Jeg har selv opplevd å bo på gangen på Blakstad, noe som selvfølgelig ikke er særlig beroligende. Dikemark og Lier har ikke stort mange avdelinger igjen, heller.
Nå vet ikke jeg så mye om hvordan det er ellers i landet, men det er ikke bra at de legger ned så mye… Det er en av de tingene som provoserer meg med psykiatripolitikken.
//google.com
Bildet viser en del av Blakstad psykiatriske sykehus.
Alle bygningene står i tillegg og forfaller rundt her på grunn av en konflikt mellom Oslo og Asker Kommune. Dikemark og Blakstad eies av Oslo Kommune, men de mener at Asker skal stå for restaurering og oppussing fordi sykehusene ligger i Asker.
De eneste denne konflikten går ut over er oss pasienter og så lenge de selv ikke trenger å kjenne på kroppen hvor fælt det er å bo på en gravplass (nå tenker jeg mest på Lier), trenger de heller ikke gjøre noe med det. Noen ganger skulle jeg ønske at en politiker trengte innleggelse og måtte oppleve det selv.
Bildene er hentet fra google og viser Lier og Dikemark psykiatriske sykehus. I forbindelse med mine søk fant jeg en blogg med mange flere bilder som er verdt et besøk. Bloggen finner du HER.
Blakstad er et vakkert område og superidyllisk. Inne på avdelingene som jeg har vært på er det helt ok, men det trengs en oppussing på akutten og utvendig på byggningene. Selvom området og byggene ser greie ut ved første øyekast er det mye som bør repareres.
Det som er synd er at de, istedet for å bruke penger på oppussing av sykehusene, legger dem ned. En og en avdeling ryker. Ja, de sparer penger, men fler og fler går ubehandlet og kunne trengt en innleggelse! Det går ikke opp i mitt hode. Hvor er logikken?
//google.com
Allikevel er det ikke dette som er aller verst. Jeg er bare være glad for at vi har et sted å krasje når jeg trenger det. Det jeg synes er verst er de “innvendige” nedskjæringene.
Da jeg var innlagt de første gangene fikk de ansatte spise sammen med oss. De spiste av maten som stod på bordet og det gjorde at jeg følte meg mer menneskelig, vi fikk selskap, en “leder” som kunne styre praten og en som passet på at jeg faktisk spiste. Nå må de spise sin egen mat på kontoret. Ja, det er vanlig i alle type jobber, men i dette tilfellet er dette faktisk ganske viktig.
//google.com
En annen ting er at det er merkbart færre ansatte nå enn det var for 2 år siden. Det er tydelig at de skjærer ned bit for bit helt til det ikke er noe igjen.
Kanskje jeg høres ut som en bortskjemt drittunge med alt dette, men det som i hovedsak bekymrer meg er at nedskjæringene snart blir så enorme at vi ikke har muligheten til å bli innlagt. Hadde ikke jeg hatt Blakstad, så hadde jeg ikke vært levende nå. Vi trenger godt fungerende psykiatriske sykehus. Hvor er oppbyggingsplanen?
Dette innlegget er muligens tynt med tanke på eksempler og statistikker, men det er meningene som er viktig. Har du andre meninger (eller er enig) er du hjertelig velkommen til å skrive dette i kommentarfeltet.
Først snakker jeg med behandleren om hva jeg sliter med. Vi har vært innom depresjon, ulike livshendleser og ulike fobier jeg har.
Gjennom flere timer går vi rett inn i kjernen av saken og jobber oss utover. Altså stikk motsatt av hva jeg gjør med psykologen. Hun banker på ulike punkter på kroppen min.
Det som har vært vanskeligst å jobbe med er edderkoppfobien min som har blitt ulevbar de siste årene. Ser jeg en edderkopp så sliter jeg i mange døgn etterpå.
I dårlige perioder sliter jeg selvom jeg ikke har sett en edderkopp i det hele tatt. Det som skjer i begge tilfellene er at jeg føler de kryper på meg, jeg klarer ikke ha bena på gulvet (står og tripper) +++ Det er DØDEN selv!
