Tilbake fra ferie kom jeg plutselig på at jeg skylder dere andre del av spørsmålsrunden! Så jeg tenkte at jeg kunne svare på den nå.
6. Får du psykoser?
Jeg har ikke opplevd noen ordentlig psykose (bank i bordet), men har vært i grenseland til depresjonspsykose et par ganger.
7. Hvordan setter du grenser for hvor den offentlige Nina slutter, og den private starter? Synes selv det kan være vanskelig å definere for egen del noen ganger:)
Når jeg skriver kjenner jeg fort på kroppen om jeg skal dele det jeg skriver eller ikke. Etter å ha skrevet et innlegg leser jeg det igjennom to-tre ganger. Hvis det er noe i teksten jeg er usikker på om jeg vil dele tar jeg det, som regel, vekk. Den private Nina har mye å fortelle om familie, venner og det generelle livet vi alle lever. Den offentlige Nina forteller om sykdom, diagnose og historier som kan være til hjelp for andre.
Den private Nina tar utfordringer og nedturer tungt. Den offentlige Nina mestrer det meste – ofte fordi jeg bearbeider alt med den private Nina, FØR den offentlige Nina skriver om det for publikum.
Det er et vanskelig spørsmål. Jeg liker vanskelige spørsmål. Det får meg til å tenke igjennom svaret nøye! Kom gjerne med oppfølgingsspørsmål dersom dette var uklart.
8. Blir du innlagt når du er manisk, deprimert eller begge deler?
Deprimert. Maniene mine er ikke så alvorlige at de går utover hverdagen eller utover noen andre enn meg selv og jeg klarer å håndtere det til en viss grad.
9. Hei! Jeg er ei jente på 24 år. Jeg sliter en del med angst i forhold til jobb/skole situasjon.. Vært deppa ganske lenge og fått litt hjelp av psykolog, men følte ikke det hjalp så mye. Fikk høre at jeg trengte mestringsfølelse siden jeg ikke hadde noe av det i livet mitt og ikke har hatt det på flere år.. men jeg klarer allikevel ikke å forandre de tingene jeg gjør i livet. Skulker skole / jobb.. eller andre avtaler som jeg lager. Redd for hvordan jeg skal klare å fungere i arbeidslivet.. :/ Har du noen gang følt det på samme måte?
Jeg har skrevet tre innlegg om angst tidligere. Kanskje du kan få noen tips og råd derfra? Trykk HER for å komme til det ene innlegget. I dette innlegget ligger det link til de to andre innleggene.
Jeg har lyst til å skrive et egen innlegg om mestring og mestringsfølelse, så følg med videre 🙂
10. Siden det begynner å bli noen år siden du ble diagnostisert – hjelper ikke medisin? Tar ikke medisin bort alle topper og daler?
Nei. Medisin fjerner ikke diagnosen eller episodene. Den er bare med på å gjøre toppene og dalene svakere. Resten av jobben mot å bli mer stabil må jeg nok gjøre selv, gitt.
Håper dette var litt til hjelp?
Er ganske lik deg når det kommer til blogging, eller den “offentlige” versjonen av deg, som du beskriver det her 🙂
Æsj. Jeg som hadde forhåpninger om å bli kvitt alle topper og daler, og bare føle ting på vanlig måte, slik det skal være.
hei 🙂 eg e ein gutt på 21år , blir 22år i oktober 🙂 … eg har masse erfaring med tankekjør trur eg ?!? eg vett ikkje om eg har hatt denne diagnoes hele kivetmitt ‘ det er jeg usikker på :p vanskelig forklare … men eg kan si det at eg ” ser bilder av en person ”Foreksempel” det føles som det skjer i virkligheten , men det er bare hode mitt som fucker det til ??? har dere opplevd det samme som meg ? hilsen ”gutt på 21år fra rogaland , karmøy 🙂 🙂 jeg liker bloggen din
gutt som sliter med tankekjør : Hei! Så hyggelig at du liker bloggen min, det er alltid kjekt å høre 🙂 Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår hva du mener? Men jeg vil allikevel si at hvis tankekjør plager deg i negativ grad ville jeg nok oppsøkt hjelp. Det beste er å henvende seg til fastlegen som kan hjelpe deg videre. Lykke til og takk for at du leser bloggen min 🙂
takk for hintet 🙂 selv om eg visste det fra før av 🙂 eg har nettopp fått ein lege … håper hun er hyggelig og enkel å snakke med 🙂 det er ikke så lett å forklare hvordan man har det …. ønsker deg lykke til videre i livet 🙂 eg såg deg på nyhetene på fredag 🙂 – hilsen gutt 21 ^^
gutt som sliter med tankekjør : Så bra å høre at du får hjelp! Ønsker deg masse lykke til og håper virkelig at det kan hjelpe deg. Ingen fortjener å ha det vondt! 🙂