Mikael Persbrandt og medisiner

For et par timer siden publiserte seher.no en artikkel om den svenske skuespilleren Mikael Persbrandt som står frem med bipolar lidelse.

Les artikkelen HER


// seher.no
 

Jeg synes det er kjempeflott at flere kjente fjes står frem med diagnosen. Det jeg ikke synes er like flott er at han kommer med en ganske bastant påstand: 

“Men om jeg bruker medisiner? Nei. Man blir så jævla trøtt av medisinene, og kan sovne hvor som helst.”

Det kan skremme mange… Ikke alle blir så trøtte av medisiner og ikke alle medisiner gjør en trøtt. For min del er det en fordel å få litt hjelp til å bli trøtt om kvelden, men dagen etter merker jeg ikke noe til det. Hver enkelt med bipolar lidelse må selvfølgelig ta sine egne valg om de ønsker å ta medisiner, eller ikke. Det er fordeler og ulemper med det meste, også medisiner.


// www.thegirlandthelion.tumblr.com

Personlig har jeg fått en helt ny hverdag med medisiner. Jeg slipper (som nevnt i artikkelen) å gå så langt ned eller så høyt opp som jeg naturlig ville gjort med diagnosen. Det har gitt meg et nytt liv og har hjulpet meg å unngå flere innleggelser.

Som sagt, ikke alle velger medisinene. Det har jeg stor respekt for, men jeg går en lysere og mer stabil fremtid i møte med medisiner.

Kriterier for en god psykolog

Jeg fikk nettopp et spennende spørsmål på Facebooksiden til bloggen (www.facebook.com/tankekjor) som jeg tenker kan være rellevant å skrive om her.


// weheartit.com/entry/83883091/explore?context_user=rosaisabella&page=4

Hva er dine kriterier for en god psykolog?

Det hele bunner i god kjemi, men her er noen ting jeg mener er ønskelig for en god behandling hos psykolog.

– At hun/han er en god lytter

– At psykologen holder det hun/han lover (f.eks. om det skal gjøres noe til neste time, ringe osv)

– At hun/han hjelper meg å få i gang praten ved å stille spørsmål

– At hun/han fortsetter å stille spørsmål gjennom samtalen

Spørsmål fra psykologen er viktig for meg, fordi det får meg til å tenke igjennom det jeg sier og hjelper meg å tenke nytt – noe jeg mener er med på å snu tankegangen min. Det hjelper ikke bare å bruke psykologen som søpplebøtte. Jeg ønsker å kunne tenke litt annerledes når jeg kommer ut fra timen hos psykologen.

 


// www.thegirlandthelion.tumlr.com

 

– Kjemien mellom psykologen og meg er, som nevnt, det viktigste. At vi tenker i samme baner og at praten går lett

– At jeg har tro på at denne psykologen kan hjelpe meg å få det bedre

– At psykologen viser at han/hun tror på at vi skal få til en endring, sammen

– At han/hun ikke bare er opptatt av statistikker, skjemaer, medisiner og diagnoser, men er i stand til å se mitt liv i en sammenheng og ikke bare i en diagnosesammenheng

– MEN, at dersom det er snakk om en diagnose; at hun/han har nok kunnskap til å kunne forklare meg hva/hvorfor osv.

– Er ærlig. F.eks. hvis hun/han ikke har nok kompetanse om noe – si det istedet for å late som (vi gjennomskuer ofte sånt ganske fort)

– At jeg føler meg trygg på psykologen og på at jeg kan si hva jeg vil, gråte, være frustrert og sint osv.

– At vi setter oss mål for behandlingen, ikke i tid, men i mål for livet mitt og mål for at jeg skal få det bedre og hva vi kan gjøre for å oppnå det

– At hun/han motiverer meg til å fortsette behandlingen dersom jeg selv mister motet

// www.blingme.tumblr.com 

 

Hovedstikkordet er god kjemi. Er ikke kjemien på plass kan det være vanskelig å komme noen vei i det hele tatt.

