Da jeg fikk diagnosen Bipolar lidelse var en av mine første tanker at jeg nektet å bli diagnosen. Legge meg ned, kjenne ordentlig godt etter og definere meg som “hun syke”. Jeg ville det motsatte. Definere meg som hun sterke, modige, stae som skulle klare å finne balansen. En del av den prosessen var hvordan andre så på meg. Så de på meg som hun bipolare, hun syke, eller så de på meg som Nina med noen ekstra utfordringer for en periode? De fleste gjorde det siste. Takk til dere. Og takk til alle dere som vil være med å endre språket. For selvom dere kanskje ikke merker noe til det, så gjør vi det.
Jeg er meg og så har jeg bipolar lidelse, men den diagnosen definerer ikke meg. Jeg er ærlig og energisk og omsorgsfull, jeg er ikke bipolar.
1 kommentar
Hei
Du får gjordt mye ut av dette, godt å se noen kan sette ord på ting
Er som deg med en bipolar lidelse, jobber og føler det er bra medisin som du skriver