å å å å…. nei….

Det går stadig oppover, men stadig ned igjen også.. Skulle ønske at det bare var å knipse så ble alt bra! men neida. Så, når jeg tror at alt er på rett spor kommer det ting i veien og alt daler ned igjen. Og nå som jeg kanskje er på mitt svakeste, skal det så altfor lite til for å “knekke” meg også. Jeg som vanligvis er så sterk av meg. Det er ganske kjedelig å ha det sånn.

MEN, her er det jeg tror er dagens forklaring på det hele:
Jeg vil vel si at nå påvirkes formen min veldig mye av ytre ting. Som f.eks. at alt går i orden med penger og pakking (og ganske mye annet også som jeg ikke engang orker å begynne å skrive om, men som opptar mye hjernekapasitet).
Poenget er at det er de tingene som “styrer” mye av hvordan jeg har det. Nå som det bare er kaos i alt det der, har jeg det ikke så bra med meg selv. Da er det store spørsmålet; Hvordan jeg skal få det til å bli meg som styrer og la de tingene bare gå sin gang?
… Det må jeg nok tenke litt mer på.

Jeg tror jeg begynner å bli litt gal av alt dette her jeg? Haha!
Det må nevnes at flytting er en av tingene som bipolare barn kan slite ganske mye med. Men jeg skal jo flytte. Selvfølgelig, sier jeg ikke at siden noen sliter med det, så kan jeg ikke gjøre det. Men kanskje det er svaret?
Alt blir nok bedre når jeg får stabilisert meg der oppe:)
-God bedring, da hvertfall

Depresjoner vs. Manier

Dette er et innlegg om depresjoner og manier. Jeg skjønner hvis du ikke orker å lese, men det kan være litt spennende? Det går dessverre ikke ann å skrive et kort innlegg om det..

Jeg har begynt å tenke på en ting.. Fordi; når man har bipolar lidelse så har man svingninger. Man har noe som kalles manier også har man depresjoner. Maniene er da rake motsetningen av depresjonene. Det er mange måter å “være i en mani” på, men jeg tror at i mine maniske episoder er jeg veldig aktiv, og ikke sånn vanlig aktiv, men VELDIG aktiv. Har tusen ting å gjøre på en dag osv.

Et eksempel: På Blakstad ba behandleren min meg om å skrive to lister. Den ene var med alle de vonde tankene som loka rundt i hodet og plaget meg, den andre med alle de praktiske tingene som løp marraton. Listen med praktiske ting ble på to sider! Behandleren min sa at det var en liste over ting som jeg kunne jobbe med i et halvt år fremover. Det var en liste med ting jeg i mine (antakelig) maniske perioder gjør på to dager. Skjønner du poenget?
Ja, videre tenker jeg at flere ganger etter en hektisk periode (som da regnes som en mani i mitt tilfelle fordi jeg blir i en spesiell tilstand) kommer det en dyp depresjon. Og før denne innleggelsen og mine 5 dager i senga, mener jeg å huske at jeg kan ha hatt en manisk periode eller en veldig stressende tid som mange kunne kalt det. Dette er altså ikke første gangen det har skjedd.
Utfordringen min må være å kjenne igjen en mani når den kommer. For jeg merker ikke forskjell på meg selv og en mani, men jeg merker stor forskjell på meg selv og en depresjon. Jeg tror at jeg ikke merker forskjell på maniene og meg er fordi jeg er såpass aktiv fra før. Så når den først tar overhånd er det vanskelig å se det. Hmm…
Grunnen til at jeg skriver ganske uspesifisert, sånn jeg tror og jeg mener er fordi dette er sånne ting som jeg er på vei med å finne ut av. Hver enkelt reagerer forskjellig og må finne ut hvordan kroppen sin fungerer og reagerer på ulike typer situasjoner osv. Du skjønner sikkert hva jeg mener…
Altså er min nåværende konklusjon at: jeg kan være stabil i lange perioder, før det av en eller annen årsak som jeg ikke helt har funnet ut enna utvikles en mani i meg. Av erfaring kan manien vare fra 3 dager til 6 uker (eller mer, det vet jeg ikke?). Etter manien følger da en depresjon. Depresjonens styrke eller hva det kalles varierer da utifra maniens galskap. Skjønte? Haha, det var litt gøy å prøve å forklare! Men funka det??
Dette er jo nesten som å skrive min egen epikrise, bare på barnespråk.
Den onde depresjonen…

Og den altfor happy manien!
Var det noen som orka å lese?
I såfall; Kan dette høres logisk ut, eller er jeg helt på bærtur?