Les gjerne om “Hvordan bytte psykolog” – TRYKK HER

Legg gjerne til punkter i kommentarfeltet under dersom du har punkter som er viktige for deg, men som ikke står på listen over. La oss prøve å lage en god, utfyllende liste som kan være til hjelp for både psykologer og brukere.

 

Ha en fortsatt fin dag! 🙂

Kriseplan for etter-stressperioden

God morgen!

Jeg lovte dere å publisere kriseplanen min for etter-stressperioden. Den skal dere selvfølgelig få.


// weheartit.com/entry/82676244/search?context_type=search&context_user=tamara_kuzmanovic_3&query=balance

 

Kriseplan for etter-stressperioden

DET VIKTIGSTE

1. Ta medisiner mellom 20 og 21.00 

2. Som fører til at jeg blir trøtt ca. 23.00 = SOVE

3. Sett på vekkeklokke ca. 09.00 slik at jeg får nok søvn, men ikke alt for mange timer (variere ut i fra når jeg legger meg så jeg får 8-10 timer søvn)


// weheartit.com/entry/83200363

4. Vær flink til å stå opp når klokka ringer

5. Frokost

6. Prøv å ikke sove på dagen, men ta en hvil med en god bok på sofaen

7. Kjøp inn mye “småmat” som er lett å innta og ikke krever så mye tilberedning, så jeg ikke hopper over måltider, men heller spiser “litt hele tiden”

Eksempler på mat: minigulerøtter, rundstykker, frokostblanding, frukt, kjeks, pommes frites osv.

(Jeg planlegger å skrive mer om mat og meg senere)


// weheartit.com/entry/60761790/search?context_type=search&context_user=sonhosobscuros&query=Mcdonalds&sort=most_popular

 

ANDRE TILTAK

1. Koble ut, som jeg skrev om tidligere, LES HER OG HER

2. Rydde huset og gjøre det hyggelig igjen (I stressperioder prioriterer jeg ikke rydding hjemme!!)

3. Ikke lage for mange planer i løpet av en dag

4. Allikevel komme meg en liten tur ut (med noe som ikke tar for mye energi)

5. Gå en kort tur hvis jeg ikke har andre planer, for å komme meg ut litt

6. Ligge på sofaen, se på serier, og nyte det

7. La meg få lov til å slappe av

8. Unngå serier og musikk som vekker triste følelser i meg

9. Ta solarium 15-20 minutter i uka

10. Det er greit å gå i joggebukse og uten sminke! CHILL!


// weheartit.com/entry/83217163/explore?context_user=sofia_aldrete&page=4

 

ANDRE GIVENDE/KOSELIGE AKTIVITETER:

1. Invitere venner hjem på kaffe (det krever mindre energi enn å dra ut og er koseligere)

2. Skrive i og jobbe med fremtidspermen (Les om den HER

3. Jobbe med bipolarkurset/notatene

4. Lese bøkene jeg har lånt på biblioteket (Det har jeg gledet meg til!)

5. Ta fotbad og kos deg!


// weheartit.com/entry/66040226/via/dalila015?pgx=EntryNotBoxed

 

BACKUP

1. Bestille fastlegetime første dag i hvileperioden for å gjøre fastlegen min klar over at jeg nå kommer til å være i en ekstra sårbar periode – check

2. Fortelle alle rundt meg at jeg er i hvilemodus og at de ikke kan forvente så mye av meg de neste dagene – check

3. Møte opp på psykologtimer og samarbeide om denne planen – check

4. Hvis det blir for ille, ring fastlegen for å få en innleggelse (men det skal ikke skje denne gangen!)


// weheartit.com/entry/40626704/search?context_type=search&context_user=oHoodie&query=cry+quotes&sort=most_popular

 

Mange vil kanskje tenke at dette er for mange planer for en slappe-av-prosess, men mye av dette er bare påminnelser om hva jeg KAN gjøre hvis dagene skulle kjennes litt tomme og tunge.

