Tankene rundt

Som du kanskje har ftt med deg, ligger mitt frste debattinnlegg ute p forsiden til Aftenposten.no n. Du finner det ved TRYKKE HER.Her kommer en oppflging av innlegget.


Jeg hadde et lite dilemma da jeg ble spurt om skrive innlegget til Aftenposten. Mange der ute kritiserer helsevesenet for mye forskjellig og derfor har jeg hele tiden vrt veldig opptatt av kun snakke godt om mine opplevelser i psykiatrien og heller unng snakke om de mindre positive. De viktige sakene blir belyst p andre mter.

Da det n allikevel har vrt s mye fokus p medisinering, og spesielt antidepressiva, flte jeg at det kunne passe inn fortelle min historie rundt det. Jeg vet at jeg ikke er alene om en slik opplevelse og jeg vet at det kan vre vanskelig for mange snakke om. Personlig er dette en del av min fortid som jeg har lagt bak meg, og som jeg skriver i innlegget s har jeg det mye bedre n som jeg kun str p et medikament.

Denne viktige tilbakemeldingen fikk jeg igr kveld etter publiseringen.

"Om det er noe jeg savner i debattinnlegget, er det mer din flelsesmessige opplevelse av bli medisinert med for mye og n, hvor du opplever fungere bra med noe."


Da jeg gikk p antidepressiva gikk jeg ogs p videregende. Jeg m innrmme at jeg ikke husker s alt for mye av den tiden annet enn at jeg var hyppig innlagt, mye deprimert og slet veldig med konsentrasjonen. Jeg forandret meg veldig p de tre rene og mot slutten kjente jeg meg selv nesten ikke igjen.

Jeg tror ikke det kun var antidepressivaen som gjorde meg s forandret, men den var nok med spille inn. Jeg var ogs i en ganske ustabil behandling, med mye psykologbytter, i tillegg til de hyppige innleggelsene.

N som jeg kun str p et medikament (stemningsstabiliserende mot bipolar lidelse) lever jeg et stabilt og godt liv. Jeg begynte finne tilbake til meg selv i 2011 da jeg fikk en dyktig behandler og fikk trappet ned p alle pillene.

De siste tre rene har jeg kun hatt 2-4 innleggelser per r, og varigheten forkortes litt etter litt. Jeg har kjpt meg leilighet, har samboer, jobber og holder foredrag. I tillegg kjenner jeg meg selv veldig godt og vet nr jeg m sette inn litt ekstra tiltak for holde meg p bena(se linker nederst i innlegget). I tillegg kan jeg snakke om fortiden min uten at det plager meg s veldig mye.

Jeg tror at et godt og stabilt behandlingsopplegg, sammen med jobb, stabilt bo og en organisert hverdag har like mye si som denne ene medisinen jeg tar.

Det er viktig for meg pressisere igjen at jeg ikke er imot antidepressiva som medikament, men en overforbruk og uten god nok oppflging. Jeg vet at mange har god effekt av antidepressiva og det er kjempefint at det kan vre til nytte, men overforbruken og det sterke kningen er det som skremmer meg.



I disse innleggene har jeg skrevet litt om mine tiltak for holde meg stabil.

" vre i balanse"

"Kriseplan for etter stressperioden" (her er det mange forslag)

" skape balanse"

8 kommentarer

Ninaaaaa

18.07.2014 kl.15:29

❤️ Du er god❤️ Haha er det bildet med macen fra da vi loka p det lille bordet utenfor rommene i 2010? ❤️Jeg som har tatt det? ❤️ Love ju

Nina Emilies blogg

25.07.2014 kl.16:38

Ninaaaaa: Ja, det er du som er den flinke fotografen, Ninus <3

Mie

30.07.2014 kl.06:58

GRATULERER MED DAGEN!!!!!

Emma

18.12.2014 kl.17:33

hei Nina! Jeg har fulgt bloggen din lenge og har 3 nre venner som sliter mye psykisk. En av dem ble lagt inn n p akuttpsykiatrisk p tvang, s jeg har nylig lest gjennom arkivet ditt en hang til... Takk for alt du deler! Jeg har et litt teit sprsml, ble bare veldig nysgjerrig. Har du noen gang ftt noen venner eller blitt kjent med noen under innleggelse (andre pasienter) som du har kontakt med n? Veldig interessant lesing, jeg studerer medisin for bli psykiater og heier veldig p deg:)

Nina Emilies blogg

23.12.2014 kl.12:00

Emma: Hei Emma! Tusen takk for det :) Jeg har ftt et par venner og en del bekjente ved innleggelse, ja. Men mine venner fra "utsiden" vil alltid vre mine beste venner. Det blir jo et lite milj der inne, s man blir litt tvunget til bli kjent og mange er flinke til ta initiativ til hyggelige aktiviteter. De fleste har jo en innstilling om at man m gjre det beste ut av situasjonen. Det br ogs nevnes at jeg har ftt venner der inne som kanskje ikke har vrt s sunne for meg. Vi har trukket hverandre ned. Det har jeg ikke sett fr i ettertid, men jeg ser det n og er veldig glad for at avdelingen splittet oss, selvom jeg var veldig sint for det da.

10.02.2016 kl.19:59

N skal jeg stille et skikkelig dumt sprsml (selv om sdanne egentlig ikke finnes):

Hvorfor i all verden flyttet du s mye rundt i lpet av behandlingen, og i tillegg over en spass kort periode? Vil absolutt ikke anbefale noen flytte fra en behandler mitt i et opplegg, med mindre man absolutt m. Det er da krevende nok bli tvunget til skifte behandler selv om man bor p ett sted pga at de skifter jobb osv.

Lille meg

10.02.2016 kl.20:04

N skal jeg stille et skikkelig dumt sprsml (selv om sdanne egentlig ikke finnes):

Hvorfor i all verden flyttet du s mye rundt midt i behandlingen, og ogs over en spass kort periode? Vil absolutt ikke anbefale noen flytte midt i et behandlingsopplegg, med mindre man faktisk er helt ndt. Det er da krevende nok mtte skifte behandler selv om man bor p ett sted fordi de slutter i jobben osv.

Nina Emilies blogg

10.02.2016 kl.20:55

Lille meg: Helt enig med deg, dumme sprsml finnes ikke! Jeg vil heller ikke anbefale det til noen, men det er som du sier - noen ganger har man ikke noe valg.

Skriv en ny kommentar

Nina Emilies blogg

25, Asker

Velkommen til bloggen min! Som 19ring fikk jeg diagnosen Bipolar lidelse som jeg jobber med lre meg leve med. Jeg nsker dele den reisen med dere. Oppturer, nedturer, innleggelser og tanker. Du er hjertelig velkommen til kommentere og stille sprsml til hva enn det mtte vre :) Dette er rlig og nakent, og jeg ber deg lese med respekt. //KONTAKT: tankekjor@gmail.com

Follow on Bloglovin
hits