Skrevet igår, 28.08.

Hva gjør man når de kjipe dagene trenger seg på? Jo, man skriver.

Det startet igår kveld med en sen natt og mye frem og tilbake. Jeg vet at dårlig døgnrytme kan knekke meg lettere enn harde ord kan. Jeg trodde det skulle gi seg etter en god natts søvn, men det gjorde det ikke. Jeg har det fortsatt dritt og klarer virkelig ikke forstå hvorfor. Nå er det årnings med nesten alt; leilighet, fremtid, mat, hverdag. Og i tillegg er jeg så utrolig heldig som har den fineste jeg vet ved siden av meg når jeg sover. Hva annet kan man be om?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men sånne små ting som søvn, ødelagt bil og tull i økonomien knekker meg allikevel. Skulle ønske jeg var sterkere. Mine kjæreste venner sier jeg er sterk, men det hjelper ikke så mye å høre det når psyken ikke vil høre etter! Selv vet jeg at jeg ER sterk.

Jeg har mange prosjekter på gang. Det er deilig. Det er meg. Men ingenting virker som det skal når ikke hodet er på riktig sted til riktig tid.

Merker at konsentrasjonen begynner å svikte. Mange av de tidlige tegnene er her. Akkurat nå. Jeg håper at de går over. Ønsker.

Planen videre er derfor å legge meg til rimelig tid. Gjøre det som faller meg inn. Prøve å tenke på andre ting. Kose meg. Men en ting er helt sikkert. Denne gangen vil jeg oppsøke hjelp så fort jeg merker at mine egne knep ikke fungerer. Dessverre føles det også som stress.

Med en gang det er fokus på hjelp og behandlig føles at håpløst. Jeg orker ikke en runde til med ny psykolog. Komme til timen, åpne meg for en fremmed, fortelle historien, stenge alt inn igjen etter tre kvarter og vente til neste uke. Det er slitsomt. Det er slitsomt for hvem som helst. Men enda mer slitsomt etter å ha måtte gjennomføre det samme med 23 ulike behandlere. Dessutten er det ikke noen ting jeg ønsker å rippe opp i nå. Jeg har det fint. Jeg har tilgitt. Jeg jobber meg å legge fortiden bak meg. Det eneste jeg trenger er stabilitet. Det må jeg klare selv. Nå må jeg være flink jente.

Det som innhenter meg mest er ønsket om å skade meg. Tenk så skamfult! Alt jeg har å være takknemmelig for. Så kommer disse tankene. Det er ikke riktig. Det skal ikke være sånn.

Jeg er forvirret. Veldig forvirret!

Jeg lever i en boble om dagen. Hvordan blir det når jeg kommer ut av den? Blir jeg deprimert, manisk, eller bare meg selv. Jeg drukner i mine egne tanker og aaaner ikke hva jeg skal bruke dette året på. Den gladhetsfølelsen som jeg kjente så lykkelig på for en ukes tid siden er borte, selvom jeg fortsatt er glad så er det ikke så overdrevent som det var.

En ting jeg synes er vanskelig med å være bipolar er at jeg vet ikke hva som er meg. Er jeg den glade, deprimerte, likegyldige, lykkelige…? Jeg husker at jeg har kjent igjen “meg selv” for en liten stund tilbake, men denne boblen er ikke meg. Det føles ikke ut som jeg er tilstede. Her og nå. Ekkel følelse.

Men jeg vet at den kommer til å gå over. Få et eller annet utslag for så å finne tilbake igjen til meg sjæl. Det er bare litt ubehagelig nå.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

– Post secrets

Jeg må distansere meg fra fortiden. La alt som har vært være og fokusere på det som er her og nå. Fremover. Jeg lar altfor ofte fortiden innhente meg og jeg lar meg knekke av den. Nå må alt som har vært, bare være der. Fokuset må stå på fremtiden. Ja, jeg har opplevd mye dritt, men jeg har jo bare blitt sterkere av det. Og nå må jeg bruke den styrken på å holde fortiden borte.

Jeg har akseptert at jeg har blitt som jeg har blitt på grunn av den og ofte kan jeg se en sammenheng med hva som har vært og hvorfor jeg reagerer sånn og slik. Men jeg trenger ikke gå for mye inn på det allikevel.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg tar paraplyen og holder regnet borte, hihi =)

– N



Livet behandler meg pent om dagen. Ta en ting av gangen og ikke mikse opp alt i hodet å lag en svær, gedigen krise. Det er min oppgave til meg selv nå.

Og jeg må huske på at selvom jeg har det veldig fint nå, så må jeg ikke ta det som en altfor stor nedtur hvis noe går galt eller hvis jeg får litt vonde tanker igjen. Jeg har en tendens til å gå helt i kjellern hvis livet går med imot når jeg har det skikkelig bra.

Det å flytte var virkelig en ny start for meg. Jeg merker det 🙂

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse