Vær raus!

Opp til flere ganger i året sier jeg at det er den viktigste dagen i året; prideparaden/uka, bipolardagen, verdensdagen for selvmordsforebygging, TV-aksjonsdagen, valgdagen, bursdagen min og helt sikkert flere dager.. men idag er også en viktig dag. Og det vil jeg tro at mange av dere allerede vet.

// Foto: Ole Walter Sundlo 

Idag er det Verdensdagen for psykisk helse – idag er dagen du skal være litt ekstra raus med de rundt deg og med deg selv. Idag er dagen du skal tørre å spørre en du kjenner, som du er bekymra for, hvordan personen har det. Idag er dagen du kan åpne deg bittelitt om dine egne utfordringer. For denne dagen har en del likhetstrekk med både prideuka og andre verdensdager. Ved å sette fokus på noe som er eller har vært vanskelig, kan det blir litt mindre skummelt sammen. I tillegg vil alle arrangementene, kronikkene, tv-innslagene osv. denne dagen kanskje opplyse flere om psykisk helse og skape mer aksept i samfunnet. Men viktigst av alt så opplever jeg at vi mykner opp litt. Ting er bittelitt mer greit etter en dag som dette og gir en litt større rom til alle som egentlig vil være åpne med sine, men som ikke har turt helt enda. Kanskje idag er dagen?

// @verdensdagen på Instagram

Min oppfordring er: På den ene siden; vær var idag. Lytt litt ekstra. Kanskje noen trenger å fortelle deg noe viktig. Og på den andre siden; det kan være tungt å være åpen, tungt å innrømme at man sliter, men det kan også være det viktigste du gjør på veien til bedring. Jeg hadde aldri klart å komme hit jeg er i dag uten mine støttespillere!

Et tips: Du kan sende det på melding før du møter den du vil snakke med, så er det lettere å starte samtalen når dere møtes.

Lykke til!

Trenddiagnosen Bipolar Lidelse

Bipolar lidelse tar igjen ADHD på åpenhetsskalaen og “alle har det”. Har det blitt en trend?

I filmer og serier vil man gjerne ha en som er litt gal. Hva velger man da? Jo! Bipolar lidelse. Fler og fler vet hva det er og det er mye å spille på. Mange stemninger og ulike situasjoner. Før var det ADHD som var greia. Nå er det bipolar lidelse. Men er det allikevel sånn at det er “kult” å ha det?

En trenddiagnose, har jeg hørt flere si. Min definisjon på trend er at noe er kult eller mote. Det er ikke så kult, men allikevel er jeg på en måte glad det har blitt sånn. Det motsatte hadde vært verre.

Det er en ganske “bred” diagnose. Det finnes mange varianter, og jeg tror det har blitt enklere å putte en som sliter inn i den båsen. MEN! Det er også sånn at jo fler som kjenner til hva det er, jo lettere er det for dem som har det å stå fram med det. Allikevel må vi huske på to ting:

1. Det er ikke som på film

2. Det er ikke KULT for den som står frem. Og det blir heller ikke lettere når vi ser de “gale” på film.

Det er fortsatt skummelt for den som forteller det. For vi tror på mye av det vi ser på film, gjør vi ikke? Hvertfall når vi ikke kjenner andre med diagnosen. Det er lett å tro at bipolar lidelse er som vi ser i seriene. Så er det så kult eller enkelt å stå fram som det mange tror?

Jeg hører folk si: “alle har jo bipolar lidelse om dagen”. Jeg tror det heller er: “flere tør å si det høyt at de har det”. Kanskje har det blitt lettere for psykologer og leger å stille diagnosen, men med åpenheten er det også lettere for folk å fortelle det. Derfor har alle det.

Vi er på rett vei. Snart er det en annen diagnose som overtar rollefigurene i filmene. Så står kanskje flere fram som har den diagnosen og det blir den nye “trenden” som folk kaller det.

Vi må ikke glemme alle som har strevet med denne diagnosen (og andre diagnoser) i mange, mange år og som aldri har turt å si noe. Ikke før nå. Når informasjonen og navnet kommer mer fram i søkelyset. Det var vår tur denne gangen. Håper ikke det tar like lang tid med neste diagnose som det gjorde fra ADHD til bipolar lidelse. 

