Medisiner - hva er riktig for meg?

Spørsmålet om medisiner har det (naturlig nok) vært mange mail om etter Oljebarna. Jeg må dessverre svare det samme til alle; At det er så individuelt at jeg ikke ønsker å oppgi navnet pr. mail. Jeg skal allikevel dele noen tanker og tips.


Alle reagerer ulikt på medisiner. Jeg sitter, dessverre, ikke med fasiten. Psykiater, fastlege eller behandler må kunne se hele bildet når de skriver ut medisiner. Sykdomsforløp og symptomer er viktig for valg av medikament, og både forløp og symptomer er helt individuelt. Jeg ønsker derfor ikke å være pådriver eller drive reklame for ulike medikamenter. Ikke den jeg tar i dag og ikke det jeg har prøvd tidligere.



// blingme.tumblr.com

 

Det som kanskje er det viktigste, og som jeg sier kort om i Oljebarna også, er at du må vite HVA du tar og hvorfor? Be om å få være en del av behandlingen og still spørsmål. Her er noen av spørsmålene jeg gjerne skulle visst at jeg kunne stille.

 

- Hva kan jeg forvente av effekt?

- Hvilke bivirkninger kan jeg oppleve?

- Hvordan er den generelle virkningen i dette medikamentet?

- Hvor lang tid kan det ta før jeg kan kjenne effekt, og hva hvis jeg ikke gjør det?

- Er det flere alternativer jeg kan velge, og hva er eventuelt forskjellen på dem?

- Hva vil være et naturlig andrevalg dersom dette ikke funker?

- Hvilke andre behandlingsmetoder er planlagt ved siden av?

 

Vær bevisst, still spørsmål og/eller krav til medisineringen, ikke bare takk ja og gå. Ta gjerne med deg en pårørende når det skal vurderes medisiner.

 



For min del hjalp det veldig å vite at jeg hadde flere alternativer når jeg skulle velge den ene jeg skulle ta daglig. Jeg fulgte råd fra min psykiater, men vi la også en plan på at hvis denne ikke fungerte skulle vi trappe ned på den og prøve et annet medikament. Jeg fikk vite hvordan de to ulike fungerte og hva som var forskjellen på dem, og kunne ta et første og annetvalg ut i fra det.

 

Så mitt tips er: spør og grav, men lytt til legen. Lytt til tips og råd og kanskje har du noen pårørende du kan drøfte det med før du tar valget? Og ikke minst, følg oppfølgingen i ettertid - det er det aller viktigste. Hvis det ikke er planlagt noen oppfølging, som det dessverre noen ganger ikke er, krev det. Medisiner er ganske sterkt for kroppen og ingen bør styre det alene.

 

Jeg har prøvd å trappe både opp og ned på egenhånd, som førte til sterke bivirkninger, uventede og unødvendige følelser og situasjoner som kunne vært unngått hvis jeg hadde samarbeidet med en lege.




Det er viktig med en god fastlege eller psykiater når det kommer til valg av medisiner. Dersom du ikke føler at legen din er på samme "lag" som deg, kan det være nyttig å ta det opp med han/henne. Dersom det er helt håpløst kan det kanskje være lurt å bytte, men jeg anbefaler alltid å prøve å snakke med personen først. Det er (forhåpentligvis) den fagpersonen som kjenner deg best og det kan også være veldig nyttig! Ofte har de full kontroll, men leger kan ha det med å si veldig lite, selvom de tenker noe, så spør dem hva de tenker og mener.

 

Det er din kropp, ditt liv. Krev å få være en del av det!



2 kommentarer

Drea

01.03.2015 kl.09:58

Jeg er usikker på om medisin overhodet er svaret for meg, jeg. Haha! :)

Nina Emilies blogg

01.03.2015 kl.19:16

Drea: Det er jo veldig individuelt og opp til hver enkelt ;)

Skriv en ny kommentar

Nina Emilies blogg

25, Asker

Velkommen til bloggen min! Som 19åring fikk jeg diagnosen Bipolar lidelse som jeg jobber med å lære meg å leve med. Jeg ønsker å dele den reisen med dere. Oppturer, nedturer, innleggelser og tanker. Du er hjertelig velkommen til å kommentere og stille spørsmål til hva enn det måtte være :) Dette er ærlig og nakent, og jeg ber deg lese med respekt. //KONTAKT: tankekjor@gmail.com

Follow on Bloglovin
hits