Å stå i følelsene…

Kjenner depresjonen trenger på. Sakte, men sikkert. Det er vanskelig å se det positive og det er enda vanskeligere å ikke henge seg opp i smådetaljer. Hvis noe går imot meg har jeg lett for å bli lei meg for det, selvom jeg selvfølgelig bør tåle det.

I morgen er det Grand Prix på skolen. Jeg bør vel egentlig glede meg til det. Og jeg har endelig fått iPhone og bør vel egentlig glede meg over det.

Jeg gikk over gårdsplassen her nå og tenkte at nå må jeg ta utfordringen; å stå i følelsene. Være sterk. Ikke rømme fra alt hele tiden. Selvom det er vanskelig og jeg ikke helt vet hvordan det gjøres.

I det siste har jeg sagt mindre enn vanlig om ting som plager meg. Jeg er kanskje litt for flink til å klage og syte innimellom, men jeg har merka at jeg holder mer for meg selv. Noen ganger er det positivt, for endel er faktisk ikke nødvendig å si høyt. Men andre ting er det kanskje godt å få ut også.

En annen ting jeg har merka (og som forklarer delvis avsnittet over) er at jeg har mye vanskeligere for å stole på folk enn jeg hadde før. Mange jeg før hadde tilltt til, klarer jeg nå ikke snakke med om enkelte ting. Jeg vet at det hvertfall skyldes at jeg har blitt mye skuffet av et spesielt familiemedlem, og dette merker jeg at får konsekvenser nå. Det er flere ting, men jeg vil ikke skrive så mye om det.

 

Så, hvordan stå i følelsene? Godt spørsmål, som jeg faktisk ikke helt vet svaret på, men jeg tror at det er viktig for meg og legge ting bak meg og gå videre. Det er egentlig en lett sak, men syyykt vanskelig i praksis.

Hodet spinner, og jeg har tankekjør så det holder. Har hatt det i mange dager nå og vet egentlig ikke helt hva jeg skal gjøre med det. Nå må jeg bare få Grand Prix overstått…

 

-God bedring

Tro på deg selv

Jeg hadde morgensamlig igjen igår, og dette var det jeg snakket om:

I april 2010 kom en av mine beste venner til meg og sa: “Jeg skal være med på sånn frivillig-prosjekt i Australia og Asia, og kjøpe klær, sko, mat, skolemateriell, byggeklosser whatever. Og jeg trenger å ta med meg noe penger nedover. Kan vi ikke gjøre noe? Samle inn penger osv.”

Jeg tenkte: WTF?!

Hun fortsetter: “Du kan jo bare synge i kirken du synger i tensing også kan vi samle inn kollekt?”

 

Samtidig hadde jeg jobbet på en ungdomskole og var akkurat ferdig med en forestilling der og de var sykt gira på mer scene. Det tok litt tid før jeg koblet to og to.

 

Ja! La oss få med oss noen av elevene og alle som vil og lage en forestilling.

Svaret hennes var: “Ja, ok. Men jeg reiser i starten av juni… Så vi har litt dårlig tid.”

Jaja, det får bare gå, tenkte vi, uten å ane hva vi egentlig hadde stelt istand.

 

Vi startet på bar bakke. Uten manus, oppholdssted, skuespillere, sangere, band (da også noter, korarrangementer osv), egentlig noe. Det eneste vi hadde var oss selv. Oss to. Vi ringte litt rundt og fant et par stykker som synes prosjektet hørtes fresht ut. Så var det øvings og forestillingslokale. Vi ringte til både Asker og Bærum kommune, men de ga oss avslag nesten med en gang, dette var umulig og kostet dem altfor mye penger. Ungdomsklubben i Asker var også skeptiske, men kunne hvertfall gi oss et bandrom og øvingslokaler. Etterhvert som de så at vi utviklet oss fikk vi også en sal med 150 seter, 2 dager. Men den kunne de kun leie ut i midten av mai. Jaja, 6 uker. Dette skulle vi klare.

 

Vi fikk samlet folk. Noen som faktisk trodde på dette, for det var svært få som trodde dette kom til å gå. (Tilogmed ungdomsklubben). Og min daværende kjæreste. Og pappa.. Og egentlig alle foreldrene til de stakkars ungdomene som var blitt lurt inn i dette.