Tung Jakke

“Jeg skal ærlig innrømme at det er skummelt, det er kjempeskummelt at dette nå skal ut. Det føles som at jeg at skal ofre sjela mi for en god sak. Men samtidig er jeg veldig sliten av å skulle holde dette skjult. Jeg er på en måte klar for å teste det ut.” – Livirén


// http://www.nrk.no/ho/xl/_-jeg-har-holdt-diagnosen-min-hemmelig-i-15-ar-1.12836374

 

Hei♡

Idag vil jeg tipse dere om et skikkelig bra intervju med en fin dame som har holdt sin Bipolare lidelse hemmelig i 15 år. Fint at så reflekterte mennesker får sin plass og tid i media!

Intervjuet er i forbindelse med filmen hennes, Tung Jakke, som hadde premierevisning 13. mars. Det betyr at jeg skriver dette innlegget noen dager for sent… Uansett vil jeg anbefale alle å lese saken og se intervjuet på NRK.no.

TRYKK HER for å komme direkte til siden, eller kopier linken: http://www.nrk.no/ho/xl/_-jeg-har-holdt-diagnosen-min-hemmelig-i-15-ar-1.12836374

Du kan også like facebooksiden til filmen her, hvor det loves en oppdatering på om filmen etterhvert vises andre steder.

TRYKK HER for å komme til siden, eller kopier linken: https://www.facebook.com/Tungjakke/?fref=ts

Min historie, svart på hvitt

Som noen kanskje har fått med seg så la vi frem en rapport gjennom organisasjonen Voksne For barn på onsdag 1. Desember. Sammen med en gutt som også har historien sin i rapporten, la vi frem våre tekster i veldig korte trekk på onsdagens konferanse. Lengre ned her finner dere link til innlegget og radiointervju.

Rapporten går dypere inn i ungdommens psykiske helse og det er gøy å se at vi har så mange engasjerte voksne der ute som virkelig bryr seg om ungdom og oppvekst. Det er mange som ønsker å gjøre en forskjell!

Denne flotte blekka er en samling av mye. Bla.a. forskning og intervjuer. Og det er der jeg har vært så heldig å få fortelle min historie, nok en gang. Etter et 3-4 timers langt intervju ble svarene og historiene skrevet om til en tekst som går dypere inn i min ungdomshverdag med Bipolar Lidelse.

 

Dette er et prosjekt jeg er veldig stolt av å få være en del av! Trykk på linken under for å se vårt bidrag i konferansen.

http://webtv.mediaunit.no/voksne-for-barn/barn-i-norge-2015/med-grep-om-fremtida/

 

Etter konferansen fikk vi komme til NRK og snakke bittelitt der og. Det er alltid like gøy! (Link til lydklippet under bildet) 

Trykk på linken og bla 6 minutter ut i opptaket for å høre intervjuet.

https://radio.nrk.no/serie/nyhetsettermiddag-p1pluss/DMPO19001815/02-12-2015

Trykk på “Hør nyhetsettermiddag – P1+” (Se bilde)

 

Avslutter dette innlegget med en NRK-do-selfie!

 

PS! Rapporten kan kjøpes ved å TRYKKE HER.

NRK- intervju

I går var jeg en tur innom Østlandssendingen og snakket litt om psykisk helse (og meg selv forsåvidt) i forbindelse med Psyk-uken NRK har denne uka. Les mer om den ved å TRYKKE HER. Utrolig fint tiltak av NRK og jeg håper de gjør det til en årlig greie.

Hør intervjuet via denne linken, eller trykk på bildet under. http://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-oestlandssendingen/DKOA02007215/13-04-2015#t=2h24m2s

Oljebarna

Endelig har VGTV sluppet Oljebarnaepisoden “medisinert”, som jeg har vært så heldig å få være med på.

Se den ved å trykke på bildet under, eller følg denne linken: http://www.vgtv.no/#!/video/106817/oljebarna-medisinert

 

Håper dere liker den 🙂

Psykose

Jeg har aldri skrevet om dette temaet før. Rett og slett fordi jeg ikke kan så mye om det og jeg har aldri opplevd det selv (bank i bordet).

Jeg kommer heller ikke til å skrive noe spesielt om det nå, men jeg vil gjerne anbefale dere en 30 minutter lang dokumentar om to mennesker som har opplevd langtidspsykoser.


// weheartit.com/entry/123052026/explore?context_user=filipovic_nina_5

To tøffe mennesker som tør å stå frem, og vise verden at det går an å leve fine liv, uansett utfordringer.

