Juleevangeliet for fjortiser : Det skjedde for dritlenge siden at det gikk ut ordre fra keiser Augustus om at hele verden skulle joine en gruppe: «Vi som vil skrives inn i manntall». Dette skjedde mens Kvirinius var helt sjef i Syria, og gruppa fikk drøyt mange likes.
Josef traska fra byen Nasaret i Galilea, opp til Judea, til Davids by Betlehem, for å signe manntallet sammen med Maria, dama hans, som hadde bolle i ovnen. Og mens de var der, hevet bollen, for å si det sånn, og Maria leverte varene. Hu pakka kiden inn i noe tøy, og la’n på en feltseng, for det var ikke plass til dem på hotellet.
Det var noen gjetere som var ute i natta og passa på sheepsa sine. Med ett var Herrens engler F2F, og Herrens diggbarhet lyste. Gjeterne bare: «OMG! WTF», og engelen bare: «Slapp av, noobs! Jeg kommer med en tweet om glede, en glede for hele folket: #Frelser #Kristus #jomfrufødsel … og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne en kid som er innpakka i noe tøy og ligger på en feltseng.»
Så kom engelens followers, en himmelsk hærskare, som ga masse kudos til Gud og retweeta: #Frelser #Kristus, og #ffnor Gud og fred på Jorden blant mennesker som har Guds velbehag»
Da englene hadde tatt kvelden, sa gjeterne til hverandre: «La oss stikke inn til Betlehem for å sjekke trøkket.» Og der fant de Maria og Josef og den lille kiden som chilla’n max på feltsenga fra IKEA.
Da oppretta de en ny gruppe: «Vi som har sett Guds sønn». Folk bare: «Saklig, LOL». Gruppa fikk ikke så mange likes, for å si det sånn, men det var bare i starten, for seinere i livet fikk Jesus sinnssykt mange followers.
Og Maria bare: “#DenFølelsen” Og gjeterne bare: “Serr? Konge, ass!” Og alle andre bare: “Snapp ass – da er’re ferdig!”
Fremtidsmappe. En mappe hvor du kan samle alle gode planer og tanker om fremtiden.
Bilder og tekster for steder eller land du vil besøke, mål i fremtiden, drømmejobben, bryllup, dyr, ønskeliste, ting du ønsker å lage/produsere (sy eller stikke osv.), bilder av drømmehuset/stua/andre rom eller ting. Du bestemmer hva du vil ha i DIN mappe.
Jeg skal begynne på min nå! Så skal jeg ta den frem når livet skulle slår seg vrangt igjen.
Jeg fikk spørsmål på bloggen min for en stund siden om jeg kunne skrive litt om overspising. Når dere lesere kommer med temaer dere ønsker å høre mer om, vil jeg alltid prøve å svare dere så godt jeg kan! (Uansett hvor lang tid det tar). Dere er viktige for meg og forslag taes alltid imot med takk. Jeg setter utrolig stor pris på forslag og spørsmål, uansett hva det måtte være.
Selv har jeg aldri opplevd problemet på kroppen, men har gjennom psykiatrien vært borti det meste. Personlig sliter jeg mer med anoreksisymptomer når jeg er deprimert. Fordi det kun er i depressive faser og ikke over så alt for mange dager/uker har jeg aldri fått diagnosen.
Her er deler av kommentaren jeg fikk (jeg tar med skryten også jeg):
“Jeg sliter med overspising i de perioder jeg er deprimert. Jeg vet at det blir for lite trim og da. Har prøvd å telle kalorier, men når jeg er deprimert kommer det et sug etter mat. Hvordan klarer du å holde vekten og se så flott ut. Har du noen tips for en jojoslanker.Når jeg legger på meg sliter jeg enda mer med psyken. Jeg har så lyst å gå ned 14 kilo, men det er ikke lett. Litt utenfor temaet ditt, men lurte på om du har noen tips i forhold til vekt og det å føle seg vel. Jeg synes du ser strålende flott ut!!” Hihiiiii!
//weheartit.com
Så til svaret mitt:
For meg høres det ut som at det er en ond sirkel og hadde jeg vært psykolog hadde jeg deffinitivt gått på depresjonen først. Dersom den dempes kan overspisingen også avta. Telle kalorier er sjelden lurt. Mange blir så opptatt av disse kaloriene at det går til hodet på dem. Det er hvertfall ikke sunt.
Når det gjelder trening for en som ikke har det i sin ukesrytme bør en tenke på å begynne i det små. Museskritt. Husk at all bevegelse er med på å hjelpe deg mot en sunnere hverdag. Gå/sykle til de steder du kan og ellers prøv å gå en liten tur i nærområdet ditt. Start med å gjøre dette en gang i uken. Så kan du øke etterhvert. Lag deg en plan og prøv så godt du kan å holde deg til den. Husk at ingen kan gå fra null trening til trening hver dag. Vi må alle bygge oss oppover og nøkkelen er museskritt.
I tillegg må du huske på at vi har alle ulik forbrenning. Jeg vet at når jeg er frisk og spiser hva jeg vil er det mange som er litt sure på meg for det. Jeg er heldig rett og slett. Veldig heldig.
