Når angsten kommer…

Jeg har slitt med angstsymptomer siden jeg var 9 år. Det er nesten 16 år! Hverdagen min har i perioder vært sterkt preget av angst og det er den i perioder enda, men den er på langt nær like sterk som den en gang var. Noe må jo 16 år med terapi ha gjort med meg!

 Et veldig vanlig spørsmål jeg får er hvordan jeg har kommet meg ut av det. Hva har du gjort? Jeg har tidligere publisert noen tips og råd når angsten melder seg. Du finner alle innleggene i kolonnen til høyre, under “Kategorier” og “Angst”. Eller du kan TRYKKE HER.

Men en ting jeg tror at jeg ikke har skrevet så mye om enda er eksponeringsterapi. Jeg har flere tips til hvordan å håndtere det der og da (som du finner under kategorien “Angst”), men ikke skrevet noe om hvordan en kan jobbe det nesten eller helt vekk. 

Min psykolog rangerer angst fra 0-10 i styrke. Først når angsten er på over 6 kan vi begynne å jobbe med den. Når den er der og den er sterk. Det er da vi må jobbe med kroppen. Det er nok på rundt 6 jeg fjerner meg fra situasjonen og søker det trygge. Det er en ond sirkel. For hver gang jeg gjør det, vil hjernen min melde fra tidligere og sterkere neste gang. Jeg forteller hjernen min at “dette er virkelig farlig!”

Eksemplet jeg kommer med nå er nettopp det; et eksempel. Det er en ekte opplevelse for meg, men det finnes mange ting å ha angst for. Du kan bruke denne metoden på mye annet enn bare situasjonen jeg beskriver her. 

I mine depresjoner får jeg sosial angst. Det gjør at jeg lar være å være sosial, slik at angsten min holder seg på 0. Når noen inviterer meg på ting, øker den kanskje til 2 bare av tanken på å delta. Tankene begynner å spinne og det blir et virrvarr både i kroppen og i topplokket før jeg avslår og angsten er tilbake på 0. Ingenting å jobbe med og jeg blir sittende inne.

Når dette har pågått en stund blir jeg lei og lei meg over å se hvor hyggelig alle andre har det uten meg. (Det igjen skaper flere depresjonstanker). Hvis jeg aldri drar ut, vil jeg aldri nå et så høyt angstnivå at jeg faktisk får jobbet med det. Jeg må ut der, få angsten opp i hvertfall 6 og begynne å jobbe med tankekaoset. Jeg må stå i det.

Kanskje må jeg starte med å gå ut døra. Kanskje oppleves det som en 6´er. Så må jeg stå der til angsten går ned. Neste gang kan jeg kanskje møte en venninne i 5 minutter og være med henne til angsten dempe. Sånn må jeg jobbe meg opp, skritt for skritt. Det viktigste er at jeg velger utfordringer hvor jeg hverfall er oppe i en 6´er hver gang. Under det er jo bare behagelig og det kommer vi ikke så langt med.

Men alle tankene som dukker opp i hodet er like ille som følelsene i kroppen. “Jeg er jo ubrukelig”, “ingen liker meg uansett”, “hva hvis jeg sier noe feil”, “tenk om de ser at jeg har angst”, osv. De tankene er like kvelende som hjertebank, kaldsvette og skjelving. Det er tanker jeg jobber mye med mellom situasjonene.

– Er de tankene sanne? Mest sansynlig ikke.

– Føler jeg det samme når jeg ikke har angst? Nope.

– Hadde de spurt meg om å møtes hvis de ikke likte meg?

Hva er det verste som kan skje i denne situasjonen? 

Og det er ofte de spørsmålene jeg stiller meg selv. Ville jeg invitert noen jeg ikke likte på en kaffe? Ville jeg reagert negativt hvis jeg så noen med angst? Og hva er egentlig det verste som kan skje? Svarene jeg finner, må jeg pugge. Når jeg jobber med tankene i friske perioder er det lettere å dra frem de “riktige” svarene i situasjonen også.

Jeg prøver så godt jeg kan å holde tak i disse svarene. Tankene flyter ut innimellom, så må jeg hente meg litt inn igjen. Ofte opplever jeg at det blir verre før det blir bedre. Hjernen advarer skikkelig! Etterhvert opplever jeg at de vonde tankene forsvinner litt etter litt og jeg blir roligere.