Dette er to eksempler på hva psykose KAN arte seg. Psykoser forekommer også periodevis, eller en gang eller to i løpet av livet.

 

(Jeg fikk ikke til å legge inn videoen her på siden, men ved å trykke på bildet under så kommer du direkte til videoen. Hvis ikke kan du trykke på linken under bildet.)


// weheartit.com/entry/123051688/explore?context_user=PITBULLADA

http://vimeo.com/user4882639/review/81811287/8ee2b1182a

 

Hva synes du? Er de ikke tøffe??

Tips om å være åpen om psykisk helse

Jeg har skrevet en del om åpenhet rundt psykisk helse tidligere. Det er faktisk en egen kategori her på bloggen, som du finner HER.

I det siste har jeg fått flere henvendelser fra fine mennesker som selv ønsker å ta skrittet, å være åpen om sin egen psykiske helse. Derfor tenkte jeg å slenge ut noen tips for å gjøre veien til åpenhet litt enklere.


 

Jeg har blant annet skrevet disse innleggene om åpenhet tidligere:

(trykk på tittelen for å komme til innlegget)

 

 

Når jeg skriver dette, er det ut i fra egen erfaring. Situasjoner og problemstillinger er veldig individuelt og jeg har ikke fasiten. Hvordan DU ønsker å gå frem er selvfølgelig helt opp til deg, men jeg håper dette kan være litt til hjelp.

 

Tenk over:

  • Er jeg klar?
  • Hvem skal jeg snakke med først?
  • Hva ønsker jeg å dele? Hva vil jeg ikke gå inn på? Vær så konkret som mulig.
  • Er det greit at de du snakker med forteller dette til andre? Hvis ikke, kan det være lurt å si noe om det.

Jeg anbefaler at man diskuterer dette med et eventuell psykolog eller kanskje med en pårørende som kjenner til situasjonen. Det kan være godt å støtte seg til noen som allerede vet.

Det kan også være til god hjelp for deg å snakke om opplevelsen underveis og evaluere i ettertid hvordan det gikk.


// thegirlandthelion.tumblr.com

Vær så konkret og ærlig som mulig når du forklarer situasjonen din. Prøv å forklare så godt du kan, gjerne med eksempler.

Dersom det er tilfelle; si noe om hva du trenger fra dem du forteller det til. Er det noe du ønsker at de skal gjøre for at det blir lettere for deg å håndtere problemene?


// thegirlandthelion.tumblr.com

Si gjerne noe om at du får hjelp, hvis du får det. Det gjør at lytteren, i ettertid, kan være tryggere på din situasjon. Ofte forteller vi for å møte forståelse, ikke bekymring. Da er det viktig at vi selv fjerner bekymringen.

Dersom du forteller personen om situasjonen din for å få støtte til å skaffe profesjonell hjelp kan det være lurt å si akkurat det.


// thegirlandthelion.tumblr.com

Det høres kanskje teit ut, men for meg hjalp det å øve på det jeg ville si. Det tok meg en del forklaringer før jeg fikk helt dreisen på det. Jeg lærte mye av reaksjonene jeg fikk, blant annet.

Henvis gjerne til informasjonssider på nettet. Google kan (forhåpentligvis) gi deg fine nettsider med informasjon om din diagnose/problematikk. I tillegg skal helseinstansene ha gratis brosjyrer om de fleste diagnoser.

 

Jeg vet ikke om det er noen trøst, men jeg synes det verste ofte er innledningen. I starten kom det sjelden naturlig å snakke om. Da samtalen først var i gang, gikk det som regel bedre enn forventet.

Og lettelsen etterpå er ganske behagelig.

// thegirlandthelion.tumblr.com

Mitt viktigste tips er å ta opp temaet når du er i en god periode i livet ditt. I nedstemte/oppstemte perioder kan, hvertfall jeg, ha litt vansker med å ordlegge meg på riktig måte. Dette kan føre til misforståelser med dem jeg prater med.

(I noen situasjoner er det selvfølgelig nødvendig å ta det opp der og da, men det kan i de tilfellene også være bra å ta opp tråden igjen når du har det bedre med deg selv.)


// thegirlandthelion.tumblr.com

Var det noe nyttig informasjon her? Er det noe du ønsker å legge til, så gjør det gjerne i kommentarfeltet.

Til slutt vil jeg dele dette:

Åpen, ærlig og like blid!

