Tanker om å komme ut av depresjon

Jeg har det veldig fint om dagen. Jeg har masse energi og mange spennende prosjeker. Det er utrolig godt å kjenne på en ekte glede, både når jeg er sammen med andre og helt alene. Det er dette jeg lever for!

Det første min behandler spør meg om når jeg blir deprimert er hvilke aktiviteter jeg har avlyst og når jeg kan ta dem opp igjen. Hvis jeg blir sittende hjemme og vente på at alt det vonde skal gå over, kan jeg vente til jeg dør.

Alle mennesker i verden ville blitt deprimerte om de bare satt hjemme og ikke gjorde noe som helst.


// blingme.tumblr.com

Mange tror at hvis de hviler nok, blir de friske fra depresjon. Det er absolutt ikke realiteten. Selvfølgelig skal vi ta vare på oss selv og få nok hvile i en depresjon, men bare det alene vil en sjelden bli frisk av.

 

Min rekkefølge er sånn her:

Jeg blir deprimert

Kommer meg ut av den verste møkka

Tar tak i livet igjen

Kommer meg ut og gjør hverdagslige ting, kanskje jobber en dag, er litt sosial osv.

OG SÅ blir jeg frisk fra depresjonen

Trening hjelper meg mye. I depresjoner går jeg kanskje en liten tur, eller sykler 5 minutter. Så øker jeg etterhvert som jeg kommer meg mer opp på bena. Trikset mitt er at jeg prøver å komme depresjonen litt i forkjøpet, slik at jeg kan bygge meg opp og depresjonen ned.



Når det kommer til sosialisering, pleier jeg ikke pushe så veldig mye. I mitt tilfelle kommer det ganske naturlig med at jeg blir bedre. MEN, jeg pleier alltid å sette opp noen kaffeavtaler eller småbesøk, så jeg får prøvd meg litt.

Det får stort sett alltid godt utslag og jeg kommer hjem med litt mer innput, glede og ikke minst, ønske om å sosialisere meg mer.



Jobb og andre aktiviteter er livsviktige for meg. Å føle meg nyttig for noen og få bekreftelse på at jeg gjør noe bra gir en enorm mestringsfølelse.

Ofte kan jeg være på vei ned i en dal, men allikevel si ja til å jobbe en dag i barnehagen. Når jeg kommer hjem har jeg det veldig fint med meg selv og har klart å komme meg opp igjen helt på egenhånd. Rett og slett fordi jeg opplever mestring og blir minnet på at jeg kan.



Kanskje høres dette veldig lett ut, men det er ikke alltid det. Håper allikevel det kan være til hjelp og inspirasjon for noen der ute. Kanskje du kan se på det som en utfordring?

Ønsker alle en fortsatt fint søndag!

3 kommentarer

Liv Marit G.Andreassen

03.03.2014 kl.11:14

Tusen takk for at du kommenterer. Det er alltid like stas ❤

Frk. M

08.03.2014 kl.20:11

Hei! Nå har jeg kikket litt rundt på bloggen din. Jeg er selv bipolar og synes det er flott at du skriver om dette tema. Veldig fin blogg :) Og gratulerer med at du har gitt ut en bok :) Jeg er imponert. Ha en fin helg :)

Nina Emilies blogg

17.03.2014 kl.11:02

Frk. M: Tusen takk for hyggelig tilbakemelding :) Ønsker deg en fin uke <3

Skriv en ny kommentar

Nina Emilies blogg

25, Asker

Velkommen til bloggen min! Som 19åring fikk jeg diagnosen Bipolar lidelse som jeg jobber med å lære meg å leve med. Jeg ønsker å dele den reisen med dere. Oppturer, nedturer, innleggelser og tanker. Du er hjertelig velkommen til å kommentere og stille spørsmål til hva enn det måtte være :) Dette er ærlig og nakent, og jeg ber deg lese med respekt. //KONTAKT: tankekjor@gmail.com

Follow on Bloglovin
hits