Har du en du er skikkelig trygg på kan du kanskje alliere deg med han/henne. Snakke sammen før du beveger deg ut i situasjonen, snakke sammen gjennom det, og snakke om det etterpå.

Utfordringen er å stå i det. Stå i det helt til følelsene blir svakere og svakere. Kanskje nesten helt borte. Sett deg delmål hele veien. Kanskje orker du å være ute i 10 min første gangen, men stå i det. Det er den eneste veien ut av angsten. Det er ekstremt vanskelig og ekstremt ubehagelig, men tenk hvor ekstremt befriende det er å stå på andre siden. Å få hverdagen tilbake. Å ta hverdagen tilbake.

(Og til alle dere som ikke har angst, det høres kanskje lett ut, men det kan være en lang og vond prosess. Det du kan ta med deg er at det finnes løsninger og at det går an å bli frisk. Det kan bare ta lang tid.) 

// Bildene er tatt av Ole Walter Sundlo, sundlofoto.no

 

Har du sett Oljebarnaepisoden “medisinert”? Hvis ikke kan du TRYKKE HER for å se den.

Dagens tema: Angst

De som har fulgt meg på facebook har kanskje fått med seg at jeg ble intervjuet på TV2 Nyhetskanalen idag. Både i VG igår og TV2 idag har tema vært angst.

Siden det er oppe i dagen og jeg selv har frontet det så tenkte jeg å skrive et innlegg til dere om angst.

Jeg har skrevet om angst tidligere også. De innleggene kan du lese her:

“Til deg som sliter med angst”

“Panikkangst”

Tips om angst

“Tips om angst nr. 2”

// weheartit.com/entry/67122829/via/klaudia_nirvana

Jeg har som dere kanskje skjønner brukt mye tid på å skrive om angst fra før, så tips og råd går jeg ikke så mye inn på nå.

På nyhetene idag var vi så vidt innom hvor man kan oppsøke hjelp. Det første du bør gjøre dersom du sliter med angst er å dra til fastlegen eller helsesøster på skolen. Begge har taushetsplikt ovenfor foreldre, men kan råde deg til å snakke med dem.


// weheartit.com/entry/66041014/via/Intenebrissunt?pgx=EntryNotBoxed

Hver kommune har ulike tilbud og aktiviteter til mennesker som sliter psykisk. Her i Asker har vi blant annet “Aktivitetshuset”, Cabaret for øyeblikket (teatergruppe), Aktiv Fritid (fritidsarrangementer), Aktiv på Dagtid (trening), nakuhel (diverse hobbyer og interesser).


Personlig bruker jeg kun treningstilbudet, men er kjempefornøyd med det! Har også hørt at andre er veldig fornøyde med andre tilbud i Asker.

De fleste kommuner har en del tilbud. Det kan bare være veldig vanskelig å finne dem på egenhånd. Da kan du for eksempel ringe kommunens servicekontor eller høre på legekontoret.

 

 

MEG OG ANGST

Personlig så sliter jeg mest med angst i kombinasjon med depresjon. Det er veldig vanlig.

Jeg sliter mest i store folkemengder og hvis jeg drikker alkohol, så kan jeg fremprovosere et panikkangstanfall (les mer om panikkangst HER).

Jeg kan også få angst for nesten alt når jeg er deprimert. Når jeg er frisk så er jeg ikke redd for stort (mener jeg selv).

Har du noen spørsmål rundt temaet, angst?

Et lite tips om angst #2

Jeg tror at hjernen vår er sterkere enn vi er klar over. Jeg tror at i mange tilfeller så kan vi klare å styre unna angstanfall ved å bruke pusteøvelser og tenkemåter.

Tidligere har jeg skrevet et par innlegg om både angst generelt og panikkangst, og delt tips og råd om akkurat det. De innleggene kan du lese her:

(Trykk på tittelen for å komme til innlegget)

  1. Til deg som sliter med angst
  2. Panikkangst
  3. Et lite tips om angst

Jeg kommer stadig over nye tips som jeg selv prøver ut og noen øvelser finner jeg på selv. Nå vil jeg dele et lite selvoppfunnet tips med dere, i håp om at det kan være til hjelp for flere enn meg.


// blingme.tumblr.com
 

Ligg på ryggen og kjenn underlaget under deg. Kjenn at baksiden din hviler mot underlaget og pust dypt med magen.

Når du føler at du har fått til dette kan du forestille deg at du ligger på en sky. Det er en sky som holder deg oppe i luften, over alle problemer og vanskeligheter som er nede på bakken.

Skyen er trygg og alle dine bekymringer er langt der nede. Du trenger ikke tenke på dem, eller gjøre noe med dem.

Det eneste du skal gjøre akkurat nå er å hvile på skyen. Ingenting kan ta deg her oppe.

Ligg sånn så lenge du føler for.

Det kan være vanskelig å gjøre slike øvelser i starten. Noen sliter med en slags kvelingsfornemmelse. Dette er fordi kroppen din er i høyspenn og ikke klarer helt og slappe av.

Vær fornøyd uansett hvilket resultat du får. Bare det å legge seg ned for å prøve er bra! Gjenta heller øvelsen oftere, så skal du se at du får det til bedre og bedre.

 

Øvelse gjør mester! Lykke til.

Et lite tips om angst

Herlig søndag, folkens!

Nå har det vært mye oppmerksomhet de siste dagene og jeg må igjen få lov til å si tusen takk til alle sammen! At dere liker, kommenterer og deler siden min videre betyr bare at jeg gjør NOE riktig. Så igjen, tusen takk, ALLE sammen 🙂

 

Jeg har tidligere skrevet litt om panikkangst. Det kan du lese HER.

Har også skrevet litt generelt om angst som du kan lese HER

 

For en stund siden lå jeg i senga og var urolig. Veldig urolig. Jeg kjente angsten trenge seg på. Samboeren min sov og jeg var “helt alene”. Det var meg mot angsten.

Vanligvis vekker jeg H også holder han rundt meg til jeg blir rolig. Dette fungerer veldig bra, men jeg vil helst klare meg på egenhånd og etter X-antall vekkinger fant jeg ut at jeg måtte prøve å ordne dette selv på et vis… Hvertfall prøve, før jeg vekket han.


// http-//weheartit.com/entry/40791907

Plutselig kom jeg på et triks som jeg hadde hørt en eller annen gang, et eller annet sted.

Fokuser på at det er en blå ball midt i magen din. Pust ut og inn i denne ballen. Se for deg, eller bestem deg på forhånd hvordan denne ballen ser ut. Den kan være akkurat sånn du vil ha den. Det viktigste er at den er konkret og at du fokuserer på den så mye du klarer.

For min del virket dette skikkelig effektivt. Jeg kan ikke love at det funker på alle, men jeg håper at det kan hjelpe noen.

Det kan være vanskelig å huske på denne øvelsen når du kjemper mot angsten. Kanskje kan du snakke med noen rundt deg og fortelle dem om øvelsen, slik at de kan minne deg på det dersom du kjenner på fortegnene.

 

En annen øvelse jeg synes er fin er å visualisere andre følelser. Lukk øynene, forestill deg ro, varme, indre fred og andre gode følelser du har kjent på tidligere. Lat som de er der. Prøv å hent dem frem og virkelig føl dem. Tenk så lite som mulig på angsten og hva som skjer i kroppen din. Bare kjenn på de gode følelsene dine.


// http://weheartit.com/entry/61274873/via/Nairy
 

Som sagt, jeg kan ikke garantere at det funker, men prøv, da vel?

Ha en fortsatt god søndagskveld.

P.S. Les også tipset i kommentarfeltet på dette blogginnlegget. (Bla litt lengre ned på siden så finner du det.)

Hvis du liker siden min blir jeg veldig glad hvis du deler den videre 🙂

Til deg som sliter med angst

Jeg skriver dette ut i fra at du vet hva angst er. Jeg synes det er litt vanskelig å forklare, pluss at det finnes uttallige forklaringer rundt ordet angst ute på internett fra før.

Tidligere har jeg skrevet et eget innlegg om panikkangst. Det kan du lese HER.

 

Angst er en folkesykdom akkurat som influensa. Noen får det ofte, andre får det bare en gang i løpet av livet og noen får det ikke i det hele tatt.

Angst er en reaksjon fra kroppen. Kroppen varsler fare, selvom det ikke behøver å være noen reell fare.

Du kan bli fort bra eller det kan ta lang tid.


//http-//weheartit.com/entry/47839076/via/projectunknown

Veldig mange drar til legen fordi de tror det er noe galt med kroppen deres. Det viser seg ofte å være angst. Det er mye mer normalt enn mange tror; minst 10% av befolkningen rammes daglig av angst.

Angst kan komme alene eller følge med andre sykdommer. Veldig mange får angst når de er deprimerte, inkludert meg selv.