Freedoooom!

Idag skal jeg ut i frihet igjen og jeg tror det skal bli veldig godt. Skriver mer når jeg kommer hjem. Nå skal jeg pakke tingene mine og komme meg på hue og rævva ut herfra:p Neida, men jeg gleder meg hvertfall og kjenner meg klar til det!! Selvom jeg ikke her helt i mål enda. De har hjulpet meg så mye de kan her på Blakstad og nå må jeg klare resten selv. Og det skal jeg virkelig klare!! 🙂

Ønsk meg lykke til!!
-Pis æout!

Gamle tabber

Fant dette gamle dokumentet og her kan du lese noen av tabbene jeg har gjort på McDonalds oppigjennom. Jeg har det med å drite meg skikkelig ut innimellom altså! Haha. Enjoy…

Tirsdag 14.8:
Første dagen min i kassen og jeg skulle lage McFlurry. Jeg måtte bruke den røremaskingreia og fikk det visst ikke helt til… Skjea kom plutselig ut på undersiden av isen og isen sprutet over alt!

Lørdag 21.7:
Jeg laget Big Mac, da jeg var ferdig å pakke dem var det en halv BM igjen. Jeg stusset litt, men laget den bare ferdig og tenkte ikke noe mer over det. Alle burgerne jeg hadde pakket var alerede solgt ut. Like etterpå kom det en til kassa og jeg hørte fra kjøkkenet: Hei, jeg bestilte en Big Mac nettopp jeg, men jeg tror bare jeg fikk en Mac. 😉

Fredag 3.8:
Jeg laget 4 kyllingburgere uten kylling i! De kom raskt tilbake til meg, gitt.

TIDENES:
Søndag 16.12:
Det var julerush og alle traska rundt. Skikkelig laber stemning til McDonalds Sandvika og smart som jeg er så tenkte jeg at jeg skulle prøve å få opp tempoet og løpe litt. Det morsomme er at jeg rekker så vidt å begynne å kjappe meg før jeg tryner heftig og jeg lå langflat på ryggen forran HELE køen! Det løste opp stemningen hvertfall.

Innimellom er det greit å være litt syk, da har du hvertfall noe å skylde på?

-God bedring 🙂

UTUTUTUUUT!

Jeg skrives ut på mandag!!! Det har vært snakk om både Sikta og Subakutt som en slags overgang, men det var fult begge steder og da blir det rett hjem.

Jeg kjenner at jeg vil ut nå og at jeg er ganske klar. Det blir litt sånn hvileuke da. Jeg får ikke lov å gjøre sånn som jeg pleier å gjøre… farte rundt ogsånt. Må holde meg mye hjemme og det er jo ganske kjedelig.
Det jo selvfølgelig helt opplagt at det da blir en sånn dum ond sirkel og bli skrevet ut og starte på´n med masse prosjekter og farte rundt og slite meg helt ut rett før jeg skal dra, så jeg skjønner det jo. Jeg tror jeg skal fokusere på å avslutte de prosjektene jeg startet på før jeg ble lagt inn (smart, Nina, smart).
Dessutten kjenner jeg restsymptomene som tankekjør og utmattelse. Det er ikke mye som skal til før jeg konker helt ut! Tankekjøret er utrolig slitsomt om dagen, det tar heller aldri slutt.. Vanligvis pleier jeg å rømme fra det med en hel masse “ærender” eller jobb, men nå som jeg bare ligger stille… Du skjønner tegninga!
Og da skjønner jeg jo også at siden jeg ikke får lov å drive å fylle dagene mine med en hel masse ting, så kommer nok tankekjøret til å forbli? Så hvis noen har noen gode tips for å stoppe det så spytt ut! For jeg er rådvill…
-God Bedring da folkens;)

Tiden…

Hva fordrives tiden med:
-Nancy Drew
-Leser og skriver ned sitater
-Løser kryssord og sitater
-Samtaler med lege, psykolog og de ansatte
-Setter meg små mål hele tiden
-Prøver å slappe av og hvile
-Gå små turer
-Skriver og blogger

Nina da vi overhørte en telefonsamtale fra kontoret:
“Det er de som skal huske å lukke vinduet ikke vi som skal huske å lukke ørene”:)


Her sitter jeg så fredelig og blogger i gangen på stuesiden mens Nina snikfotograferer.