Så dette har vi jobbet MASSE med. Jeg har følt at det har hjulpet, men jeg har ventet på og få møte en edderkopp så jeg kunne se om noe var forandret.
Det gjorde jeg i går. Den var død, vel og merke, men det var absolutt like ille som levende.
Jeg så på den. Følte ingenting. Jeg tok ut glasset og kastet edderkoppen i do. Like rolig.
For meg selv og de som kjenner meg er dette sensasjon!
Jeg vet ikke om jeg gleder meg til å møte en levende akkurat, men jeg har troa på at det kan gå bra.
1. Prøv ut litt forskjellig. Du kan bli skikkelig overrasket over at noen av forslagene du absolutt ikke ville valgt er de som kan passe deg best.
2. Kanskje må du prøve flere før du finner en som hjelper deg.
3. Ikke forvent at det skal hjelpe deg allerede første natten. Noen ganger kan det ta tid før kroppen klarer å roe seg og venne seg til at dette er ditt nye “la-meg-sove-språk”. I tillegg må vi mennesker ofte øve på ting for å bli flinkere.
4. Du kan godt prøve flere teknikker samtidig. Dette er sevlfølgelig opp til deg hva du foretrekker.
5. Er søvnvanskene dine så problematiske at de går utover hverdagen din, må du oppsøke fastlegen.
Databruk
Det første du bør være obs på når du skal legge deg til å sove er at den våkne delen av hjernen blir stimulert av pcaktivitet. Dette er en aktivitet, særlig unge, bruker mye om dagen og hjernen våkner mer av å få så mye stimuli når den skal bli trøtt. I tillegg våkner hjernen mer av flombelysningen som treffer deg midt i fleisen.
Allikevel er det mange som bruker akkurat dette verktøyet for å få sove. Mange sovner lettere dersom de har lyder fra en film/serie å høre på. Dersom du bruker pcen til andre ting som f.eks. å chatte på facebook og forvente at du skal bli trøtt, er dette ofte det verste vi kan gjøre. Det er en dagaktivitet. Akkurat som at jeg ikke blir særlig trøtt når jeg blogger på kvelden (også en dagaktivitet). Utfordringen er å “vekke” den trøtte delen av hjernen.
Kartlegging er viktig.
Prøv å kartlegg søvnmønsteret ditt. Sovner du til en fast tid, eller er det forskjellig? Er det spesielle aktiviteter du bør unngå på kveldstid som hindrer deg i å få sove? Tenker du på noen konkrete ting som gjør at du ikke får sove eller at søvnen blir dårlig? Hva spiser du på kvelden? Drikker du kaffe eller andre energidrikker? Er det noe du gjør om kvelden som gjør at du blir trøtt/våken?
Prøv å se på kveldsritualene dine. Er det noe som gjentar seg, som du kanskje bør unngå? Er det noen konkrete tankerekker som dukker opp om kvelden?
Skriv gjerne ned hvordan kvelden har vært noen dager og se om det er noe du kanskje bør unngå eller gjøre mer av. Still deg selv de samme spørsmålene hver kveld (gjerne skriftlig). Se om det er noen logikk i når du får sove og ikke. Så kan du gå tilbake å se om noen kan endres. Ut i fra hva du erfarer av denne øvelsen, kan du kanskje finne noen teknikker som er effektive for deg.
DETTE KAN DU PRØVE FOR Å FÅ SOVE:
Forbered deg på god søvn:
Legg deg i senga, slå av lyset og slapp av. Ha liten lampe om nødvendig.
Musikk
For noen hjelper det å høre på litt rolig musikk.
Tankekjør om kvelden?
Skriv ned tankene dine på et privat sted. Helst for hånd, slik at pcen ikke er i bruk. Hvis du må bruke pc vil jeg anbefale at du legger deg litt før “sengetid” slik at du kan skrive først og så legge vekk pcen og bruke andre teknikker.
Når du skriver; husk at dette er bare ditt. Ingen skal lese eller bedømme det du skriver. Du trenger ikke å ha overskrifter eller tema eller at alt kommer i rekkefølge. Det viktigste er at du tømmer hodet for tanker.
Mange tanker i hodet?
Dersom du har mye tankekjør, mange tanker i hodet eller mange “gode” ideer når du skal sove kan det være lurt å notere dem ned for å fjerne dem for kvelden. Ha en lapp ved siden av senga hvor du skriver stikkord på konkrete ting du ligger og grubler på (evnt. skrive på mobilen). Poenget er at du skal legge det fra deg på lappen slik at du kan utsette å tenke på det til i morgen.
Send tankene dine bort
Jeg har tidligere kommet med en ganske konkret øvelse du kan prøve for å fjerne tankene midlertidig. Du kan lese den HER.
Les
Lesing er en god teknikk for mange. Når vi leser stimulerer vi den rolige delen av hjernen som hjelper deg å slappe av, og få tankene vekk fra deg selv.
Er det bare jeg som sovner av å lese pensum? Finn frem den kjedeligste skoleboken og det kjipeste kapittelet. Sett i gang og skumles. Dette virker effektivt for mange.
Kjedelig/gjentakende aktivitet
Finn noe annet kjedelig å holde på med. Selv løser jeg kabal på mobilen (med laveste lysstyrke vel og merke) hver eneste kveld. Dette har blitt så viktig del av kveldsritualet mitt at jeg ikke får sove uten. I starten var det litt morsomt, men nå er jeg så møkk lei at jeg sovner nesten før appen har åpnet seg. Jeg spilte mye på dagen kun av den grunn at jeg skulle bli drittlei. Kanskje du kan finne din kjipeste aktivitet å dra frem på kveldstid?
Bryt kontakten med omverden
Prøv å ikke ha kontakt med omverden på kveldstid når du skal sove. Det er ofte da vi er mest aktive på sosiale medier og med meldinger. Avslutt dette før du går i seng slik at du slipper å til stadighet måtte vekke hjernen igjen for å svare.
Snakk til deg selv
Vår verste tanke i nattetimene er de velkjente setningene “Jeg kommer ikke til å få sove uansett” og “Jeg er ikke trøtt”. Med den instillingen kommer vi hvertfall ikke til å bli det. Prøv å bli bevisst om dette er tanker du har. Kanskje du kan finne andre setninger å erstatte dem med? Noe med en positiv vinkling.
Hjernen er sterkere enn mange tror og de fleste blir overrasket over hva samtalen med hjernen kan få oss til å gjøre. Bruk din indre stemme for å prøve og snu tankegangen din. Si det omvendte til deg selv.
Ikke tell timer
Ofte ligger vi og teller timer. “7 timer til jeg må opp…” “3 timer til jeg må opp…”. Det er døden selv. Husk at kroppen også hviler når du ligger i senga. Har du ligget i 4 timer, så har du også hvilt i 4 timer. Det er bra det og.
Ro deg ned før sengetid
Setter du av tid til å roe deg ned på kvelden? Eller stresser du rundt for så å stupe i seng? Prøv å sett av litt tid før du skal i seng til å roe deg ned. Se litt på tv, lese litt, strikke eller andre rolige aktiviteter slik at kroppen får gått i hvilemodus. Gjør du dette hver dag vil det endre søvnkvaliteten din i større eller midre grad, uansett. Drikk gjerne en kopp te eller annen varm drikke for å roe deg ned. Det hjelper for mange.
Avspenning
Bruk en eller annen avspenningsøvelse. Har du lært en øvelse som fungerer for deg, bruk gjerne den.
Hvis ikke, er den mest vanlige øvelsen at du ligger på ryggen og starter med tærne. Kjenn at tærne dine blir tunge, så gå videre til fotsålen, helen, ankelen, leggen, kneet osv. Gjennom alle leddene/kroppsdelene. Når du kjenner at kroppen har blitt tung, fokuserer du på at du puster dypt inn og ut noen ganger. Ligg sånn så lenge det føles behagelig. Fokuser på at kroppen er tung og hodet er tomt. Når du føler for det beveger du litt på kroppen og legger deg i en sovestilling du liker (hvis du ikke har sovnet alt).
Prøv å finne din måte å gjøre øvelsen på. Det er ingen fasitsvar her. Det viktigste er at det kan hjelpe deg å slappe av.
Trygg plass
Hvor er din tryggeste plass? Hvor er du tryggest i hele verden? Det kan være en tid, et sted, et landskap, hva som helst. Lukk øynene og drøm deg bort til denne trygge plassen hvor ingenting kan plage deg. Du kan være på denne trygge plassen så lenge du vil. Mange sovner av denne øvelsen alene.
For å distrahere hodet
En teknikk som funker skikkelig for meg (særlig når jeg er veldig urolig) er å gå veldig detaljert gjennom dagen.
“Først ringte klokka, så våknet jeg, så skrudde jeg på lyset og radioen, så stod jeg opp, så kledde jeg på meg, så spiste jeg frokost – brødskive med leverpostei og agurk, så drakk jeg litt melk, så pusset jeg tenner” og lenge før jeg har kommet til frokosten har jeg sovna.
Fortsett helt til kvelden om nødvendig. Sovner du ikke, så blir du hvertfall trøtt av det. Ikke gå inn på følelser og tanker rundt hendelsene. Hold det så konkret som mulig med gjøremålene og ikke hva du tenkte og følte da du gjorde det du gjorde.
Naturmedisin
Det siste jeg kan anbefale i dag, som noen kanskje ville valgt først, er naturmedisin. Stikk innom en helsekostbutikk og spør etter anbefalinger. Jeg vil ikke komme med noen konkrete forslag til naturmedisiner fordi det ofte er veldig individuelt hva de ulike medisinene virker mot (ikke trøtt, tankekjør, innsovning, oppvåkning på natt, osv.).
Jeg vil også legge til noen tips som dere lesere har kommet med.
Flytt fokus.
Finn en tekst som du kan godt, gjerne en sangtekst. Snakk deg igjennom teksten rolig høyt eller inni hodet. Velg gjerne en tekst du har gode minner med. Snakk deg gjennom teksten så mange ganger du trenger til du sovner. “Gørr kjedelig og effektivt! :D”
God kveldsrutine på badet
En varm dusj, skrub, fuktighetskrem eller hva du selv føler for. Tannpuss, tanntråd og munnskyllevann. Lag deg din egen rekkefølge med noe du synes er behagelig for deg. “For min del funker dette fordi jeg roer meg ned, jeg føler meg ren, at jeg har skjemt meg bort litt, samt at det er lettere å sove når jeg er varm i kroppen.”
— Dere er velkomne til å komme med deres kveldsrutiner —
Nok en gang:
Går søvnproblemene dine utover hverdagen din i større grad enn du føler at du håndterer på egenhånd; gå til fastlegen din. For noen kan sovemedisin være en midlertidig løsning.
Er det noe som helst du lurer på etter å ha lest dette? Kommenter gjerne i kommentarfeltet, spør på Facebook (trykk HER), eller send meg en mail ([email protected])
Da gjenstår det bare å si: Lykke til og GOD NATT 🙂
Jeg vet at jeg har lovet dere et innlegg om angst, et innlegg om overspising og andre ting med ønske fra dere, kjære lesere. Akkurat nå om dagen er jeg veldig opptatt med jobb og jeg nyter det. Gleder meg til å sette meg ned å skrive neste innlegg, men til det må dere nøye dere med de mange tidligere innlegg her på bloggen 🙂
Tusen takk for at du er innom. Tusen takk for at du leser. Tusen takk for at du deler.
Jeg vil rapportere om at jeg har det veldig bra nå. Det er fint å jobbe og idag da jeg kjørte bil måtte jeg bare smile, fordi jeg har det så bra nå. Livet behandler meg pent og jeg holder hodet godt over vann. Det føles deilig å ha det bra. Det føles deilig å ha balansen i livet som alle maser sånn på. Jeg forstår verdien av den nå.
Jeg tenkte å skrive litt til dere om det å søke jobb og ha en diagnose på papiret. Det kan skape en del problemer og i mine øyne mange dilemmaer.
