Å gå på veggen

Det har vært en stille periode og jeg har vært mye hjemme. Jo mer jeg er hjemme, jo mer fortsetter jeg å være hjemme. Plutselig føler jeg meg helt låst. At jeg ikke orker eller gidder å gjøre noe. Så blir jeg plutselig sliten og mer kranglete. 

Jeg tror alle, syk eller frisk, går på veggen av det. Det er vel heller ulikt hvor fort det skjer.

Dette skrev jeg før jul. Så kommer våren og alle kommer ut av hiene sine. Men jeg poster allikevel fordi det er viktig å huske på. Jeg vet at jeg kan oppleve dette på våren/sommeren også. En liten tur ut, en kaffekopp med en venn eller en filmkveld? Det er ikke så mye som skal til for å få tilbake hverdagsgleden.

Og husk:


 

Det er fortsatt (som alltid) mye stille her på bloggen, men jeg håper dere bruker søkefeltet i høyre kolonne til å søke dere frem til blogginnlegg med temaer dere ønsker å lese mer om.

Ha en fin uke, alle sammen!

2 kommentarer
    1. Tusen takk for at du kommenterer. Det er alltid like stas ❤ Følger deg med interesse, fra et ståsted som mor til en som sliter til tider. Du gir meg masse forståelse for hvordan hverdagen oppleves og mestres. Ikke alltid lett og kommunisere og ikke minst forstå hva som rører seg i den som står en nærme. Ser at det kanskje er lettere å åpne seg for andre enn sin mor, men til tider lider jeg også med. Heia, mye lyst å se frem til nå, ut å gå en tur. Ha en strålende dag. 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg