Vi undervurderer tankene våre

Jeg har lenge gått og vært ustabil. I flere uker faktisk. Jeg prøver å være sterk, endre tankegang og komme meg videre, men det er vanskelig. 70% av tiden er jeg fornøyd med livet, med de resterende 30% er tunge.

Når jeg tenker på her og nå klarer jeg alltid komme meg ovenpå igjen, men det er slitsomt og hele tiden kjempe mot depresjonen. Depresjonen som jeg vet ligger der, som jeg vet jeg kan bekjempe, men som krever litt for mye energi. Når jeg er i de 30?presjonene vil jeg bar gi opp. Det er det letteste, men herregud..

Jeg har hatt det så mye verre, jeg har klart å legge fortiden til dels bak meg og den innhenter meg ikke på langt nær så ofte som før. Jeg har sluttet å synes synd på meg selv for hendelser i livet mitt. Det har skjedd og jeg får ikke gjort noe med det. Det er deilig.

Nå er det bare tristhet som fylle de 30 prosentene. Ikke fortid, ikke fremtid, bare en tung tristhet. Som jeg vet at jeg kan bekjempe hvis jeg ikke henger meg for mye opp i den; Kommer meg ut, gjør andre ting, er aktiv på en eller annen måte. Jeg vet jeg kan. Det er bare veldig slitsomt!

 

De siste dagene har jeg tenkt mye på hvor mektige tankene våre er. Innimellom klarer jeg å endre vonde følelser i kroppen bare ved å endre tankegang. Jeg drøfter mye mer enn før. Tenker på hvorfor jeg føler meg nedfor, om jeg har en grunn, og hva som kan være positivt.

Prøver å tenke på de fine/bra tingene isteden for det som evnt er vondt. Og når jeg klarer å tenke rasjonelt (altså f.eks at jeg bærer på en sorg som ikke er min sorg, slik at jeg må holde det på avstand) klarer jeg også å holde meg mer på beina – komme gjennom dagen. Jeg skiller ut mye mer enn før.

Før kunne jeg ta til meg alle andres sorger og vonde ting. Nå er jeg ego og legger det vekk. Ikke at jeg ikke tenker på det, men jeg sørger ikke. Det føles godt. Jeg vet at det jeg skriver her kan være vanskelig for andre og “bare gjøre”. Jeg har øvd meg lenge og er ennå ikke flink til det, men det at jeg er klar over det er en god start!

Jeg bruker MYE energi på å øve meg på dette, og må tenke på det store deler av dagen, men etterhvert blir det nok mer automatisk og jeg kan holde meg lenger på bena av gangen. Det er verdt all jobben.

Det skal nevnes at på dette tidspunktet er jeg såpass oppegående at jeg klarer/orker å jobbe med tankegangen min. Det er faktisk fysisk slitsomt, like mye som psykisk og jeg sier ikke at dette er en enkel sak som alle deprimerte kan gjøre. Er en langt nede kan det være vanskelig å “bare” endre tankegangen. Det er derfor jeg jobber med det hver dag.

Det neste nå er at jeg må finne en måte å la meg selv være sliten eller trist på uten at det skal ta over hele dagen, humøret og den gode flowen min. Jeg trenger et fristed eller en aktivitet eller noe annet hvor jeg tillater meg selv og være litt trist, lei, whatever der og da, for så å vende tilbake til “friske meg”. Hva det kan være aner jeg ikke enda, men jeg finner det vel ut etterhvert.

Jeg har kommet langt. Men ikke langt nok helt enda.

Note to self

Mobilblogg i natten:

Vær her og nå. Da har du det veldig bra. Når du fokuserer på nåtid går det alltid bra. Akkurat nå har jeg alt jeg trenger og er fornøyd med livet mitt. Her og nå har jeg mer enn nok. Akkurat nå er jeg fornøyd. Ikke tenk forover. Ikke tenk bakover. Tenk nå. I dette minuttet. Og akkurat nå, i dette minuttet, har jeg det fint.

Bli flinkere til å sette av 15 min til deg selv. 15 minutter av livet ditt hvor du fokuserer på nåtiden. God trening, gode resultater. Og av bare 15 minutter av 24 timer da! Effektivt!

Sannheten

Jeg er blank. Jeg vil skrive, men jeg er blank. Jeg får ikke til å gjøre noe. Skrive noe. Krasjlanding på høyt nivå. Turen var fin, men jeg orker ikke skrive noe om den. Nå må jeg bare komme meg opp og gå videre. Jeg har til og med bursdag på mandag. Jeg gleder meg ikke. Styrke mottas med takk.

 

//weheartit.com

 

 

I kveld skal jeg legge meg tidlig og håpe humøret er bedre i morgen.

På nedtur?

Klokka er 01.00 og det er sikkert fjortende natten på rad jeg ikke får sove før midnatt. En ond sirkel har startet og den er vanskelig å bryte. Ikke at jeg skal gi opp! Tvert imot. Jeg må bare få det ned på “papiret”. Drøfte det litt for meg selv… Og dere. 

Da ferien startet var jeg kjapp med å snu døgnet. Plutselig er det mange som er hjemme igjen og jeg har vært travelt opptatt med å være sosial. Så sosial at jeg ikke har hatt noe tid for meg selv eller for søvn. Det slår sterkt tilbake på meg nå, kjenner jeg. De siste par ukene har vært super hektiske – bare med sosialisering, kos og hygge (+ litt jobb). Det sliter meg helt ut. Tror det er søvnmønsteret som drar meg mest ned, men det er litt vanskelig å gjøre noe med det. Jeg har prøvd å snu døgnet, våknet grytidlig, vært i aktivitet hele dagen og slitt meg skikkelig ut, men alikevel får jeg ikke sove på kvelden. Og den siste uken har jeg måttet stå opp tidlig. Dvs. mange netter med lite søvn.

Så jeg har hvertfall forklaringen på problemet. Lite søvn, lite alene tid, medisinering til ulik tid og litt for mye å gjøre. Jeg føler at jeg svømmer i ting jeg må huske på og ting jeg må gjøre.

Jeg kjenner at jeg er på nedtur. Jeg kjenner at konsentrasjonen er dårlig, at jeg er litt sur og grinete, jeg får ikke sove og selvtillitten er ganske lav. I tillegg har jeg vanskeligheter med å sove, har mye tankekjør, lite indre ro og jeg er mye mer redd for alt mulig enn vanlig.


 

Det som er positivt er at selv om jeg kjenner alle disse tidlige tegnene tror jeg at jeg kan klare å gjøre noe med det. Ved å være obs på at stadig flere depresjonstegn dukker opp kan jeg klare å stoppe depresjonens utspring. Her er min handlingsplan:

-Sove lenge i morgen slik at jeg får tatt igjen litt søvn

-Ta solarium, slik at jeg får sol som hjelper meg veldig

-Bruke tid på dagen i morgen til å gjøre alle de små tingene jeg “må” gjøre (ting jeg må gjøre for å få de ut av tankene)

-Være med venninner på ettermiddagen/kvelden

-Ta dobbel dose med sove medisin

 

Det er lett å sette opp en slik plan når jeg har øvd så mange ganger på det. To andre ting som gjør det så lett er at jeg; 1. er veldig motivert til å finne igjen den indre roen som jeg hadde for noen uker tilbake og 2. at jeg ikke vil få en depresjon nå. Jeg vil virkelig vise meg selv og verden at jeg kan klare dette. For det kan jeg!

 

I can do it!

 

Depresjonstest

Hei igjen!

 

Kom akkurat over en helt ok test på nettet hvor du kan finne ut om du er deprimert. Trykk HER for å komme til testen. 

NB: Denne testen er kun en enkel prøve. Ingen bør ta svarene 100% på alvor og handle ut i fra den. Føler du deg nedfor; oppsøk ALLTID hjelp. 

 Jeg tok den nettopp og fikk disse svarene. Jeg er sånn passe Bipolar – helt ok.

Disorder Your Score
Major Depression: Very Slight
Dysthymia: Slight
Bipolar Disorder: Slight-Moderate
Cyclothymia: Slight-Moderate
Seasonal Affective Disorder: Slight
Postpartum Depression: N/A
Take the Depression Test

 

Natta 🙂