Cannabisdiskusjonen
I episoden av Oljebarna er det Silje (23) som får mest oppmerksomhet. Hun er norsk og har flyttet til Amsterdam for å kunne røyke lovlig Cannabis. Jeg skjønner veldig godt at det blir diskusjoner av det, og det var veldig forventet at episoden ble sett av så mange på grunn av henne. Det er jo så delte meninger i den debatten. Ingen sure miner herfra, jeg har full forståelse for det, og jeg er takknemlig for at jeg får så fine tilbakemeldinger.
Men jeg vil veldig gjerne uttale meg om saken. Det engasjerer selvfølgelig meg og!
Jeg skal ikke gå inn på debatten på samme måte, men jeg har tenkt mye på fremstillingen av Cannabis i episoden. Jeg synes det var fint at jenta er såpass oppegående som hun er, men dessverre tror jeg hun kan treffe litt feil målgruppe. Jeg er redd for at budskapet hennes om Cannabis kan treffe mange unge. Mange unge som sitter hjemme på rommet sitt og kanskje sliter med angst, depresjon eller andre psykiske plager.
Kanskje de ikke tør å snakke med noen. Kanskje det har vedvart en stund uten at noen har plukket opp signalene. Kanskje ser noen episoden og tenker "yes! Endelig noe jeg kan gjøre på egenhånd for å fikse problemene, uten at noen merker det" eller "Det hjalp henne, da hjelper det nok meg og" eller noe annet i den duren. Det bekymrer meg. Det ser jo så lett ut for henne!
Samtidig sier hun noe om at det er både vanskeligere og farligere å skaffe det ulovlig i Norge, men når det frem på samme måte? Velger vi ikke litt hva vi vil høre, og ikke?
// http://whitepaperquotes.tumblr.com
Jeg forstår at mange er redde for både helsevesenet og medisiner. Det er nytt og ukjent. Hva møter jeg? Hva skjer, og hvordan tar jeg kontakt? Som jeg også sier i episoden er jeg veldig takknemlig for hjelpen jeg har fått. Silje nevner at hun har prøvd flere ulike medisiner, uten hell. Jeg måtte også prøve noen ulike medikamenter før jeg fant det som hjalp best for meg. Men jeg fikk både hjelp og veiledning gjennom det og fant til slutt noe som har hjulpet meg til et mer stabilt liv.
Ikke alle trenger medisiner for å bli friske. Mange klarer seg kun med psykologhjelp. Og om du må prøve medisiner, så er det ikke nødvendigvis sånn at du trenger å prøve mange, eller oppleve det som Silje gjorde - å bli følelsesløs og trøtt. Uansett, prøv å oppsøke hjelp! Det er verdt et forsøk. Jeg lover.
// Ole Walter Sundlo - sundlofoto.no
Jeg har skrevet en innlegg om akkurat det å oppsøke hjelp, hva som skjer og hva du kan gjøre selv. TRYKK HER for å komme til innlegget, eller trykk på bildet under. Jeg håper dette kan hjelpe noen der ute, som kanskje vegrer seg for å oppsøke hjelp.
Jeg oppfordrer alle foreldre der ute til å snakke med ungdommene deres. Sett dere inn i, og vær obs på tegn til depresjon, angst og andre psykiske lidelser. Jeg hadde ønsket at jeg ble konfrontert av mine foreldre tidligere, men jeg skjønner også at det var vanskelig for dem å se at noe var galt. Vi blir flinke til å skjule vonde følelser i ganske tidlig alder. Spør heller en gang for mye enn en gang for lite, og ta deg tid. Det er ikke lett å spytte det ut. Det tar tid og det er vanskelig å sette ord på.
Så spør jeg Silje: Kommer problemet til å forsvinne, eller blir det bare utsatt?
Slenger til slutt med en kommentar fra en av de mange diskusjonene der ute.

Elisabeth
07.02.2015 kl.01:01
Jeg må ærlig si at jeg ble overrasket over vinklingen ift Siljes historie. Jeg skjønner veldig godt at poenget er å fremstille hennes versjon, men det skremmer meg litt hvor ukritisk journalistene stiller seg til dette. Hun nærmest reklamerer for cannabis, noe jeg synes kan være skummelt i forhold til akkurat det du også nevner...At folk kanskje tenker på dette som en enkel løsning. Jeg vet egentlig ikke nok om temaet til å diskutere så veldig mye rundt det, men jeg ble som sagt nesten litt overraska over hvor ensidig fokus det var. Man burde kanskje hentet inn noen andre synspunkter sånn at det blir lettere å forstå totalbildet? siden det er ikke bare å røyke også forsvinner problemene. Kanskje fungerer det for noen, slik annen behandling også fungerer for noen, men ikke alle. Uansett, tommel opp for kommentaren hentet fra kommentarfeltet.
Tusen takk for en kjempefin blogg! Du er virkelig kjempetøff som tør å stå fram med det du sliter med. Stå på flotte du!
Sky
09.02.2015 kl.02:58
Nina Emilies blogg
09.02.2015 kl.21:10
Nina Emilies blogg
09.02.2015 kl.22:25
Det jeg mener er at hvis hun røyker når hun kjenner seg stressa og ikke lærer seg å jobbe vekk problemet, så blir det vel ikke borte heller? Det kommer jo igjen etter en stund, og da må hun ta seg en ny joint da?
Sky
09.02.2015 kl.22:42
Jeg kan forstå at ikke alle orker denne kampen for å kunne leve litt normalt. Hadde det ikke vært for mamma så hadde jeg ikke klart det selv.
Nina Emilies blogg
09.02.2015 kl.23:12
Trude
04.05.2015 kl.16:37
Nina Emilies blogg
17.05.2015 kl.15:16