 

Vi ble tilsammen 30 stk i alderen 14-24 år. Alle med nesten like mye pågangsmot og iver. Oss 30 var de eneste som trodde på prosjektet vi kalte Amelias Hemmelighet. Hver uke hadde vi minst to øvinger og da folk begynte å miste motet var det ny motivasjonspreken. Dette skulle vi klare sammen, bare vi sto på og ville det nok. Etterhvert kom sangene og dansene i boks, og manuset skrev vi selv. Vi fikk til og med kameramann(som filmet forestillingen), fotografer og opptak (av micene, til CD) mot slutten!

 

Etter første gjennomkjøring var alle helt sykt gira og etter hver øvelse dro jeg ut å feiret russetiden min (beste russetiden ever), så var det påen igjen dagen etter. Det så litt mørkt ut på generalprøven, alle var slitne og vi hadde mye igjen før premieren dagen etter. Men vi fikk overraskende mange i publikum, for alle ville jo se hvordan dette prosjektet hadde gått, så de kunne si “hva sa jeg, dere fikk det ikke til”. Det var jo dømt til å feile.

 

Vi klarte det så absolutt. Aftenposten og lokalavisa kontaktet oss dagen før premieren, uten at vi aner hvordan de hadde hørt om det. Vi fikk flere sponsorer den siste uka (pizza, roser, kostymer osv.) og vi samlet inn 55.000kr. – langt mer enn vi hadde trodd vi kom til å gjøre!!

 

Dette er mitt stolteste øyeblikk i hele mitt 20 år lange liv. Og den viktigste erfaringen jeg gjorde meg var det å tro på oss selv. Alle trenger å bli minnet på det. Inkludert meg. Det at du tror på deg selv har alt å si for alt du skal gjøre her i verden. Stort eller lite. Bare se på skolevalg, hvor vanskelig er ikke det? Stol på deg selv. At du tar det rette valget for deg. Selvom alt går imot deg og du blir sliten, så ikke glem det, uansett hvor vanskelig det er. Du kan klare alt du vil! Og du er sterk.

-Sangen heter Beauty in Ugly av Jason Mraz

 

Budstikka

3 fantastisk flinke dansere!

Band, solist og korister

Vi hadde tilogmed kor!

Aftenposten

Hovedrollen: Amelia eller nr. 108

-Fred ut

LA!!!

LA var nesten like fint og bare bittelitt mer stressende enn SF. Vi fikk gjort veldig mye på kort tid her og. Universal studios, guidet tour rundt om i Beverly Hills og Hollywood. Det var ganske awsome og se alt sammen, men jeg ble sykt skuffa over hvor stygt det var i Hollywood og langs gatene på Walk of Fame.. Har tatt litt bilder av det.

Må skryte litt da: Vi så huset til Britney, Nicole Kidman, Adam Sandler, Arnold Swartzneger (?!), Cher, Nicolas Cage, Steven Speilberg, Jim Carrey og Tom Hanks. Ikke dårlig!!

Folk var i Disneyland, men det orka jeg heller ikke dessverre! Så den dagen bare tok jeg det med ro og forberedte meg på en 10 timers flytur og 5 timer med venting på flyplassen i Nederland før neste fly. Hurra for flyskrekken…

Dette er vel egentlig ganske kjedelig å høre på så jeg tror jeg bare skriver et essay om USA en gang jeg 😉 Husker ikke helt hva vi gjorde her. Er så sykt i feriemodus nå.. (vinterferie altså)

Santa Monica Beach

Filmtriks på Universal Studios

Det var også her vi møtte en annen linje som var i USA likt som oss. Adventure 😀 OG GUROOOO<3<3<3

Nok et filmtriks, men er det rart jeg har flyskrekk???

 

Dette er utenfor teateret i gatene til Walk of Fame:

Mitt forbilde?? Litt kanskje…

Gammelt forbilde <3<3 Lol…

Også fikk jeg endelig tråkke på suksess-tvillingene!! Det er sikkert mange grunner til å ikke like disse, men jeg liker dem ikke fordi de har gjort så stor suksess uten å inkludere meg.. Drittunger!

Og slik så det ut langs gatene.. Pent?

Og her fant jeg en stjerne som var holdt av til MEG! Så snilt av dem<3

 

Men senere så fant jeg meg allikevel, men en random dytta borti meg så jeg bomma på stjerna på bildet og det så jeg ikke før jeg kom i bussen igjen, men det stod mitt hele navn der assa!

 

Også var vi på sykkeltur til Vienece Beach (ellerhvordandetskrives). Der var det mye artig å se på, men jeg må inrømme at jeg var litt redd. Mye skumle, sære mennesker der!

