Alkohol og psykiske lidelser

Jeg fikk dette spørsmålet som en kommentar og jeg tenkte å jeg kunne svare på det her. Det er sikkert mange som lurer på det samme.

Er det så smart å drikke alkohol når du har psykiske lidelser?

 

Dersom en sliter psykisk betyr det (stort sett) ikke at en må være avholds resten av livet - MEN alkohol kan påvirke og forsterke psykiske lidelser og det anbefales aldri å drikke alkohol når man er syk.

Det ene som kan påvirkes av alkoholen er medisiner. Noen medisiner skal man abslutt ikke blande med alkohol. Dette skal legen som skriver ut medisinen informere om. Andre medisiner BØR ikke blandes med alkohol, noe som kan bety at 1-3 enheter er helt greit.

Forhør deg alltid med legen dersom du går på medisiner og vil drikke alkohol. Selvom andre som går på samme medisiner som deg og kan drikke er det ikke sikkert du reagerer på samme måte!

 

Å dra "på fylla" er aldri veldig lurt dersom en sliter psykisk, men det er også veldig individuelt hvordan hver enkelt reagerer på store mengder alkohol. Noen takler det helt fint, andre får et skikkelig sammenbrudd og andre får konsekvensene i ettertid av festen. - Det lønner seg derfor å prøve seg sakte, men sikkert frem.

Dersom du ikke går på medisiner, men sliter psykisk er det også lurt å tenke seg litt om før en heller nedpå alkohol. Alkohol kan forsterke f.eks. en depresjon - noe som, for de fleste, ikke er veldig ønskelig.

Personlig drikker jeg veldig sjelden alkohol. Nettopp fordi jeg kan få kraftige reaksjoner på det å bli full og alkoholen kan forsterke episodene mine.

 

Dersom jeg skal drikke en gang må det være i trygge omgivelser, med mennesker jeg stoler på, slik at hvis det skjer noe så har jeg venner rundt som kan hjelpe meg. Men som sagt, så velger jeg bort alkoholen i fare for å få en reaksjon. Det er ikke så stort tap for meg lenger. Jeg har det gøy på fest allikevel.

Før trodde jeg mitt sosialliv var over fordi jeg ikke kunne drikke alkohol. Nå er jeg alltid med på festen, men uten å bli full og vet du hva? Det går faktisk veldig fint! Jeg har skrevet litt om det tidligere. Det kan du lese HER.



 

I tillegg til å forsterke mani/depresjon har jeg, det siste året, slitt en del med panikkangst som kommer når jeg blir full. Det  er ikke noe særlig kult og derfor har jeg funnet ut at det er bedre å ikke drikke i det hele tatt, men at jeg kan være med på det som skjer, edru.

Har skrevet litt om panikkangst HER.





Håper dette kan inspirere noen til å holde seg unna alkohol dersom kroppen gir deg signaler på at den ikke tåler det så godt.

 

(Lik gjerne siden min på Facebook ved å trykke HER)

2 kommentarer

Lisa

12.08.2013 kl.00:27

Tror dette er veldig individuelt. Det handler også om å bli kjent med seg selv og kroppen, og vite hvor mye den tåler. Har fått beskjed av legen om at de med min sykdom ikke burde drikke alkohol i det hele tatt, men jeg gjør det- og jeg har ikke problemer med det. Hadde jeg droppet å dra ut på byen sammen med venner, eller kose meg på fester, så ville jo livet vært kjedeligere og jeg ville blitt deprimert av å droppe det. Nå er jeg jo nitten år, så er i en alder hvor de fleste drikker mye. Men jeg har lært meg å drikke forsiktig og ikke for ofte, og tar forhåndsregler.

Dagen etterpå kan være rar, men det er slik at jeg takler det, og det er verdt det om jeg har hatt en veldig koselig dag/natt. Om man derimot tåler alkohol dårlig så burde man kanskje vurdere at det ikke er verdt det, eller ihvertfall vente til at man har nådd det punktet hvor man klarer å håndtere komplikasjonene. Jeg blir alltid i bedre humør når jeg drikker, selv når jeg er depressiv fra før, og jeg veit hva jeg tåler og hva jeg ikke tåler, så det går egentlig helt fint :) Hadde det ikke gått bra så hadde jeg valgt å droppe det.

Nina Emilies blogg

12.08.2013 kl.21:01

Lisa: Helt enig med deg, Lisa. Det er mye værre å sitte hjemme og ikke få vært med! Takk for lang og utfyllende kommentar :)

Skriv en ny kommentar

Nina Emilies blogg

25, Asker

Velkommen til bloggen min! Som 19åring fikk jeg diagnosen Bipolar lidelse som jeg jobber med å lære meg å leve med. Jeg ønsker å dele den reisen med dere. Oppturer, nedturer, innleggelser og tanker. Du er hjertelig velkommen til å kommentere og stille spørsmål til hva enn det måtte være :) Dette er ærlig og nakent, og jeg ber deg lese med respekt. //KONTAKT: tankekjor@gmail.com

Follow on Bloglovin
hits