Spennende spørsmål fra leser

Jeg får endel spørsmål fra leserne mine, noe jeg setter veldig stor pris på. Noen spørsmål er, naturlig nok, mer spennende enn andre, og noen er aktuelle å poste her.

Enkelt og greit fordi jeg tror det kan være flere som lurer på det samme.


// www.sodahead.com

 

Denne gangen kom spørsmålene fra en jente som skulle skrive skoleoppgave, og jeg synes spørsmålene hennes var både aktuelle og interessante.

 

1. Undersøkelser viser at ungdommers psykiske helse stadig blir verre. Hva tror du kan være grunnen til dette?

Jeg tror noe av grunnen ligger i hvordan vi har det rundt oss, samfunnet. Vi har et generelt press på å prestere både i skole og jobbsammenheng.

I tillegg tror jeg kanskje ikke det er så stor økning som statistikkene viser – jeg tror betraktelig fler tør å be om hjelp idag enn tidligere og at det er en del av statistikken, det også.

 

2. Sosiale medier blir stadig mer utbredt blandt unge. Tror du sosiale medier som Facebook og Instagram kan skape et press på ungdom til å fremstå “perfekte”?

Ja, det tror jeg absolutt og jeg kjenner på det selv innimellom også! De gangene jeg ikke klarer å delta i sosiale sammenhenger, er det litt ekstra vondt å måtte se hvor fint alle har hatt det i helgen på Facebook og Instagram. Det minner meg veldig om alt jeg går glipp av.

Da blir det desto viktig for meg å ta vare på mine egne gode opplevelser og heller se på bildene jeg har tatt med mobilen min, enn å granske facebok. Da smiler jeg igjen.

Det skal også nevnes at de fleste jeg har snakket med, tenker det samme – at alle andre viser hvor bra de har det i sosiale medier, selvom det ikke nødvendigvis er så bra i virkeligheten. 

 


 

3. Hva tror du er grunnen til at du fikk en psykisk lidelse?

Jeg hadde nok en medfødt sårbarhet for utvikling av Bipolar Lidelse og etter en ganske utfordrene oppvekst er det veldig logisk for meg at kroppen reagerte.

Jeg liker ikke å verken se tilbake på eller gå inn på akkurat hvorfor jeg utviklet denne diagnosen. Jeg har fått svar på det, og nå er utfordringen å kunne leve et stabilt liv med diagnosen og se fremover.


// blingme.tumblr.com

4. Hvorfor tror du det er så tabu å ha en psykisk lidelse?

Jeg tror det er tabu fordi det eksisterer så mye uvitenhet. Det er lett å dømme noe en ikke vet noe om. Det er derfor det er så viktig å snakke om og informere om psykisk helse.

Det ligger lang historie bak denne tabuen. Det er ikke så lenge siden folk ble lagt inn på mentalsykehus fordi de sov for mye eller pratet fælt på jobb. Det eksisterte heller ikke ulike diagnoser i like stor grad tidligere, som gjorde at de fleste gikk under tittlen “gal” eller “sinnsyk”.

Nå vet vi mye mer om hvordan hjernen fungerer og det er skapt et større skille mellom de ulike diagnosene.

Jeg tror også at vi er på en god vei mot mer åpenhet om psykisk helse, men vi har fortsatt en vei å gå.


// thegirlandthelion.tumblr.com

Mitt lille tips til andre som ønsker å fortelle om sin psykiske lidelse:

Dersom du kun informerer om en diagnose, kan det vært vanskelig for personen du snakker med å forstå hva du prøver å si. Det kan være lurt å forklare hva diagnosen innebærer også. Velg selv om du vil referere til ditt eget liv eller om du bare forklarer fakta rundt diagnosen.


// blingme.tumblr.com

Hva er dine tanker rundt disse spørsmålene?

Åpen om psykisk helse? Del 3

Hei, kjære lesere!

Jeg har tidligere skrevet litt om reaksjoner rundt min åpenhet. Du kan du lese et par av innleggene HER og HER.

 

Her kommer det litt tilleggstanker til de forige innleggene. (Du må ikke ha lest dem først)


//blingme.tumblr.com
 

En stor fordel ved å være åpen om min psykiske helse er at mine pårørende kan hjelpe meg med små og store ting. Min samboer, min familie og mine nærmeste venner er mine viktigste støttespillere. Jeg hadde aldri vært der jeg er i dag hvis det ikke hadde vært for dem. Med en åpen dialog om behov, hjelp og hva som egentlig er problemene har mine pårørende vært med på å dytte meg oppover bakkene og dratt meg ned fra min rosa sky.

