Cannabisdiskusjonen (Tanker, tull og litt alvor!)

Cannabisdiskusjonen

I episoden av Oljebarna er det Silje (23) som f�r mest oppmerksomhet. Hun er norsk og har flyttet til Amsterdam for � kunne r�yke lovlig Cannabis. Jeg skj�nner veldig godt at det blir diskusjoner av det, og det var veldig forventet at episoden ble sett av s� mange p� grunn av henne. Det er jo s� delte meninger i den debatten. Ingen sure miner herfra, jeg har full forst�else for det, og jeg er takknemlig for at jeg f�r s� fine tilbakemeldinger.

Men jeg vil veldig gjerne uttale meg om saken. Det engasjerer selvf�lgelig meg og!

Jeg skal ikke g� inn p� debatten p� samme m�te, men jeg har tenkt mye p� fremstillingen av Cannabis i episoden. Jeg synes det var fint at jenta er s�pass oppeg�ende som hun er, men dessverre tror jeg hun kan treffe litt feil m�lgruppe. Jeg er redd for at budskapet hennes om Cannabis kan treffe mange unge. Mange unge som sitter hjemme p� rommet sitt og kanskje sliter med angst, depresjon eller andre psykiske plager.

Kanskje de ikke t�r � snakke med noen. Kanskje det har vedvart en stund uten at noen har plukket opp signalene. Kanskje ser noen episoden og tenker "yes! Endelig noe jeg kan gj�re p� egenh�nd for � fikse problemene, uten at noen merker det" eller "Det hjalp henne, da hjelper det nok meg og" eller noe annet i den duren. Det bekymrer meg. Det ser jo s� lett ut for henne!

Samtidig sier hun noe om at det er b�de vanskeligere og farligere � skaffe det ulovlig i Norge, men n�r det frem p� samme m�te? Velger vi ikke litt hva vi vil h�re, og ikke?

// http://whitepaperquotes.tumblr.com

Jeg forst�r at mange er redde for b�de helsevesenet og medisiner. Det er nytt og ukjent. Hva m�ter jeg? Hva skjer, og hvordan tar jeg kontakt? Som jeg ogs� sier i episoden er jeg veldig takknemlig for hjelpen jeg har f�tt. Silje nevner at hun har pr�vd flere ulike medisiner, uten hell. Jeg m�tte ogs� pr�ve noen ulike medikamenter f�r jeg fant det som hjalp best for meg. Men jeg fikk b�de hjelp og veiledning gjennom det og fant til slutt noe som har hjulpet meg til et mer stabilt liv.

Ikke alle trenger medisiner for � bli friske. Mange klarer seg kun med psykologhjelp. Og om du m� pr�ve medisiner, s� er det ikke n�dvendigvis s�nn at du trenger � pr�ve mange, eller oppleve det som Silje gjorde - � bli f�lelsesl�s og tr�tt. Uansett, pr�v � opps�ke hjelp! Det er verdt et fors�k. Jeg lover.

// Ole Walter Sundlo - sundlofoto.no

Jeg har skrevet en innlegg om akkurat det � opps�ke hjelp, hva som skjer og hva du kan gj�re selv. TRYKK HER for � komme til innlegget, eller trykk p� bildet under. Jeg h�per dette kan hjelpe noen der ute, som kanskje vegrer seg for � opps�ke hjelp.

Jeg oppfordrer alle foreldre der ute til � snakke med ungdommene deres. Sett dere inn i, og v�r obs p� tegn til depresjon, angst og andre psykiske lidelser. Jeg hadde �nsket at jeg ble konfrontert av mine foreldre tidligere, men jeg skj�nner ogs� at det var vanskelig for dem � se at noe var galt. Vi blir flinke til � skjule vonde f�lelser i ganske tidlig alder. Sp�r heller en gang for mye enn en gang for lite, og ta deg tid. Det er ikke lett � spytte det ut. Det tar tid og det er vanskelig � sette ord p�.

S� sp�r jeg Silje: Kommer problemet til � forsvinne, eller blir det bare utsatt?

Slenger til slutt med en kommentar fra en av de mange diskusjonene der ute.

8 kommentarer

Elisabeth

07.02.2015 kl.01:01

Flott innlegg!

