Happy pride

For mange er dette den viktigste uka i året. Og ikke uten grunn.

Pappa vil heller gå i prideparaden enn i 17. mai-tog. Bare han slipper å ha på seg ballkjolen sin. Jeg sa at han kan ha på seg akkurat hva han vil. For for noen er kanskje denne uka den eneste gangen i året de kan kle seg akkurat som de vil. Kanskje fordi de kjenner på et fellesskap, en aksept og en kjærlighet det er for lite av i hverdagen?

Hjemme hos oss står det et flagg på kjøkkenbordet. Det flagget blir nå en tradisjon å ha framme i pride-uka. Fordi det er viktig. Viktig for meg, viktig for samfunnet og kanskje størst; viktig for min sønn og hans generasjon. For jeg håper at det etterhvert ikke finnes båser å plassere kjærligheten i. Vi skal ikke trenge det.

Denne uka er en gylden anledning til å ta opp temaet med han etterhvert. Og kanskje hvis han selv blir forelder, så trenger han nødvendigvis å prate om det eller forklare noe for sitt barn. Fordi det er integrert i språket og i samfunnet. I mellomtiden skal hvertfall min sønn lære å inkludere alle, at alle er like mye verdt og at kjærlighet er kjærlighet uansett.

Så med dette deler jeg et fint og viktig klipp fra en serie som flere ganger har gjort meg oppmerksom på samfunnet vi lever i.

Happy pride!

http://skam.p3.no/2016/11/03/pride/

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Nina Emilies blogg

26, Asker

Velkommen til bloggen min! Som 19åring fikk jeg diagnosen Bipolar lidelse som jeg jobber med å lære meg å leve med. Jeg ønsker å dele den reisen med dere. Oppturer, nedturer, innleggelser og tanker. Du er hjertelig velkommen til å kommentere og stille spørsmål til hva enn det måtte være :) Dette er ærlig og nakent, og jeg ber deg lese med respekt. //KONTAKT: tankekjor@gmail.com

Follow on Bloglovin
hits