Dette har jeg skrevet litt om før. Dere kan lese de tidligere innleggene om jobb HER og HER.
//google.com
Jeg hadde en jobbsøkeperiode for et par år tilbake hvor jeg var veldig opptatt av å være ærlig når det kom til jobb og diagnose. Jeg ønsket å være ærlig fra første stund slik at jeg kunne etablere et åpent jobbforhold til min sjef og mine kolleger. Det gikk fryktelig dårlig.
I søknadene skrev jeg ingenting, men på jobbintervjuet fortalte jeg at jeg hadde bipolar lidelse. Jeg argumenterte veldig for å få jobben allikevel, med gode arhumenter, men hadde allerede mistet intervjueren. Jeg var plutselig blitt usynlig, uansett hvor interessant jeg var tidligere i intervjuet. Jeg var på over 30 jobbintervjuer og fikk ikke en eneste jobb!
Selvfølgelig var det umotiverende. Derfor ga jeg opp.
Etter en stund endret jeg syn på det, og ønsket ikke lenger å opplyse om diagnosen. Det er ikke rellevant for hvem jeg er og hva jeg kan få til. Jeg ville bli ansatt for den jeg var. For jeg vet at jeg er en god arbeidskraft.
Da jeg startet min neste søkeprosess sa jeg ingenting om diagnosen på jobbintervjuet. Etter mitt første jobbintervju fikk jeg jobben. I tillegg fikk jeg jobb nr. 2 direkte over et kort telefonintervju. Plutselig kunne jeg velge.
//weheartit.com
Dette sier mye om fordommene mennesker har til psykisk syke. Jeg tror også at mange psykisk syke sliter med å yte 100% i jobben sin 100% av tiden og mange blir sykemeldte fra jobb. I tillegg jobber nok mange mer enn de egentlig orker. Dette gir “etterkommere” et dårlig rykte.
Alle sjefer drar alle over en kam. Kan de ikke høre hva hver enkelt har å si? Hvorfor er vi annerledes enn andre? VI ER IKKE DET.
//weheartit.com
Jeg ønsker å være en som kan gi psykisk syke et godt rykte når det kommer til arbeidsinnsats. Jeg ønsker at min sjef skal kunne ansette andre psykisk syke med god tro og håp om at personen kan gjøre en like god jobb som en hvem som helst annen person. For det kan vi!
Derfor prøver jeg å yte max på jobb og viser god arbeidsinnsats før jeg forteller om diagnosen. Det kan gå mange måneder før jeg sier noe. Det viktigste er at jeg sier det etter at sjefen har sett at jeg gjør en god jobb. Da er det for sent å dømme.
Jeg erfarte at da jeg etter en stund fortalte at jeg hadde bipolar lidelse ble sjefen min overrasket, men glad for at jeg var ærlig og han var veldig samarbeidsvillig.
//weheartit.com
Det er viktig å nevne at jeg ikke kan jobbe 100%. Da blir jeg også sykemeldt. Jeg har funnet ut at ca. 50% passer for meg. Det er den jobbprosenten jeg kan yte samtidig som jeg holder meg på bena.
Det lønner seg alltid å teste ut hvor stor arbeidsevne en klarer med sykdom, og holde seg på et nivå som passer, slik at en ikke må sykemeldes i rykk og napp. Jeg håper vi kan jobbe sammen for at alle sjefer kan få et annet bilde av psykisk syke. Vi må vise hva vi er god for. For vi er så mye mer enn en diagnose!
God morgen (Ja, jeg stod opp nå. Gotta love Sundays!)
I går så jeg en fin og rar film om en jente med psykiske problemer som ble lagt inn på psykiatrisk. Girl, Interrupted. Jeg har sett flere slike filmer de siste årene. Jeg liker godt å se filmene, men noen av dem gir et så utrolig feil bilde av det å være innlagt.
Mange av filmene utspilles i “gamledager” og da var det sikkert sånn som vi ser på film (Ikke vet jeg), men nå er alt snudd på hodet i psykiatrien. Veldig lite er slik vi ser på film. Den filmen jeg synes er mest lik dagens psykiatri er “Its Kind Of a Funny Story”. Noen av karakterene er selvfølgelig satt på spissen, akkurat som i alle de andre filmene, men det ville blitt en kjedelig film uten.
