Mobilblogg:
I det siste har jeg sett på diagnosen min som noe utenfor meg selv. Den går ved siden av meg og noen ganger tar den tak i meg. Når jeg er svak. Den drar meg inn i noe vondt til jeg omsider klarer å bygge opp nok styrke til å rive meg løs fra den. Men ettersom jeg bygger styrke mens bipolariteten har taket på meg er det tyngre enn når jeg bygger styrke alene, uten en episode hengende over meg.
Derfor bygger jeg opp styrke nå. Nå, når jeg ikke er i noen episode. Jeg øver meg på å endre tankegangen min/tankemønsteret. Jeg leser boken jeg skrev om i forrige innlegg og jeg bygger opp en indre styrke/stemme som skal hjelpe meg å holde depresjonen på avstand.
Kanskje funker det, kanskje ikke. Det vil tiden vise. Jeg er hvertfall sterk nå. Det føles godt.
Natta søte lesere:)