//http-//weheartit.com/entry/40791907

 

Tips og råd til deg som sliter med angst

– Kontakt lege hvis det oppleves som plagsomt, gjenntas eller at det går utover hverdagen din.

– Angst kan medisineres, men som oftest så går det over av seg selv, eller du lærer deg å kontrollere angsten din. 

– Veldig mange av de som sliter med angst sliter også med andre ting. I enkelte tilfeller kan angsten være en reaksjon fra kroppen fordi det er andre ting som ligger bak som bør behandles (depresjon, vanskelig hverdag, utfordringer, stress, andre problemer).

– Stress kan forårsake angst.

– Dersom angsten overtar hverdagen din er det lurt å ta medisiner mot det i en periode. Dette er hvis det ikke er andre underliggende ting som bør behandles først. Kontakt fastlegen eller helsesøster.

– Du kan selv øve deg på å kontrollere angsten med pusteøvelser og avspenning. Les mer om ulike øvelser ved å trykke HER.

– Alkohol/rus forsterker angst. Det kan også utløse angst.


//http://leloveimage.blogspot.no

Den vanligste og mest effektive behandlingen mot angst er eksponeringsterapi. Det betyr å utfordre deg selv mot det du er redd for, skritt for skritt. Er du f.eks. redd for folkemengder kan det være en begynnelse å se det på tv, så oppsøke et sted med en liten folkemengde og stå å se på, uten å gå inn i mengden. Etterhvert kan du bevege deg nærmere og inn i folkemengden. Du velger hvor store/små skrittene dine er. Det viktigste er at du utfordrer kroppen din litt hver gang. Kanskje må du utføre samme situasjon flere ganger før du går videre. Akkurat det samme gjelder for fobier og andre angstrelaterte problemer.

 

Dersom du er pårørende og din venn får et angstanfall:

Pust dypt, ro ned personen, prøv å få han/hun til å tenke på andre ting

Vær tydelig på at det ikke er noe som er farlig og prøv å forklar personen at ingenting er dødelig. Dette kan være vanskelig fordi vi ofte er helt oppslukt av faren dersom den oppstår, men det viktigste er å høre en kjent stemme, uansett hva du velger å snakke om.

Spør gjerne personen om hva hun/han synes er ok at du gjør når angsten kommer.

Les mer om ulike tips og tiltak HER.

 

Meg og angst

Når jeg får angst føler jeg meg veldig alene. Kroppen og hjernen min blokker ut alt rundt og meg og skaper en ond boble som jeg føler meg innestengt i. For meg hjelper det veldig å bli holdt rundt. Når jeg får angst begynner jeg ofte å skjelve og kjenner uroen i kroppen godt. Jeg blir tryggere når noen holder godt rundt meg eller stryker meg i håret, og angsten forsvinner fortere.

//weheartit.com

 

Jeg vet ikke om du fikk noen ny info her. Angst er veldig mye og omfattende og derfor vanskelig for meg å kortfatte på en blogg. Les litt på nettet for å finne mer. Det finnes MASSE der ute. Dette er et tema som ikke er så farlig å lese om på nett, fordi du kan finne god info og ikke bare masse tull som skremmer en. Det er hvertfall min oppfattning.

Jeg kan mye om angst ut i fra egne erfaringer.. Jeg prøver allikevel å gjøre så godt jeg kan. Er det noe mer du lurer på om angst? Spør gjerne i kommentarfeltet.

Følg meg på Facebook. TRYKK HER 🙂

Panikkangst

Mange av dere har etterlyst flere innlegg om angst. Det finnes veldig mange ulike angstyper. Nå skal dere få et om panikkangst.

Jeg har nylig hatt tre ganske krevende panikkangstanfall. Det er mye lettere å skrive om det etter å ha opplevd det selv.

Dette er ikke første gangen jeg har hatt det, men det er noen år siden sist.

 

(Jeg beklager på forhånd “depressive” bilder. Jeg synes de er fine og passene)


//blingme.tumblr.com
 

Hva er panikkangst?

Panikkangst er en angsttype som arter seg i form av panikk. Kroppen varsler fare. Personen som opplever det kan føle seg kvelt, har vansker med å puste (hyperventilering er vanlig, men også motsatt) og mister kontrollen. Selv føler jeg at jeg blir dratt ut av meg selv og har null kontroll over hva som skjer. En kan bli redd for konkrete ting, særlig hvis en har opplevd traumatiske hendelser, men det behøver ikke være noe konkret.

Angstanfallene kommer som regel veldig plutselig. Selv kan jeg gå og kjenne på en kribling i kroppen som er en startfase, men ikke alle anfall varsles av kroppen på forhånd. Jeg øver meg på å “distrahere”angstanfallene når jeg kjenner den kriblingen. Dette i form av pusteteknikker.


//http://weheartit.com/entry/46676846/via/s0dergren
 

Det første anfallet kom på nyttårsaften. De to neste kom 2. nyttårsdag. Et på kvelden og et hvor jeg våknet midt i et anfall midt på natten. Jeg drømte at jeg ble kvelt og våknet etterhvert. Selvom jeg var våken fortsatte anfallet.

I mitt tilfelle er det et tegn på at kroppen er sliten. Depresjon kan også være en årsak til anfallene, men det behøver heller ikke være noen konkret grunn.


//http://weheartit.com/entry/35862209/via/esraakhaled
 

Vi kan oppleve panikkangst en gang i løpet av livet, men også flere ganger. Får du flere anfall over en kortere periode, er det lettere at det kommer hyppigere. Det viktigste du da kan gjøre er å forebygge. For min del samarbeider jeg tett med samboeren min om anfallene. Vi har lagt en slagplan som vi utfører dersom jeg skulle få et anfall.

//http-//weheartit.com/entry/48063848/via/melanie_fleisch

//http-//weheartit.com/entry/40791907

Forebygg anfallene

Det du selv kan gjøre for å forebygge nye anfall er å ha en stabil døgnrytme, hvile nok og spise gjevlig.

Det er lurt å øve deg på pusteteknikker så enkelt som å øve på å puste. Det kan også hjelpe å lære deg en avspenningsøvelse som du kan utføre dersom du kjenner på forhånd at angsten kommer snikende. Hvis du får det til, kan avspenning også stoppe anfall, men ettersom en ofte føler at en mister kontrollen kan det være vanskelig å sette i gang en avspenningsøvelse midt i et anfall.

Les om avspenning litt nedover i DETTE innlegget.

Unngå alkohol 

Opplever du at det går utover hverdagen din må du oppsøke hjelp. Du kan starte med å gå til fastlegen. Han/hun kan henvise deg til psykolog dersom det er nødvendig, men dette er noe dere drøfter sammen. Dersom det er veldig ille kan medisiner være til hjelp.


//http-//weheartit.com/entry/48458874/via/zemuoge
 

Få tilbake kontrollen med pusten

Det er to anbefalte sittestillinger i et anfall. Mange vil helst ligge sammenkrøllet, men det er ikke så lurt. Da sperrer du luftveiene og anfallet kan bli værre.

1. Sitt ytterst på en stol og len deg bakover med armene rett ned og hodet litt opp. I denne sittestillingen får du frie luftveier. Det kan være veldig ubehagelig, men det er det lureste for å få igjen pusten.

2. Sitt lengre inn på stolen og len hodet mellom bena. Det kan hjelpe med å samle deg og få tilbake kontrollen. Luftveiene er ikke like frie, men det er individuelt hva som fungerer best.

Det kan være nyttig å prøve ut sittestillingene på forhånd. Hva passer deg best?


//http://cdidriksen.femelle.no
 

Opplys dine pårørende i forkant og fortell dem hvordan de kan bidra 

Det ene som kan hjelpe er at noen stryker deg langs ryggraden med håndflaten. Faste, litt “harde” stryk. Dette stimulerer “rolige” punkter i kroppen.

Få noen til å stryke deg i håret dersom du liker det. De som synes dette er behagelig til vanlig kan få god hjelp av det.

Dersom du til vanlig har steder på kroppen du hater at noen tar på bør du gjøre dine pårørende oppmerksom på dette på forhånd.

Få den som er hos deg til å puste høyt og rolig slik at du kan prøve å puste i takt med den andre.

Det kan også hjelpe at den pårørende snakker rolig til deg. Selvom du kanskje ikke hører etter i starten kan det hjelpe kroppen til lettere å få kontrollen tilbake etterhvert. Snakk om hva som helst. Gjerne ramse opp hva dere har gjort idag eller noe annet som du kan kjenne igjen. Den pårørende kan gjerne stille spørsmål underveis og la deg prøve å svare litt. Da distraherer du angsten.

Mange synes også det er nyttig å sette seg på do. Der kan du sitte godt og trygt i begge sittestillingene, som er nevnt over. Lyset og varmen kan også hjelpe deg til å få tilbake kontrollen raskere.

Hvis du opplever anfall om kvelden/natten anbefaler jeg å bruke to dyner eller legge noen puter/tepper oppå dyna. Dette kan hjelpe kroppen til å holde seg tung og avslappet. Det finnes også noe som heter kuledyne som du får kjøpt som gir en beroligende effekt. Er du veldig plaget med anfallene kan du også søke til hjelpemiddelsentralen om å få en slik dyne.

Vær åpen og ærlig. Prøv å finne noen tiltak sammen som kan hjelpe.

 

Hovedpoenget er: Ta tilbake pusten og kontrollen på best mulig måte FOR DEG. Har du andre måter å få til det på, som jeg ikke har nevnt, så er det veldig bra.

 

Det er viktig å samarbeide med pårørende. Kommunikasjon er gull verdt i slike situasjoner og kan hjelpe deg til å bli kvitt plagene raskere.


Jeg blir veldig glad om du vil like siden min på Facebook. TRYKK HER for å komme til siden.

Magen min

Magen min har en egen evne til å fortelle meg ting. Ikke bare den berømte magefølelsen, men mer et et heftig mageknip som kan sitte i timesvis.

Jeg har slitt med angst siden jeg gikk på barneskolen. Da satt angsten seg i magen og jeg fikk kjempe vondt, uten å vite at det var angst. Da jeg ble hentet av farmor og fikk sitte på fanget til farfar gikk mageknipet bort på et blunk.

Alle dager jeg ikke hadde det bra på skolen pga. krangling eller mobbing eller utestening (for vi var en stor jentegjeng som var flinke til å lage drama for hverandre) fikk jeg så vondt i magen at jeg nesten ikke klarte å gå, men så kom jeg hjem – nada.

Og ikke bare negative følelser og angst skulle få styre magen; Juletrefester, karneval, tusenfrydturer osv. med skolen som jeg gledet meg til over lengre tid ble alltid avlyst av magen. Barneskolen var styrt av magen min. Hvis jeg gruet meg til noe, mageknip, hvis jeg gledet meg til noe, mageknip. Sånn gikk det til at jeg gikk glipp av nesten alle de kule tingene på barneskolen.

 

Det har alltid vært mye spekulasjoner i hva som skyldes magevondten og jeg har vært igjennom drøssevis av utredninger og sykehusprøver uten noe godt resultat.

Det er først i de siste årene at jeg har slått meg til ro med at narvesystemet i magen min er hyperaktivt og at angsten min først setter seg der. Da jeg ble litt eldre ga mageknipets hyppighet seg litt, men jeg har overdrevent mye vondt i magen fortsatt.

Nå skjønner jeg hvertfall hvordan det hele henger sammen. Magen min forteller meg at jeg ikke må gjøre noe jeg synes er skummelt, eller jeg ikke vet hva er. Magen min forteller meg når jeg har gjort noe dumt/feil. Magen min forteller meg når jeg trenger å hvile og når en nedtur er på vei.

Jeg blir stadig overrasket over hvor mye nerver jeg har i magen.

 

På mandag bestemte jeg meg for at jeg skulle dra på styrketreningstime idag (onsdag). Allerede i går begynte jeg å grue meg. Tenk om jeg er svakere enn alle andre, tenk om jeg ikke får det til, tenk om jeg driter meg ut….. I går kveld ble jeg tatt av et skikkelig mageknip.

Da jeg våknet i dag tidlig var det der fortsatt og jeg skjønte at det var fordi jeg gruet meg sånn til timen. Jeg stod opp allikevel og tenkte med meg selv at jeg må bare prøve! Mageknipet var så vondt at jeg nesten måtte gå krumbøyd inn på treningssenteret.

Da jeg var ferdig var mageknipet borte og jeg la merke til at det ikke hadde vært der siden jeg gikk inn i salen. Så enkelt som det forsvant det og det har ikke meldt seg resten av dagen. Slike positive opplevelser kommer stadig. Selvom mageknipet ofte tar kontrollen over meg jobber jeg alltid for å motbevise at den har rett.

Og når jeg inser at det ikke er så skummelt som jeg trodde, forsvinner det på et blunk.

 

Magen min reagerer på mye rart. Angst er en av tingene. Det er overraskende hvor mye magen regjerer i denne lille skrotten. Kanskje du også ser en sammenheng i noen smerter du har i kroppen som ingen finner ut av hva er…?