Jeg m� �rlig si at jeg ble overrasket over vinklingen ift Siljes historie. Jeg skj�nner veldig godt at poenget er � fremstille hennes versjon, men det skremmer meg litt hvor ukritisk journalistene stiller seg til dette. Hun n�rmest reklamerer for cannabis, noe jeg synes kan v�re skummelt i forhold til akkurat det du ogs� nevner...At folk kanskje tenker p� dette som en enkel l�sning. Jeg vet egentlig ikke nok om temaet til � diskutere s� veldig mye rundt det, men jeg ble som sagt nesten litt overraska over hvor ensidig fokus det var. Man burde kanskje hentet inn noen andre synspunkter s�nn at det blir lettere � forst� totalbildet? siden det er ikke bare � r�yke ogs� forsvinner problemene. Kanskje fungerer det for noen, slik annen behandling ogs� fungerer for noen, men ikke alle. Uansett, tommel opp for kommentaren hentet fra kommentarfeltet.

Tusen takk for en kjempefin blogg! Du er virkelig kjempet�ff som t�r � st� fram med det du sliter med. St� p� flotte du!

Sky

09.02.2015 kl.02:58

Jeg synes dere begge (og eieren av kommentaren i slutten av innlegget) har et utrolig snevert syn p� dette. Hvorfor er du den eneste som konfronterer problemene dine? Jeg g�r ut i fra at du g�r p� medisiner til daglig for � holde sykdommen din i sjakk. Hva er forskjellen p� � r�yke og � ta piller? Kan ikke hun ogs� konfrontere og takle sine problemer selv om hun r�yker? Det er jo ikke noe forskjell p� det og andre medisiner s� lenge de virker og folk kan ha et realtivt normalt liv. Og hvis dere ikke er klar over det s� hjelper ikke all medisin alle. Jeg har ADHD. Jeg har pr�vd alle medisinene bortsett fra dexedrine som er ren amfetamin. Ingenting fungerer for meg og jeg har ikke lyst til � pr�ve dexedrine. Betyr det at jeg ikke skal f� hjelp da? Psykologen sa jeg ikke fikk g� dit lengre etter jeg fikk diagnosen. S� n� n�r ingen av medisinene fungerer s� skal jeg bare takle alt selv da? Eller bare pr�ve ut alle medisiner som jeg ikke har testet bare for � teste de? Jeg kunne bare f� tatt en joint n�r ting blir for mye for meg, det fungerer. Men neeeei, det er mye morsommere � bli sendt fram og tilbake mellom leger � psykologer og samle resepter p� dritt som ikke fungerer. Jeg er relativt oppeg�ende, jeg studerer p� h�yskole og har gode karakterer. Men jeg har ADHD og har m�tt endel hindringer og assholes gjennom livet som ikke har gjort ting s� enkelt alltid. Jeg var 14 �r f�rste gang jeg ble spurt av legen om jeg ville pr�ve lykkepille. Da hadde jeg ikke blitt henvist til psykolog engang f�rst! N�r jeg f�rst ble henvist til psykolog s� fikk jeg avslag! Tre ganger!! Jeg har pr�vd i over 10 j�vla �r � f� hjelp! Det gikk tydeligvis kjempefint for deg. Og det er supert! Det er mange som f�r hjelpen de trenger av helsevesenet i Norge og flott er det. Men det finnes faktiskt endel folk som ikke f�r det, eller det finnes ikke tilstrekkelig med tilbud. Betyr det at de som finner andre l�sninger p� egenh�nd for � kunne opprettholde et normalt liv, betyr det at man konfronterer problemene sine noe mindre? Hva faen skal man gj�re da? Legge seg ned � d�? Som hun over her skriver: siden det er ikke bare � r�yke ogs� forsvinner problemene. Nei, ingen har vel p�st�tt det. Det er heller ikke bare � ta en pille s� slutter man � v�re bipolar.

Nina Emilies blogg

09.02.2015 kl.21:10

Elisabeth: Tusen takk for det, Elisabeth! :) Jeg skulle �nske de sa noe mer om hvilken annen type behandling hun f�r, evnt. ikke f�r. Jeg tenker at cannabis alene ikke n�dvendigvis l�ser noe. Sier tusen takk for at du deler tankene dine og kommenterer her. Det setter jeg veldig stor pris p� :) Takk!