Og ja, det er kjedelig å ta så mange hensyn til kroppen og psyken, men sånn er mitt liv, og jeg føler at jeg har funnet en middelvei som funker. Det er sunnere for meg å leve etter en konkret dagsplan enn å gi beng og havne i en episode.

Ha en god dag 🙂

Lovet kriseplan

God kveld!

Det tok litt lengre tid å skrive kriseplanen for dere enn jeg hadde trodd (+ at jeg ikke stresser med noe akkurat nå). Jeg vil ikke poste direkte planen som er skrevet til meg, det blir litt for personlig, så jeg prøver å gjøre den litt mer publikumsvennlig og det tar tid.

Jeg håper jeg rekker å gjøre den ferdig i morgen tidlig. Hvis ikke må du bare smøre deg med tolmodighet 🙂


// weheartit.com/entry/83218925/search?context_type=search&context_user=taywilson1&query=Sleep

Natta, søte mennesker!

Å skape balanse

Etter en lang, stressende periode kjenner jeg på en ro. En uventet og deilig ro. En balanse.

 

Kanskje er det stille før stormen, men det vil jeg ikke tenke. Det jeg heller vil tenke er at jeg har kommet mye lengre og at jeg klarer å håndtere både stress og hvile på en helt annen måte enn tidligere. Bank i bordet!


// weheartit.com/entry/82597197

Før:

Etter stressende perioder slet jeg med å slappe av. Jeg lagde en lang todo-list med uviktige ting som ble veldig viktig, bare for å forlenge stressperioden. Når jeg endelig stoppet opp kom depresjonen.

 

Nå:

Jeg slapper helt av, sorterer ut de uviktige tingene og kjenner på en stolthet, ro og tilfredshet over alt jeg har oppnådd den siste måneden. (Jeg skal forøvrig skrive et eget innlegg om det senere)


// blingme.tumblr.com

 

Hvorfor?

1. Tilstedeværelse.

Gjennom hele stressperioden har jeg gått til psykomotorisk fysioterapi og har øvd både der og hjemme på å være tilstede her og nå.

 

2. Balanse.

Mellom hvile og positive aktiviteter uten stress

 

3. God planlegging.

I løpet av stressperioden har jeg jobbet parallelt sammen med psykologen min om å lage en “kriseplan” som går kun på perioden etter stresset.

I tillegg har jeg forberedt meg selv og de rundt meg på at etter onsdag så skal jeg bare hvile og slappe helt av frem til mandag (idag) uten mye mobil, internett, aktiviteter og impulser. Etter det skal jeg bygge arbeidsnivået rolig opp igjen til et balansert nivå.


// girlandthelion.tumblr.com

 

4. Avstand

Jeg har bevisst styrt unna emosjonelle serier og musikk som kan vekke gamle følelser eller triste følelser i meg. Jeg prøver heller å fylle på med morsomme serier og glad musikk. Ingen vits å terge depresjonssymptomene.

Macen min har nesten ikke fått noe oppmerksomhet. Ikke internett heller. Det suger ofte opp mye tid og energi (på tullball).

I tillegg har mobilen min fått hvile i “ikke-forstyrr-modus” – som er en alt for behagelig innstilling på iPhone. Den har også fått sove i stua istedet for på rommet mitt (iPaden har blitt brukt som vekkeklokke) som har gjort at jeg har måttet finne roen i meg selv og ikke i appene på mobilen om kvelden.


// weheartit.com/entry/82963662/gallery-ios

 

Idag har jeg fått holde et innlegg fra brukerperspektiv for 250 fagarbeidere om innleggelser og medisiner. Det var utrolig spennende å få snakke til psykologer, psykiatere og miljøarbeidere!

Jeg tror jeg har funnet min greie, for jeg koser meg så innmari når jeg står på scenen. Latter fikk jeg også! Det er nok det beste 🙂

 

I morgen skal dere få lese kriseplanen min for denne stressperioden.

Nå skal jeg legge meg med en behagelig indre ro.


