fordi vi ikke helt vet hva som er greia. Dersom vi har for lite kunnskap om en ting, skjer det ofte. Dette er en av grunnene til at jeg er åpen om min psykiske helse: For å gi folk mer informasjon og forståelse. Jeg er ikke bare åpen for min egen del, men for at det kan bli lettere for andre også. Mitt ønske er at denne bloggen kan brukes som en informasjonsside til dere med fordommer og som en motivasjon til dere som ønsker å være åpne om deres psykiske helse.


//http://weheartit.com/entry/44535182
 

Jeg har også opplevd at folk gikk litt på tærne fordi de ikke helt visste hva som var "galt" med meg. Min erfaring med det var at jo tydeligere jeg var, jo mer slappet folk av rundt meg. Jeg prøver å være tydelig på hva som feiler meg og hva andre kan gjøre og at jeg har det under kontroll. Dette har jeg fått inntrykk av at trygger menneskene rundt meg. Dette går på ærlighet. Dersom du trenger hjelp er det lov å si det også, men det kan være lurt å tenke ut på forhånd hva du ønsker å få hjelp til. Hvis du ikke vet det, vær ærlig på det. Kanskje dette er noe du og din pårørende kan drøfte sammen.



 

Mitt neste tips er at etter du har vært ærlig med din/e pårørende: Gi dem tid. Ikke alle vet hvordan de skal reagere på slike nyheter. Prøv å forstå deres side av saken også. Noen kan fort reagere med å vise at de ikke bryr seg. Dette behøver ikke være tilfelle, men personen kan bli usikker og trenger litt tenketid før han/hun sier noe mer. Dette skjer ofte fordi den pårørende er redd for å si eller gjøre noe feil.

 
//http://weheartit.com/entry/46817472/via/pandaMx

 

Til slutt skal dere få noen småtips som dere kan sove litt på:

- Ved å være åpen får du best mulig hjelp

- Tenk igjennom hvem du vil si det til og om du stoler på personen

- Et tips kan være å tenke litt igjennom hva du ønsker å dele før du åpner deg til en pårørende. Hvor går dine grenser for hva som er greit og si?

- Hvis du først velger å være åpen til noen kan det være veldig lurt å forklare hele situasjonen, ikke bare bruddstykker. Det er lett å forvirre personen du deler dine problemer med dersom du ikke forklarer hele situasjonen. Dette er et tema som veldig få kan forstå dersom de ikke har vært borte i det før.

- Hvordan hadde du reagert dersom en av dine venner hadde kommet til deg med en slik sak? Husk at alle mennesker reagerer forskjellig.

- Det kan være lurt å være tydelig på at du ikke er forandret, at du er den samme personen som du var før du ble syk eller før han/hun fikk vite om situasjonen.


//http-//weheartit.com/entry/49186266/via/shanneth

Jeg håper dette kan være litt motivasjon til dere som trenger det?
Eller hva mener du? :)


Følg meg gjerne på Facebook. Trykk HER.

2 kommentarer

Iamstillhere

19.01.2013 kl.04:28

Det at du er så åpen om det er flott og beundringsverdig, jeg har begynt å fortelle de nærmeste vennene mine litt, jeg tror de faktisk trodde at jeg var glad hele tiden. Det gikk plutselig opp for meg en dag at det ikke fantes en eneste person som kjente hele meg. De kjente bare "glade" meg, da var det ikke lett når fasaden slo sprekker og jeg skjønte at de skjønte at jeg oppførte meg en smule rart. Men de har tatt det fint etter de fikk vite mer :) takk for åpenheten og for at jeg får følge deg <3

Nina Emilies blogg

21.01.2013 kl.18:36

Iamstillhere: Tusen takk for hyggelig tilbakemelding :) Jeg håper alle rundt deg forstår så godt de kan :)

Skriv en ny kommentar

Nina Emilies blogg

25, Asker

Velkommen til bloggen min! Som 19åring fikk jeg diagnosen Bipolar lidelse som jeg jobber med å lære meg å leve med. Jeg ønsker å dele den reisen med dere. Oppturer, nedturer, innleggelser og tanker. Du er hjertelig velkommen til å kommentere og stille spørsmål til hva enn det måtte være :) Dette er ærlig og nakent, og jeg ber deg lese med respekt. //KONTAKT: tankekjor@gmail.com

Follow on Bloglovin
hits