HOOTERS!!! (Dødsdigg mat) :

og dødskul pommes frites!

Da har du fått se litt av LA også.. Vet ikke hvor mange som egentlig leser dette lenger, men… Jaja, mer spennende temaer dukker nok opp snart! 😉

-Pis æout!

San Fransisco!!

San Fran er helt fantastisk!! Helt utrolig flott, med rene gater og hyggelige folk. Jeg fikk en sånn fantastisk ro der, som jeg bare kunne drømt om både i Norge og NY. Det første jeg tenkte var “her vil jeg bo”. Og det vil jeg fortsatt. Må bare finne ut hvordan.

Så, hva gjorde vi de tre dagene vi hadde til rådighet i SF. Først var det selvfølgelig å se seg litt om. Det gikk hele den første dagen til. K, V og jeg tok Cable Car til Union Square og kikka litt, men der trenger du absolutt mere tid. Dagen etter var vi på alcatraz (tror jeg, gikk litt surr i dagene) og det var en dødskul opplevelse!! Hvis du ikke vet hva det er så må du google det, for det er faktisk skikkelig interessant.. Det er i korte trekk et gammelt fengsel.

Dagen etter det var jeg utslitt og ble på hotellrommet, mens de andre besøkte hippiebyen. Det hørtes dritkult ut, men jeg merket at jeg måtte ta det litt med ro for å ikke kræsje helt. Så var det på tide å dra videre til LA. Det var en laaaaang busstur!! Fyttikatta!! Kjenner det stoffet i rumpa når jeg skriver om det nå… au…

Her kommer vi opp bakkene med Cable Car og da står selvfølgelig halve skolen og ser på oss og vi ble plutselig en attraksjon som alle ville ta bilde av. Jeg ler…

 

Alcatraz:

Bakkene i SF er veldig bratte. Det merket jeg da jeg tok turen opp i Sjømannskirka (norske kirken der). Måtte bare innom og se hva det var for noe og om det var like norskt som hjemme. Det var det… Så jeg gikk.

– Fred ut!

New York!

Nå skal jeg fortelle litt om USA. Gidder ikke skrive så mye, for da gidder du kanskje ikke lese det.

I New York opplevde jeg mye rart. Pannekaker til frokost er konge! Vi var på Broadway og så Wicked og Lion King, jeg likte Wicked best. Deffinitivt. Så shoppa vi masse!!!! 😀 Besøkte Radio City Music Hall som var GIGANTISK! Også fikk vi omvisning på Juilliards og New York film accademy(her vil jeg gå, men det skjer ikke). Så tok vi båt ut til Staten Island og så på Frihetsgudinnen og var på tour rundt om kring. Besøkte bla.a. Bronx og Soho (var i Soho flere ganger også). Husker ikke helt hva mer vi gjorde enkli. Tror jeg fikk med det meste der. Vi har bare 6 dager (tror jeg) i New York før vi dro videre til San Fransisco midt på natta.

Vi så kun EN kjendis i hele New York!! Litt skuffende enkli..

K og M planlegger hvor de skal gå.

Her stod Twin Towers. De bygger opp noe greier, fulgte ikke helt med på hva guiden sa her, men de bygger noe hvertfall. Han guiden var sykt kul btw!!

Folk er rare på Subwayen.. Der så vi mye rart. Vi kunne hvertfall være oss selv der da, som dere ser 😉

Inne på New York Film Accademy

Vi besøkte en Cathedral med godspellmusikk og topp stemning. Folk var åpne og det var en koselig kirke, selvom den var stor. Konge!

På vei over for å se frihetsgudinnen

Den var skuffende liten, trodde den var mye større…

Så måtte vi vente på andre siden på båten over til Manhattan igjen. 30 min venting, jau! Jeg vet, sykt dårlig bilde, men jeg måtte bare vise hvor turister vi så ut. Camper midt på plassen..

Starbucks seff!

 

Radio City Music Hall

Dette er da inne på jentedoen på Radio City MH. Her er et eget jente-vente-rom:

 

Og så må du gjennom dette rommet for å komme deg til do. Her kan du pynte deg:

Dette er “halen” eller hva man kaller det, sånn før man går inn i selve konsertsalen.

Chicksa koser seg på hotellrommet

Pannekaker til frokost<3

Scenesettet til Wicked. AWSOMEEE!!!!

– Fred ut