Jeg har lært mye gjennom dagene på mestringskurset til Bipolarforeningen i september (les mer om Bipolarforeningen HER).

En av de kuleste tingene jeg har kommet over er to metaforer til livet, som jeg tenkte jeg skulle dele med dere nå.

1. Livet er som et blomsterbed

Du kan så alt du vil der og luke ut ugresset. Det du luker ut kan du legge i en komposthaug og lagre til senere dersom det trengs.

Jeg tenker det gjenspeiler en måte jeg ønsker å både tenke og være på. Jeg skriver blant annet en “positivt-bok” som du kan lese mer om ved å trykke HER. Kanskje det blir litt i samme gate?

Foto: Colourbox

2. “Det er som å ha en rik onkel i Amerika”

Mange med Bipolar lidelse får ofte høre at de har så mange ressurser. Det er fint og flott og forsåvidt sant det, men i depressive faser er de nærmest ikke-eksisterende for de fleste. En på mestringskurset sammenliknet det med å ha en rik onkel i Amerika. Selvom du vet at du kommer til å arve en god haug med penger så kan du ikke shoppe før du har pengene på konto.

Litt det samme er det med oss når vi er deprimerte. Vi vet at ressursene er der, men vi må finne tilbake energien vår før vi klarer å ta dem i bruk.

Hva tenker du om disse metaforene? Har du noen andre gode metaforer som kan bli brukt i denne sammenhengen?