En annen ting jeg må nevne er medisiner. Veldig mange legger på seg masse av medisiner og det er en stor bakdel med disse “hjelpemidlene”. Hvis overvekt blir et så stort problem i hverdagen må en vurdere sammen med en lege/psykiater om det er verdt å gå på disse medisinene. Selv blir jeg utrolig sukkersyk om kvelden ca. 1 time etter at jeg har tatt medisinene mine. Dette er veldig vanlig og om noen år må jeg nok regne med å legge på meg en del av all den sjokoladen jeg spiser.
Jeg tenker uansett at det kan være lurt å jobbe mest med depresjonen, ettersom du skriver at det er da du overspiser.
En annen erfaring jeg har gjort meg er at en kan ikke forvente store forandringer over natten. Ting tar tid, men med museskritt kan hvem som helst nå et hvilket som helst mål. Sett deg små mål. Gjerne skriftlig. Hva ønsker du å oppnå og hvordan skal du oppnå målene dine?
Bruk gjerne SMART-modellen når du setter deg mål. Målet skal være:
S pesifikt (Gjør målet så konkret som mulig)
M ålbart (Ikke for stort)
A ttraktivt (noe du virkelig VIL oppnå)
R ealistisk (Vær ærlig mot deg selv)
T idsbestemt (helst ikke alt for langt frem i tid)
Husk å gi deg selv belønninger på veien. Vi fortjener en belønning når vi har gjort oss selv stolte.
Når det kommer til selvtillitten, selvfølelsen og det å føle seg bra har jeg ett idol. Mia Törnblom. Mia er en svensk forfatter. Hun har vært tungt rusmisbruker og sittet i fengsel. Denne damen plukket seg selv opp og jobber nå som coach i selvfølelse. Den første boken jeg leste av henne var “Selvfølelse NÅ!”. Den passer for alle, den er lett å lese, og lett å forstå. Den traff meg rett i hjertet og jeg har brukt boken masse til å jobbe med meg selv.
//http://pantagruel.no/bok/selvfølelse-na
Vær tålmodig og målrettet. Tenk museskritt.
Tro på deg selv. Du kan få til alt du vil.
Jeg håper du fikk litt mer svar, selvom det er lenge siden du skrev til meg. Hvis ikke, kommenter gjerne hva mer du ønsker at jeg skal skrive rundt temaet.
Alle psykologer og behandlere jeg har møtt på de siste årene har sagt til meg at jeg må lære meg å leve med diagnosen. Jeg har mange ganger tenkt at det er målet mitt.
En av mine største utfordringer har vært å være tilfreds med det jeg får til. Litt fordi jeg er veldig ambisiøs og litt fordi jeg ikke har hatt noe hverdagslig i livet mitt. Jeg har gått på NAV i flere år og det blir jeg ikke noe friskere av. Dagene har rett og slett gått til fjas og jeg har sittet igjen på slutten av dagen og følt at jeg ikke duger til noe som helst. Kanskje har jeg vært på møte eller trening, men ingenting som gir meg noe særlig i ettertid.
Fra den dagen jeg fikk diagnosen har jeg sagt at jeg nekter å legge meg ned og leke hjelpesløs. Jeg skal til slutt leve som en “normal” person. Jeg har mange mål her i livet, men jeg vet at jeg har nådd et stort nå. Å finne en jobb jeg trives i og finne balansegangen mellom jobb og diagnose.
Selvfølgelig ønsker jeg å jobbe 100% en dag, men akkurat nå er livet i balanse. DET er en følelse jeg ikke har hatt på mange år! Alltid har det gått opp og ned og jeg har strevd mye til tider, men nå har jeg faktisk vært stabil i 6 uker. 6 uker uten en eneste “dårlig dag” (dårlig dag=periodevis deprimert uten innleggelse). Det er kanskje ikke lenge i det store løp, men det er ikke tiden som har gått som er det største for meg, det er at jeg har funnet balanse. For meg betyr det at jeg nå kan jobbe videre med nye mål og utfordringer.
“Jeg har en lang vei å gå” har jeg sagt mange ganger. Den veien har jeg kommet utrolig langt på. Når jeg nå sitter i andre enden og er fornøyd vil jeg nok påstå at den veien er slutt. Nå begynner en ny vei med drømmer, håp og nye mål.
//http://leloveimage.blogspot.no
Fortvil ikke. Bloggen vil bestå, men jeg vil fokusere mer på å hjelpe dere der ute som sliter. Jeg ønsker å skrive blogginnlegg som kan hjelpe andre på veien mot deres mål og selvfølgelig vil jeg fortsette kampen mot åpenhet rundt psykiske lidelser.
Jeg har hatt hyppige vanskelige perioder og det tror jeg har gjort at jeg ikke har rukket å hente frem “Friske-Nina” i mellom periodene. Nå har jeg hatt det veldig bra i over en måned (med humper og dumper, men bra allikevel) og de siste dagene har jeg klart å hente Friskingen frem igjen.
Hver gang jeg kommer meg ut av en episode er det mange skritt til opp, før jeg kan finne frem “Friske-Nina”. Denne gangen har jeg klart å krabbe meg opp alle skrittene helt opp til henne. Kanskje for en kort tid, kanskje for en lang. Vi får se. Det er uansett godt å treffe på “Friske-Nina” igjen. Det er et godt tegn og det er deilig.
