Cannabisdiskusjonen

I episoden av Oljebarna er det Silje (23) som fr mest oppmerksomhet. Hun er norsk og har flyttet til Amsterdam for kunne ryke lovlig Cannabis. Jeg skjnner veldig godt at det blir diskusjoner av det, og det var veldig forventet at episoden ble sett av s mange p grunn av henne. Det er jo s delte meninger i den debatten. Ingen sure miner herfra, jeg har full forstelse for det, og jeg er takknemlig for at jeg fr s fine tilbakemeldinger.

Men jeg vil veldig gjerne uttale meg om saken. Det engasjerer selvflgelig meg og!

Jeg skal ikke g inn p debatten p samme mte, men jeg har tenkt mye p fremstillingen av Cannabis i episoden. Jeg synes det var fint at jenta er spass oppegende som hun er, men dessverre tror jeg hun kan treffe litt feil mlgruppe. Jeg er redd for at budskapet hennes om Cannabis kan treffe mange unge. Mange unge som sitter hjemme p rommet sitt og kanskje sliter med angst, depresjon eller andre psykiske plager.

Kanskje de ikke tr snakke med noen. Kanskje det har vedvart en stund uten at noen har plukket opp signalene. Kanskje ser noen episoden og tenker "yes! Endelig noe jeg kan gjre p egenhnd for fikse problemene, uten at noen merker det" eller "Det hjalp henne, da hjelper det nok meg og" eller noe annet i den duren. Det bekymrer meg. Det ser jo s lett ut for henne!

Samtidig sier hun noe om at det er bde vanskeligere og farligere skaffe det ulovlig i Norge, men nr det frem p samme mte? Velger vi ikke litt hva vi vil hre, og ikke?


// http://whitepaperquotes.tumblr.com

Jeg forstr at mange er redde for bde helsevesenet og medisiner. Det er nytt og ukjent. Hva mter jeg? Hva skjer, og hvordan tar jeg kontakt? Som jeg ogs sier i episoden er jeg veldig takknemlig for hjelpen jeg har ftt. Silje nevner at hun har prvd flere ulike medisiner, uten hell. Jeg mtte ogs prve noen ulike medikamenter fr jeg fant det som hjalp best for meg. Men jeg fikk bde hjelp og veiledning gjennom det og fant til slutt noe som har hjulpet meg til et mer stabilt liv.

Ikke alle trenger medisiner for bli friske. Mange klarer seg kun med psykologhjelp. Og om du m prve medisiner, s er det ikke ndvendigvis snn at du trenger prve mange, eller oppleve det som Silje gjorde - bli flelsesls og trtt. Uansett, prv oppske hjelp! Det er verdt et forsk. Jeg lover.


// Ole Walter Sundlo - sundlofoto.no

Jeg har skrevet en innlegg om akkurat det oppske hjelp, hva som skjer og hva du kan gjre selv. TRYKK HER for komme til innlegget, eller trykk p bildet under. Jeg hper dette kan hjelpe noen der ute, som kanskje vegrer seg for oppske hjelp.



Jeg oppfordrer alle foreldre der ute til snakke med ungdommene deres. Sett dere inn i, og vr obs p tegn til depresjon, angst og andre psykiske lidelser. Jeg hadde nsket at jeg ble konfrontert av mine foreldre tidligere, men jeg skjnner ogs at det var vanskelig for dem se at noe var galt. Vi blir flinke til skjule vonde flelser i ganske tidlig alder. Spr heller en gang for mye enn en gang for lite, og ta deg tid. Det er ikke lett spytte det ut. Det tar tid og det er vanskelig sette ord p.

S spr jeg Silje: Kommer problemet til forsvinne, eller blir det bare utsatt?





Slenger til slutt med en kommentar fra en av de mange diskusjonene der ute.



8 kommentarer

Elisabeth

07.02.2015 kl.01:01

Flott innlegg!