Nina Emilies blogg

09.02.2015 kl.22:25

Sky: Hei! Takk for dine synspunkter. Det du skriver er interessant, men jeg tror ikke vi oppfatter det helt p� samme m�te. Jeg aksepterer at vi har ulikt syn p� det og det er fint at du har funnet noe som hjelper for deg. Det er veldig synd � h�re at de �nsket � sette deg p� antidepressiva F�R psykoterapi! Det er s�nt som provoserer meg veldig. Det som ikke kommer frem i episoden er om hun i det hele tatt f�r noen annen form for behandling. Det er absolutt ikke bare � ta en pille for � kurere bipolar lidelse. Det krever mye annet ogs�! Jeg tar en stemningsstabiliserende medisin en gang om dagen, til fast tid. Ikke n�dvendigvis n�r jeg blir urolig eller kjenner meg deprimert. Da m� jeg heller kjenne p� det vonde og jobbe meg gjennom det. Medisinen min hjelper meg slik at mine episoder blir svakere, ikke borte. Allikevel er det vanskelig � si hvor mye den ene pillen har hjulpet meg, kontra innleggelser, samtaleterapi, psykoedukasjon (oppl�ring/kurs), mestringsopplevelser, aktiviteter, jobb og foredrag. Jeg tror alt jeg gj�r praktisk for � bli friskere har mer � si enn den ene pilla jeg tar. Skulle �nske de sa noe som det n�r det gjelder Silje, men siden det ikke blir nevnt noen annen form for for behandling antar jeg at det ikke er noen?

Det jeg mener er at hvis hun r�yker n�r hun kjenner seg stressa og ikke l�rer seg � jobbe vekk problemet, s� blir det vel ikke borte heller? Det kommer jo igjen etter en stund, og da m� hun ta seg en ny joint da?

Sky

09.02.2015 kl.22:42

ok, jeg skj�nner hva du mener n�. Og jeg er helt enig med deg! Jeg r�yker ikke selv lengre, men det fikk meg gjennom noen tunge tider som jeg faktisk ikke vet om jeg hadde overlevd uten. Det er et utrolig nederlag � bli avvist n�r man endelig moter seg opp til � fortelle noen om alt det j�vlige som har skjedd. Tre ganger har jeg f�tt beskjed av psykologen jeg gikk til at n� n�tte jeg finne noen andre for n� var utredningen ferdig. Og dit fikk jeg ikke komme f�r jeg opplevde � bli fors�kt voldtatt av 4 menn. Hadde jeg ikke tilfeldigvis plukket ut verdens mest empatiske og fantastiske lege ut i fra fastlegelisten, s� hadde jeg ikke v�rt der jeg er i dag. Men det er kun s� mye hun f�r gjort. Jeg har selv, med hjelp fra mine noen av mine n�rmere, klart � grava meg ut av det deprimerte selvmedlidenhetshullet jeg satt i.

Jeg kan forst� at ikke alle orker denne kampen for � kunne leve litt normalt. Hadde det ikke v�rt for mamma s� hadde jeg ikke klart det selv.

Nina Emilies blogg

09.02.2015 kl.23:12

Sky: Der ser du! Det jeg tolker ut i fra det du skriver, er at du tok tak i problemene (og fikk hjelp av legen og p�r�rende til � ta tak i dem) og har blitt bedre? Det var akkurat det jeg ville frem til! Ha en god natt og god uke videre. Takk for engasjement p� bloggen! Jeg setter pris p� en god diskusjon og ogs� tilbakemeldinger av ulikt slag. S� takk :)

Trude

04.05.2015 kl.16:37

Har du pr�vd cannabis da? R�yker du vanlig r�yk?

Nina Emilies blogg

17.05.2015 kl.15:16

Trude: Jeg er veldig glad for at jeg aldri har pr�vd det, for jeg vet at jeg mest sansynlig hadde f�tt en ganske sterk reaksjon av det ettersom jeg har diagnosen jeg har. Ja, har r�yket vanlig r�yk i mange �r, men har slutta n�.