Jeg har fortsatt et rom hos pappa hvor jeg søker til dersom jeg er på vei ned i depresjon. Dette er en del av mitt sikkerhetsnett som jeg er så heldig å ha rundt meg.

Mine venner og jeg har en god dialog hvor jeg er tydelig på hva jeg trenger og de vet hva de går til som mine beste venner. Å være åpen med vennene mine gjør det lettere for dem å forholde seg til meg.

Min fantastiske samboer er også utrolig viktig. Han er en tålmodig sjel som ofte hjelper meg med å se mine problemer på en annen måte. Han hjelper meg med å drøfte problemstillinger og det er en stor trygghet å vite at han er ved min side, uansett hva.

 

Åpenhet starter ofte med de aller nærmeste og jeg ser at jeg har vunnet utrolig mye på det, selvom det har vært utrolig tøft å si ting høyt. Det er vanskelig, men jeg har rett og slett øvd meg og fått god uttellig for det. Jeg kan ikke se for meg hvor tøft livet hadde vært uten disse støttespillerene og jeg ser at jeg hadde vært mye mer ensom dersom jeg hadde holdt alt inni meg.


//blingme.tumblr.com
 

Tenk på dem som kanskje kan hjelpe deg. De kan ikke hjelpe deg dersom de ikke vet at noe er galt.

 

Ja, jeg har opplevd noen fordommer. Fordommer oppstår fordi vi ikke helt vet hva som er greia. Dersom vi har for lite kunnskap om en ting, skjer det ofte. Dette er en av grunnene til at jeg er åpen om min psykiske helse: For å gi folk mer informasjon og forståelse. Jeg er ikke bare åpen for min egen del, men for at det kan bli lettere for andre også. Mitt ønske er at denne bloggen kan brukes som en informasjonsside til dere med fordommer og som en motivasjon til dere som ønsker å være åpne om deres psykiske helse.


//http://weheartit.com/entry/44535182
 

Jeg har også opplevd at folk gikk litt på tærne fordi de ikke helt visste hva som var “galt” med meg. Min erfaring med det var at jo tydeligere jeg var, jo mer slappet folk av rundt meg. Jeg prøver å være tydelig på hva som feiler meg og hva andre kan gjøre og at jeg har det under kontroll. Dette har jeg fått inntrykk av at trygger menneskene rundt meg. Dette går på ærlighet. Dersom du trenger hjelp er det lov å si det også, men det kan være lurt å tenke ut på forhånd hva du ønsker å få hjelp til. Hvis du ikke vet det, vær ærlig på det. Kanskje dette er noe du og din pårørende kan drøfte sammen.

 

Mitt neste tips er at etter du har vært ærlig med din/e pårørende: Gi dem tid. Ikke alle vet hvordan de skal reagere på slike nyheter. Prøv å forstå deres side av saken også. Noen kan fort reagere med å vise at de ikke bryr seg. Dette behøver ikke være tilfelle, men personen kan bli usikker og trenger litt tenketid før han/hun sier noe mer. Dette skjer ofte fordi den pårørende er redd for å si eller gjøre noe feil.

 
//http://weheartit.com/entry/46817472/via/pandaMx

 

Til slutt skal dere få noen småtips som dere kan sove litt på:

– Ved å være åpen får du best mulig hjelp

– Tenk igjennom hvem du vil si det til og om du stoler på personen

– Et tips kan være å tenke litt igjennom hva du ønsker å dele før du åpner deg til en pårørende. Hvor går dine grenser for hva som er greit og si?

– Hvis du først velger å være åpen til noen kan det være veldig lurt å forklare hele situasjonen, ikke bare bruddstykker. Det er lett å forvirre personen du deler dine problemer med dersom du ikke forklarer hele situasjonen. Dette er et tema som veldig få kan forstå dersom de ikke har vært borte i det før.

– Hvordan hadde du reagert dersom en av dine venner hadde kommet til deg med en slik sak? Husk at alle mennesker reagerer forskjellig.

– Det kan være lurt å være tydelig på at du ikke er forandret, at du er den samme personen som du var før du ble syk eller før han/hun fikk vite om situasjonen.


//http-//weheartit.com/entry/49186266/via/shanneth
Jeg håper dette kan være litt motivasjon til dere som trenger det?
Eller hva mener du? 🙂


Følg meg gjerne på Facebook. Trykk HER.