// weheartit.com/entry/66041157/explore?pgx=EntryNotBoxed

Jeg logger meg av

Da har jeg endelig landet i senga etter to hektiske uker. Etter 6 13-timersdager på rad og mange store opplevelser er jeg ganske tom og klar for å logge meg av verden for et par dager.

God start at jeg ikke finner mobilen min. Det kjennes helt greit.. Deilig, faktisk! (Men jeg får vel lete etter den i morgen.)

Mye skal synke inn nå. Foredrag, bryllup og forestillinger. Det har kanskje vært den mest opplevelsesrike uka jeg har hatt i mitt liv!

Vi vant pengene fra Askerfondet, noe som betydde utrolig mye for oss og som gjorde at vi kunne gi det lille ekstra til deltakerne våre. De har den siste timen proppet seg fulle av godteri, boller og brus og hatt en koselig avslutning på et vellykket prosjekt. Jeg er utrolig stolt av alle sammen og det var veldig gøy å se dem på scenen idag og i går.

Nå ser jeg frem til en noe roligere hverdag, men også nye og spennende prosjekter!

Jeg begynner med å logge meg av verden for et par dager. Etter det skal jeg dele bilder og tanker med dere. Først skal jeg rydde et noe rotete hus og gjøre det om til en hjem igjen.

Det ser sånn her ut i hele huset….

Jeg lover å skrive mer om alt dette senere. Kanskje ikke i morgen, men snart. Titt gjerne innom igjen!

Over og ut!

Verdensdagen for Psykisk Helse 2013

Hei flotte mennsker! 🙂

Nå skjer det ting!

Idag er Verdensdagen for Psykisk Helse. En dag jeg synes er veldig viktig på mange måter. Det er i utgangspunktet en viktig dag med mange ulike aktiviteter rundt i hele landet, for å få mer åpenhet rundt psykisk helse.

I tillegg er dagen viktig fordi jeg har holdt og skal holde foredrag, baker kake, kan kalle meg en ekte lokalkjendis og min beste venninne har bursdag idag! – Så mange viktige ting skjer akkurat på denne dagen!

 

Dagen min starta gange brått idag. Jeg skulle holde foredrag på Solvang Ungdomsskole i Asker og jeg hadde fått 1,5 time til rådighet. Det ble bare 40 minutter, men det er bedre enn ingenting.

Jeg HATER å forsove meg!!! Men, hey! Vi er bare mennesker, er vi ikke? Nei, dårlig unnskyldning. Har fortsatt dårlig samvittighet…

Så til elever og ansatte på Solvang: Jeg lover å kjøpe meg vekkeklokke som uler umennesklig høyt!!

Var så heldig at jeg fikk blomster allikevel. Det er ikke dårlig med en så kjipt start!!

 

Jeg har lenge planlagt mitt eget arrangement til Verdensdagen.

Min markering er et foredrag som er åpent for alle og jeg håper du vil være med å markere denne viktige dagen sammen med meg! (Hvis det ikke blir for langt å reise, selvfølgelig)

Jeg kommer til å snakke om mitt liv som psykisk syk og dele erfaringer. I tillegg vil jeg ta imot spørsmål fra salen.

Du finner mer informasjon på Facebookeventet: TRYKK HER for å komme til arrangementet og se veibeskrivelse.

 

Nå baker jeg kake og boller som selges før foredraget og i pausen… Det er like spennende hver eneste gang jeg baker noe som helst. “Blir det spiselig denne gangen, tro?”

(Jeg kommer også til å selge boken min idag. 200 kr.)

 

I tillegg er dette dagen hvor jeg pryder forsiden til Budstikka (igjen) og har fått nesten en dobbeltside til min historie.

Jeg venter også veldig spent på Askeravisen hvor jeg også er avbildet og intervjuet.

To aviser på EN dag! Da kan jeg vel kalle meg en ekte lokalkjendis?