Må bare slenge med et bilde av min vakre Mac også, som ennå ikke har fått noe navn og det er nesten litt synd, men jeg har ikke fått tid til å tenke på det 🙁
-God bedring 🙂

Menneskets storhet ligger i det å kunne reise seg igjen

(Skrevet 18.8.2010)

Det var et nederlag å legges inn igjen, og særlig på tvang.. Men jeg merker jeg har kommet lenger! Jeg klarer å reflektere over ting og svare klart på hva jeg ønsker av behandlig og hva som funker for meg. Bare det at jeg vil ut og fort på beina er ingen selvfølge for folk her inne (her møter du mye rart!). Men selvom jeg har en bipolar lidelse på papiret NEKTER jeg å legge meg ned og gi opp og bare si “sorry, jeg klarer ikke, for jeg har en bipolar lidelse”.

 

Planen videre var Sikta, men der er det dessverre fult, så da skal jeg bli her til over helgen også skal vi se da. På en måte synes jeg det er bedre for da har jeg ett sted å forholde meg til, istedet for å nok en gang begynne (nesten) på nytt der oppe. Det skal nok ikke bli lenge før jeg er ute og fit og fight! Jeg trenger bare litt hjelp for å komme meg dit.

 

 

Jeg fikk en kommentar på bloggen min her en dag av “smilefjes” som sa:

-Tap er ikke når du faller, men når du nekter å reise deg igjen.

 

Jeg svarer fast bestemt at: Menneskets storhet ligger i det å kunne reise seg igjen

 

Og et lite tips til alle dere der ute som kanskje trenger hjelp en dag:) (Dette sitatet liker jeg veldig godt)

Det første skritt når du skal løse et problem er å fortelle noen om det.

-God bedring<3

Dagens utfordring

Igår var utfordringen; å dusje og gå i kiosken. Idag var utfordringen litt større, nemmelig å gå til en cafe som ligger litt lenger unna. Ca. 10 min gåtur fra Blakstad ligger cafeen Himmel-Blaa som er en utrolig koselig liten kles og intreørbutikk med cafe og jeg trives veldig godt der, så utfordringen var vel mest det å komme seg ut og gå.

 

Jeg tok med meg Nina og vi gikk i dag tidlig da det åpnet. Fant meg en kjempe søt liten bukse som jeg kjøpte i gave til meg selv fordi jeg synes jeg selv er flink:)

 

Da jeg skulle betale for buksa og kaffen min fikk jeg avvsit på kortet og i ettertid har jeg funnet ut at en eller annen gang da jeg lå hjemme i senga må jeg ha kommet på et påfunn om å spare ALLE pengene mine for da jeg sjekket kontoen lå alt på sparekonto og jeg hadde 0kr. på brukskonto. Jeg lurer på hva jeg har tenkt, eller om jeg har tenkt i det hele tatt?? Jaja, gave ble det uansett!

 

Bare det å tenke på sånne “ærender” gjør meg sliten. Det å tenke på å ordne og styre med ting (noe jeg vanligvis elsker å gjøre!) sliter meg helt ut. Det føles som at tankene løper marraton og ALDRI når mål og de ulike tankene løper forbi hverandre hele tiden. Det er utrolig slitsomt og noen ganger klarer jeg ikke snakke i hele setninger engang. Derfor er det så deilig å skrive!!

Nina kjøpte også noe 🙂

Litt energi hadde vi på morgenkvisten! 🙂
God bedring 🙂

Fengsel vs. Sivilisasjon

Jeg ble lagt inn på skjermaavdeling, det er vanlig “prosedyre” de første 24 timene. De forventer jo det verste for å sikre seg, så etter man har vært under tilsyn der i et døgn og forholdt seg passe rolig får man som regel komme over på “stuesiden” hvis det passer seg bedre, men det er jo selvfølgelig individuelt.

 

Da jeg snakket med legen første dagen og fortalte han at jeg bare blir mere syk av å være under de ville tilstandene og i det fengselet på skjerma, LOVTE han meg at jeg skulle få flytte over til sivilisasjon på stuesiden innen 24 timer…

…På gunn av plassmangel sitter jeg her enda…

Personlig mener jeg at en lege bør være forsiktig med å love slike ting til en pasient, på grunn av pasientens skuffelse (sorry det litt for voksne språket der, men jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle formulere meg). Jeg skjønner jo at jeg ikke kan komme over når alternativet var å sove i gangen på andre siden, men hallo! Drit i å lov meg det da.

 

Skjerma

Skjerma avdeling på Blakstad er for de som er skikkelig syke(psykoser osv). Det er èn gang med hvite vegger, og en liten krok med stue. Alt er selvfølgelig oversiktlig fra ca. 2 vinkler og ALT er låst. Jeg må spørre om å kaste søpla mi, få en klut, dusje osv. Det eneste vi har tilgang til er vann, kaffe, aviser, en kortstokk, en fastlåst tv i plastikk og et innrøyka røykerom. Rommene inneholder fint lite: seng, skap (som må låses hvis du putter noe i det), et bord og en stol og det lukter helt sterilt. Eller urin i mitt tilfelle… Så skikkelig flaks har jeg hatt!

 

Men Skjerma er jo selvfølgelig er veldig bra alternativ for folk som virkelig trenger det på den måten. Jeg venter bare VELDIG på å komme meg over på stuesiden!!

Røykerommet

 

Ligtheren..

 

 

Spørsmål?

 

-God bedring<3

Lidelsen er lykkens pris

Da jeg hadde ligget i senga i 5 dager og bare grått og ikke spist nesten noe fikk pappa meg til å ringe psykologen min på fredag morgen. Vi dro dit og hun la meg inn på tvang, mens jeg imidlertid ikke ville fordi jeg trodde det ville gå over av seg selv. Etter helgen ser jeg selvfølgelig at dette var det beste og er skrevet over på frivillig basis.

 

Jeg kan fortelle at det går bra med meg, jeg vil ikke dø, og har ingen vonde tanker eller tanker om selvskading. Har heller ikke hatt noe særlig av det den siste tiden. Jeg er bare helt likegyldig (noe jeg selv synes er ganske ubehagelig). Likegyldigher er minst like skremmende, men mye enklere å håndtere. Sammen med legen på huset har vi funnet ut at dette er  en depresjon som har ført til at jeg er helt tappet for energi, og at jeg har mistet alt mot og at jeg gråter for hver minste ting som skjer. Og selvfølgelig henger det sammen med min bipolare lidelse.

 

Det føles litt som at jeg lever i en annen verden. Jeg surrer med alt. En av dagene jeg var hjemme helte jeg nesten olje på bensintanken, noe jeg ALDRI ville utsatt min lille baby for i min “friske” tilstand. Jet ikke hvilken dag det er og alt jeg gjør føles slitsomt. Mye som følge av mangel på søvn og mat. Dette er jo selvfølgelig det vi prøver å rydde opp i her.

 

Nå vet du litt om hvordan ståa er og hva som er grunnen til at jeg er på Blakstad denne gangen. I mitt neste innlegg (som jeg håper kommer i morgen) skal jeg skrive mer om motivasjonen min og om hvordan det er å leve med en bipolar lidelse. Jeg tror nok du kommer til å bli positivt overasket:)

 

Hvis du lurer på noe? Hva som helst ang. denne saken; Blakstad, bipolar lidelse, depresjon, motivasjon, meg, mot, likegyldighet eller hva som helst så spør meg GJERNE i kommentarfeltet så svarer jeg kanskje i innlegget mitt i morgen eller senere. Temaene er ofte tabubelagte og altfor “skumle” og ta opp og her kan du jo til og med være anonym?;)

 

-God bedring alle sammen