Jeg m rlig si at jeg ble overrasket over vinklingen ift Siljes historie. Jeg skjnner veldig godt at poenget er fremstille hennes versjon, men det skremmer meg litt hvor ukritisk journalistene stiller seg til dette. Hun nrmest reklamerer for cannabis, noe jeg synes kan vre skummelt i forhold til akkurat det du ogs nevner...At folk kanskje tenker p dette som en enkel lsning. Jeg vet egentlig ikke nok om temaet til diskutere s veldig mye rundt det, men jeg ble som sagt nesten litt overraska over hvor ensidig fokus det var. Man burde kanskje hentet inn noen andre synspunkter snn at det blir lettere forst totalbildet? siden det er ikke bare ryke ogs forsvinner problemene. Kanskje fungerer det for noen, slik annen behandling ogs fungerer for noen, men ikke alle. Uansett, tommel opp for kommentaren hentet fra kommentarfeltet.

Tusen takk for en kjempefin blogg! Du er virkelig kjempetff som tr st fram med det du sliter med. St p flotte du!

Sky

09.02.2015 kl.02:58

Jeg synes dere begge (og eieren av kommentaren i slutten av innlegget) har et utrolig snevert syn p dette. Hvorfor er du den eneste som konfronterer problemene dine? Jeg gr ut i fra at du gr p medisiner til daglig for holde sykdommen din i sjakk. Hva er forskjellen p ryke og ta piller? Kan ikke hun ogs konfrontere og takle sine problemer selv om hun ryker? Det er jo ikke noe forskjell p det og andre medisiner s lenge de virker og folk kan ha et realtivt normalt liv. Og hvis dere ikke er klar over det s hjelper ikke all medisin alle. Jeg har ADHD. Jeg har prvd alle medisinene bortsett fra dexedrine som er ren amfetamin. Ingenting fungerer for meg og jeg har ikke lyst til prve dexedrine. Betyr det at jeg ikke skal f hjelp da? Psykologen sa jeg ikke fikk g dit lengre etter jeg fikk diagnosen. S n nr ingen av medisinene fungerer s skal jeg bare takle alt selv da? Eller bare prve ut alle medisiner som jeg ikke har testet bare for teste de? Jeg kunne bare f tatt en joint nr ting blir for mye for meg, det fungerer. Men neeeei, det er mye morsommere bli sendt fram og tilbake mellom leger psykologer og samle resepter p dritt som ikke fungerer. Jeg er relativt oppegende, jeg studerer p hyskole og har gode karakterer. Men jeg har ADHD og har mtt endel hindringer og assholes gjennom livet som ikke har gjort ting s enkelt alltid. Jeg var 14 r frste gang jeg ble spurt av legen om jeg ville prve lykkepille. Da hadde jeg ikke blitt henvist til psykolog engang frst! Nr jeg frst ble henvist til psykolog s fikk jeg avslag! Tre ganger!! Jeg har prvd i over 10 jvla r f hjelp! Det gikk tydeligvis kjempefint for deg. Og det er supert! Det er mange som fr hjelpen de trenger av helsevesenet i Norge og flott er det. Men det finnes faktiskt endel folk som ikke fr det, eller det finnes ikke tilstrekkelig med tilbud. Betyr det at de som finner andre lsninger p egenhnd for kunne opprettholde et normalt liv, betyr det at man konfronterer problemene sine noe mindre? Hva faen skal man gjre da? Legge seg ned d? Som hun over her skriver: siden det er ikke bare ryke ogs forsvinner problemene. Nei, ingen har vel psttt det. Det er heller ikke bare ta en pille s slutter man vre bipolar.

Nina Emilies blogg

09.02.2015 kl.21:10

Elisabeth: Tusen takk for det, Elisabeth! :) Jeg skulle nske de sa noe mer om hvilken annen type behandling hun fr, evnt. ikke fr. Jeg tenker at cannabis alene ikke ndvendigvis lser noe. Sier tusen takk for at du deler tankene dine og kommenterer her. Det setter jeg veldig stor pris p :) Takk!