 

Så gjenstår siste markering for dagen og det er min kjære Thea som fyller år. Gratulerer masse med dagen, skjønneste og flotteste Thea! Håper du feirer med masse gode venner og litt kjærlighet og kake 🙂


(Det er ikke første gang jeg spiser kakedeigrester idag, så det kan vi ikke markere)

 

God Verdensdag!

Følg meg på Facebook, da vel: www.facebook.com/tankekjor

Følg meg på Instagram, da vel: @tankekjor

Hypomani og omgivelser

Dette innlegget handler om hypomani. Jeg hadde et intervju med VGpluss for en stund tilbake hvor jeg snakket om hypomani. Du kan se filmen ved å TRYKKE HER.

 

I går var jeg i Oslo og så på musikalforestillingen Jeppe på Chat Noir. Det var utrolig kult og veldig stas! Elsker å gå på teater, men det gjør ikke økonomien min…

 

Da vi kom til Oslo igår så jeg meg rundt. Jeg observerte livet og menneskene i hovedstaden. Det første jeg tenkte var at det kanskje ikke hadde vært så ille å bo i Oslo allikevel. Det er sentralt, det skjer mye hele tiden og det finnes utallige muligheter der.


http://weheartit.com/entry/80282718

 

Da forestillingen var ferdig, var jeg rellativt rolig og vi dro videre til noen venner. Jeg var litt sliten i hodet etter å ha overbrukt konsentrasjonen, men glad og fornøyd etter en utrolig kul opplevelse. Tanken om å bo i byen ville ikke gi helt slipp.

Litt senere på kvelden dro jeg til min venninne for å sove der. Hun bor midt i Oslo by, men litt skjermet fra veistøyen. Da vi hadde lagt oss, lå jeg og hørte på stillheten og følte meg litt som hjemme.


http://weheartit.com/entry/80282718

Jeg oppdaget plutselig at hodet mitt jobbet ganske fort til at klokken var blitt tolv på natten. Det kjentes litt ut som at den stresset, mens kroppen var rolig. Jeg hadde plutselig et symptom på en hypomani.


Bilde fra VGpluss-filmintervju av Annemor Larsen. (Se intervjuet ved å trykke på bildet)

Det bekymret meg egentlig lite. Jeg tenkte ikke “nå kommer hypomanien”, men det fikk meg til å tenke litt… Hva kommer dette av?

Det tok ikke så lang tid før jeg innså at det kan ha vært Oslo by.  En annen ting var forestillingen, men jeg var ikke spesielt gira etter det heller (i hypoman forstand). Jeg tenkte, etter dette, litt annerledes.


www.blingme.tumblr.com

For meg, så tror jeg det er en fordel å bo litt på landet. I Oslo er det tilgang på alt. Det er ikke like mange fristelser hjemme. Her får jeg en viss ro. Oslo er flott på mange måter og jeg elsker at det er en så urbant og variert by, men det er også en hektisk by. Det er ikke så lett å holde meg rolig og ikke bli hauset opp av livet, bilder, kollektivtrafikken, sirenene, mange mennesker osv. Det er en tettpakket by og ikke mye pusterom. 


http://weheartit.com/entry/39574423/search?context_type=search&context_user=heathbitter&query=capital+trafic

Det jeg synes er aller mest spesielt med denne oppdagelsen, er at forrige gang jeg oppholdt meg et døgn i Oslo ble jeg hypoman ganske med en gang jeg ankom byen og da jeg kom hjem fikk jeg et hardt slag i hodet. Jeg gjør alltid det når jeg ikke er klar over at jeg er hypoman før i ettertid av episoden.


// weheartit.com/entry/63481799

Samtidig er det viktig å nevne at dette er nok hva man er vant til. Kanskje det ville vært helt motsatt for deg?

Poenget er at det kan være lurt å tenke over om dine omgivelser kan ha innvirkning på dine opp og/eller nedturer. 

Del gjerne dine tanker rundt dette i kommentafeltet under innlegget. Det er nok mer sammensatt enn jeg forklarer her og mange ulike faktorer som spiller inn, men hva tenker du umiddelbart etter å ha lest dette?

God helg 🙂