Nå er jeg så sykt sliten. Jeg er sykt sliten, på en god måte. Deilig sliten i kroppen etter to dager på jobb. Jeg husker ikke om jeg har sagt at jeg har startet å jobbe som vikar i ulike barnehager? Men det har jeg altså. Denne uken og neste uke skal jeg jobbe/har jeg jobbet tre hele dager per uke. Det er herlig!
Jeg lever et sunnere liv når jeg jobber 2-3 dager i uken. Et liv med rutiner, fast døgnrytme, lite tankekjør, dyp søvn og glede. Jeg har en strukturert hverdag og det er både viktig og deilig. Jobben gjør meg utrolig godt. Jeg føler at jeg kan gi noe til andre, jeg slipper å sitte hjemme og tenke, jeg gjør en “god gjerning”, jeg føler meg nyttig, jeg får kjenne på mestringsfølelsen og jeg tjener litt ekstra penger (som også hjelper godt i NAVhverdagen). Ikke minst så gir barna meg utrolig mye glede!
//thegirlandthelion.tumblr.com
I perioder hvor jeg føler meg deprimert og egentlig bare vil ligge hjemme i senga, under dyna, hjelper det veldig å dra på jobb. Ofte kan jeg komme meg helt ut av depresjonen ved å jobbe, mens hvis jeg hadde vært hjemme, hadde det kanskje endt med innleggelse. Med jobb holder jeg meg stabil og stort sett så frisk som jeg kan.
Tidligere denne uken var jeg kjempedeprimert og klar for en ny innleggelse. Jeg tenkte at jeg måtte vente med innleggelse til etter neste uke fordi jeg skulle på jobb og var booket inn som vikar allerede. I går var første av 6 dager som vikar i samme barnehage. I 8 timer slapp jeg å tenke et eneste sekund på meg selv og mine depressive tanker. Da jeg kom hjem var jeg utrolig sliten fysisk og depresjonen var borte.
//thegirlandthelion.tumblr.com
I de periodene/ukene jeg ikke jobber stresser jeg mye med unødvendige “to-dos” og finner på masse ting jeg “må” gjøre.. Altså bruker jeg unødvendig energi på unødvendige ting. Når jeg jobber klarer jeg å sortere ut de gjøremålene som faktisk er viktige, og ellers har jeg en fast rutine, noe jeg trives med. Å jobbe for meg har blitt avgjørende.
Dette må nevnes:
Tidligere har jeg blitt tipset av både NAV og eks-psykologer om å ikke jobbe. Jeg har fått beskjed om at jeg ikke var klar og at det ikke var så lurt. Å velge jobb er det beste valget jeg har tatt og det har blitt en livsviktig del av hverdagen min. Min nåværende behandler, saksbehandler på nav, familie og venner støtter mitt nåværende opplegg og det hjelper. MYE!
Nå blir utfordringen min å akseptere at jeg ikke kan jobbe 100%. Jeg er en kravstor og amisiøs person som en dag skal leve et så godt som normalt liv. I mine øyne (for mitt liv) innebærer det 100% jobb/studie. Nå må jeg si til meg selv at jeg er fornøyd med å jobbe 50-60% og at det ER GODT NOK.
Det er mange årsaker til at vi utvikler/rammes av en psykisk lidelse. Noen får det aldri, noen får det en gang eller to i løpet av livet, mens andre må til stadighet kjempe hardt mot dårlig psykisk helse.
Vi har fire standardforklaringer på hvorfor en person utvikler en psykisk lidelse.
1. Mange diagnoser er arvelig
2. Det kan være medfødt
3. Det kan utvikles gjennom livet av ulike årsaker
4. Det kan utvikles via stort alkoholforbruk eller rus
//weheartit.com
Det er også to måter det kan være arvelig på.
1. Det kan være genetisk
2. Vi kan bli “smittet” av personer rundt oss.
//weheartit.com
Under dette innlegget inviterer jeg dere som har en psykisk lidelse og pårørende til å dele erfaringer og historier fra deres hverdag.