Nina Emilies blogg

09.02.2015 kl.22:25

Sky: Hei! Takk for dine synspunkter. Det du skriver er interessant, men jeg tror ikke vi oppfatter det helt p samme mte. Jeg aksepterer at vi har ulikt syn p det og det er fint at du har funnet noe som hjelper for deg. Det er veldig synd hre at de nsket sette deg p antidepressiva FR psykoterapi! Det er snt som provoserer meg veldig. Det som ikke kommer frem i episoden er om hun i det hele tatt fr noen annen form for behandling. Det er absolutt ikke bare ta en pille for kurere bipolar lidelse. Det krever mye annet ogs! Jeg tar en stemningsstabiliserende medisin en gang om dagen, til fast tid. Ikke ndvendigvis nr jeg blir urolig eller kjenner meg deprimert. Da m jeg heller kjenne p det vonde og jobbe meg gjennom det. Medisinen min hjelper meg slik at mine episoder blir svakere, ikke borte. Allikevel er det vanskelig si hvor mye den ene pillen har hjulpet meg, kontra innleggelser, samtaleterapi, psykoedukasjon (opplring/kurs), mestringsopplevelser, aktiviteter, jobb og foredrag. Jeg tror alt jeg gjr praktisk for bli friskere har mer si enn den ene pilla jeg tar. Skulle nske de sa noe som det nr det gjelder Silje, men siden det ikke blir nevnt noen annen form for for behandling antar jeg at det ikke er noen?

Det jeg mener er at hvis hun ryker nr hun kjenner seg stressa og ikke lrer seg jobbe vekk problemet, s blir det vel ikke borte heller? Det kommer jo igjen etter en stund, og da m hun ta seg en ny joint da?

Sky

09.02.2015 kl.22:42

ok, jeg skjnner hva du mener n. Og jeg er helt enig med deg! Jeg ryker ikke selv lengre, men det fikk meg gjennom noen tunge tider som jeg faktisk ikke vet om jeg hadde overlevd uten. Det er et utrolig nederlag bli avvist nr man endelig moter seg opp til fortelle noen om alt det jvlige som har skjedd. Tre ganger har jeg ftt beskjed av psykologen jeg gikk til at n ntte jeg finne noen andre for n var utredningen ferdig. Og dit fikk jeg ikke komme fr jeg opplevde bli forskt voldtatt av 4 menn. Hadde jeg ikke tilfeldigvis plukket ut verdens mest empatiske og fantastiske lege ut i fra fastlegelisten, s hadde jeg ikke vrt der jeg er i dag. Men det er kun s mye hun fr gjort. Jeg har selv, med hjelp fra mine noen av mine nrmere, klart grava meg ut av det deprimerte selvmedlidenhetshullet jeg satt i.

Jeg kan forst at ikke alle orker denne kampen for kunne leve litt normalt. Hadde det ikke vrt for mamma s hadde jeg ikke klart det selv.

Nina Emilies blogg

09.02.2015 kl.23:12

Sky: Der ser du! Det jeg tolker ut i fra det du skriver, er at du tok tak i problemene (og fikk hjelp av legen og prrende til ta tak i dem) og har blitt bedre? Det var akkurat det jeg ville frem til! Ha en god natt og god uke videre. Takk for engasjement p bloggen! Jeg setter pris p en god diskusjon og ogs tilbakemeldinger av ulikt slag. S takk :)

Trude

04.05.2015 kl.16:37

Har du prvd cannabis da? Ryker du vanlig ryk?

Nina Emilies blogg

17.05.2015 kl.15:16

Trude: Jeg er veldig glad for at jeg aldri har prvd det, for jeg vet at jeg mest sansynlig hadde ftt en ganske sterk reaksjon av det ettersom jeg har diagnosen jeg har. Ja, har ryket vanlig ryk i mange r, men har slutta n.

Skriv en ny kommentar

Nina Emilies blogg

25, Asker

Velkommen til bloggen min! Som 19ring fikk jeg diagnosen Bipolar lidelse som jeg jobber med lre meg leve med. Jeg nsker dele den reisen med dere. Oppturer, nedturer, innleggelser og tanker. Du er hjertelig velkommen til kommentere og stille sprsml til hva enn det mtte vre :) Dette er rlig og nakent, og jeg ber deg lese med respekt. //KONTAKT: tankekjor@gmail.com

Follow on Bloglovin
hits