Til psykisk syke, pårørende og andre

Jeg fant en liten brosjyre helt tilfeldig for en stund siden og den fant jeg igjen nå og leste. Der stod det faktisk mye interessant og viktig som jeg mener passer godt inn her og bør komme ut til menneskeheten. Den er utgitt av et prosjekt som het “Morild”. Les den om du vil:)

 

Når noen i familien er fysisk eller psykisk syke påvirker det hele familien. Det er vanskelig for alle foreldre å ta vare på barna under sykdom. Mange har dårlig samvittighet for dette. Som foreldre vil vi alltid det beste for barna våre, men det er ofte vanskelig å strekke til, selvom vi vil.

 

Mange barn kan føle at det er deres skyld at foreldrene blir psykisk syke. De kan tenke at; “hadde jeg bare vært snillere ville ikke mor eller far blitt syk”. De kan også føle at det er deres ansvar å ta vare på familien.

Dersom barna merker at sykdommen er noe som ikke skal snakkes om, kan de føle skam. Det som mor eller far ikke kan snakke om, kan i alle fall ikke barna snakke om!

 

Noe av det aller viktigste for barn er at de har noen voksne som tar vare på dem. Det trenger ikke alltid være foreldrene. Det kan være nok for et barn å vite at bestemor, en nabo eller en voksen venn kommer, når mor eller far er i en periode de ikke klarer ansvaret alene. Mange foreldre føler at de svikter når de ber andre om hjelp, men det er tvert imot! Ved å be andre om hjelp når vi selv ikke makter, tar vi ansvar for barna våre. Det er lov å ha nedsatt foreldrefungering når en er syk.

 

Det er vanskelig å be om hjelp. Det gjelder både voksne og barn. Det er ikke så lett å fortelle barna sine at en har psykiske problemer. Mange føler skam. Synes du det er vanskelig å snakke med barna dine, kan du be om hjelp til dette. Det kan være lettere for andre å forklare, og lettere for barna å spørre andre enn foreldrene.

 

Holdninger i samfunnet vårt gjør det skambelagt å ha en psykisk lidelse. Heldigvis er dette i ferd med å endre seg. Ved å være åpen om sin psykiske lidelse kan du først og fremst hjelpe deg selv og barna dine. Dernest vil du også være med å bidra til en holdningsendring i samfunnet generelt.

 


 

VIKTIG Å VITE:

Barn er glade i sine foreldre selvom foreldrene er syke

 

800.000 i Norge har en psykisk lidese til en hver tid

 

Det er aldri barnas skyld at foreldrene er syk, man barna kan ofte føle det slik. Det er viktig å fortelle dem at det ikke er deres skyld.

 

Barn liker å ha mange voksne som bryr seg om dem. Når foreldrene er syke er det trygt å vite at det er flere som tar ansvar.

 

Barn forstår og oppfatter mye mer enn foreldre tror, selv når de er ganske små. Derfor er det viktig at noen voksne forklarer dem hva som skjer når en forelder er syk. Barns fantasier er ofte verre enn virkeligheten.

 

Barn har rett til å være glade, selv om foreldrene er syke eller triste

 

DET ER INGEN SKAM Å BE OM HJELP. DET ER INGEN SKAM Å HA EN PSYKISK SYKDOM!


Jeg blir med, jeg

Da blir det USA på meg da!! 😀

Har jo vært masse stress med visum og sånt pga medisinene mine, men nå ser det ut til at det ordner seg!! Etter medisinvurdering idag er det bestemt at jeg skal trappe ned på drittmedisinen til februar så jeg slipper å stresse med ambasaden og alt det styret der! SYKT CHILL!!!!

Så skal jeg starte opp på Litium, et annet stemningsstabiliserende middel. Det er veldig mye brukt og har lite bivirkninger. Hååååper det blir bra! Orker ikke mere medisinstyr nå! Kunne hvertfall reise trygt til USA med det.

Du kan lese om hvorfor jeg vil av de nåværende stemningsstabiliserende medisinene HER.

-Fred ut!

Næring, næring, kom inn, kom inn!

Nå har jeg gått ned igjen i vekt. 49.9 viste vekten idag før middag. Jeg ligger gjevnt der, men var over 50kg. i slutten av oktober og vil vel dit igjen. Jeg tror det er sunt!

Lite av næringen taes opp i kroppen min pga de stygge medisinene mine, men jeg håper det kan gå mot bedre tider snart. Skal til medisinvurdering i morgen.

Innerst inne vil vel jeg som alle jenter være tynn, men jeg vet at det ikke er bra for kroppen min å være så tynn som jeg er nå. Jeg fortsetter å si til meg selv at det ikke er pent heller, og en eller annen gang vil jeg nok tro på det. For jeg vet at jeg kommer snart til å gå opp i vekt igjen og når magen er tilbake kommer jeg til å dø innvendig.

Men jeg vil like magen min og kroppen min, jeg vil like den jeg er og det jeg har. Og akkurat nå, liker jeg vel kanskje å være litt tynn, selvom jeg vet at det ikke er bra! Og jeg er egentlig ganske bekymret for det stakkars intreøret mitt.

Det er forskjell på følelser og sunn fornuft.

Hallusinasjoner

Idag hallusinerer jeg noe helt jæ*****! Nei, jeg ser ikke store grønne monstre eller at du har blitt en ku. Ser bolbler på venstre side av øyet hele tiden. Hver gang jeg går forbi en lampe, eller et hjørne spesielt, men også når jeg sitter stille. Det er ikke sånn at jeg da skvetter til, men det er skikkelig ubehagelig! Har skjedd flere ganger idag allerede.

Dette er kanskje ikke de værste hallusinasjonene å ha, som sagt, og det er ikke de verste jeg har hatt heller, men det er ganske ekkelt allikevel! Bah.

Med søvnen gikk det rett vest, inntil igår. Da jeg la meg kl. 21.00, sovnet kanskje 22.30. Det var ganske digg! Fikk sovet ut skikkelig. Tok en sovepille da, men det får bare være. Sovna liksom 03.30 eller noe på søndag og  forige uke var det ikke noe særlig bedre da heller, såååå jeg trengte det. (Om jeg ikke sover nok, går det til h.. med resten av meg)

Hodet henger litt etter idag, pga sovedopet, det er egentlig ganske ekkelt. Jeg anbefaler ingen å ta sovemedisiner med mindre de må. Jeg anser det som en altfor lett løsning på søvnproblemene!

Å se lyset

Det har vært litt mørketid, men idag våkna vi til en halv millimeter snø i Stavanger. I hele dag har jeg gått rundt med en rar, men digg følelse i kroppen og hver gang jeg har gått ute har denne følelsen kommet tilbake. Jeg kan ikke sette ord på det, men det kjennes godt. Og nei, det er ikke julestemning!

Så kom kvelden og mørket smygende og jeg gikk ut etter å ha sett litt på film. Skulle gå over plassen, jeg gikk alene og jeg måtte bare stoppe for å se meg rundt. Klokken var ca. 00.30. Det var så lyst i mørket. Snøen lyste opp og lyskasterene ga fra seg mer lys enn før og plutselig la jeg mer merke til både lysene fra juletreet og fra veien.

Det føltes godt. Jeg ble varm inni meg. Jeg følte glede. Jeg var litt ensom der jeg gikk, men jeg var liksom ikke ensom alikevel i alt lyset. Det var så utrolig vakkert! Digg følelse 🙂

 

-Fred.