Hvordan fikk du din diagnose? Når i livet fikk du den? Tok det lang tid fra du merket symptomene til det ble konstantert en diagnose? Hvilke erfaringer har dere som pårørende i forhold til diagnostisering?
Dere er velkomne til å dele så mye dere ønsker av ulike erfaringer eller annet. Det er også mulig å dele erfaringer på til facebooksiden min. Trykk HER for å komme dit.
Dersom du eller en venn sliter med depresjon eller andre psykiske plager og trenger råd og tips så har jeg skrevet en del om dette tidligere. Jeg legger ved linker til disse blogginnleggene under her.
Jeg håper du vil ta deg tid til å lese disse innleggene, og jeg håper du kan finne noe hjelp i tekstene mine. Det er derfor de er der.
“Er det bare åpenhet som gjør at det virker som om fler og fler får psykisk sykdom? Eller er det virkelig fler som blir psyke? Blir psykien vår påvirket av f.eks. kunstigheter i mat og drikke?”
Det er selvfølgelig noe i det at fler er åpne om psykisk helse. Da kommer psykisk helse tydeligere frem. Allikevel øker antall deprimerte hvert eneste år og jeg tror det kommer av flere ting.
Den største grunnen til at fler og fler opplever depresjon i løpet av livet er at vi lever i et samfunn hvor vi hele tiden skal prestere og “mye vil ha mer”-mentaliteten er sterk. Dette gjør at mange føler et enormt press som igjen er en veldig vanlig årsak til depresjon. Pen kjæreste, god jobb, høy utdanning, vi skal se bra ut, prestere på alle områder, spise sunt, kunne mye (om kosthold, trening, poliltikk o.l.) osv. Det stilles høye krav til å være menneske idag og skuffelsen blir stor når en ikke klarer å oppfylle alle kravene. Vi er bare mennesker. Vi må tillate oss selv å være perfekte i det uperfekte. Jeg kom over en veldig fin tekst om akkurat dette for noen dager siden. Den kan du lese HER.
Det er også noe i dette med kunstige stoffer i mat og drikke. Dette kan jeg ikke så mye om, så jeg velger å ikke uttale meg så mye om det, men det har nok en viss effekt på depresjon. Mange psyke sverger til kosthold og diett og tror sterkt på at de kan bli friske/friskere av dette. Mange sier det virker, mange sier det ikke har noen effekt. Forskerne har uttalt at dette kan være med å spille inn i sykdomsbildet, men det forskes på alt mulig, så jeg vet ikke hva jeg skal tro.
En ting som nok har endret seg til det bedre er at noen er flinkere til å oppsøke hjelp enn tidligere. I “gamle dager” var du enten frisk eller sinnsyk. Sånn er det ikke lenger og veldig mange oppsøker psykolog en gang i løpet av livet. Det som er viktig å få frem til dere, og alle andre, er at det faktisk ikke er noen terskel for hvem som kan oppsøke psykolog. Har du det vanskelig, opplever du livet som tungt – da får du lov å oppsøke hjelp. Alt for mange tenker at problemene deres ikke er store nok til å oppsøke psykolog. Ingen problemer er for små og alle har rett til psykologhjelp!
Det surrealistiske i dette temaet er at fler og fler faktisk blir psykisk syke og mer og mer legges ned. Stadig vekk legger staten ned psykatriske avdelinger/sykehus. Nye systemer blir etablert, men de fungerer dessverre ikke helt i praksis enda. Dette er utrolig synd, ettersom fler og fler faktisk trenger å legges inn. Det finnes en underskriftskampanje på akkurat dette. Gå inn, les mer og skriv under HER.
Det er sikkert mange ulike grunner til at fler og fler opplever en dårlig psykisk helse. Dere er hjerelig velkommen til å diskutere dette i kommentarfeltet.
Ha en fin dag 🙂
Er det noe DU ønsker å lese mer om så er du hjertelig velkommen til å komme med forslag i komentarfeltet eller på mail. [email protected]
