Opp og ned og opp igjen

Nå har det skjedd ufattelig mye på kort tid! Og hva gjør vi med det? Jo! Vi blogger, selvfølgelig.

Hvis jeg skal prøve å gjøre dette litt systematisk så fortsette jeg på min lykkerus, som jeg skrev om sist gang. Den vedvarte en stund til. Tirsdag forige uke, fikk jeg være med ut å rulle for første gang i mitt liv. Det var både heftig og gøy og jeg storkoste meg! Sov hos Henriette. Det ble desverre og selvfølgelig lite søvn. Smarte Nina som tar ordtaket “å ta en dag av gangen” veldig bokstavlig tenkte ikke så mye på at hun skulle på Tusenfryd dagen derpå og var jo selvølgelig veldig sliten. Dette hadde hun ikke tenkt på… Tusenfryd var litt gøy og litt teit. Jeg var så sliten at jeg ikke orket særlig mye og det ble mye spising og loking. Skjønner ikke hvordan folk overlever en mnd. med festing – de som er på buss for eksempel.. hvordan orker de?? Jeje, jeg fikk i hvertfall en dag to billett og lovte meg selv at jeg skal være med uthvilt til neste gang! Det var en stor opptur og en stor nedtur på veldig kort tid.

De to dagene sleit meg litt mer ut enn jeg hadde tenkt på (hvis jeg hadde tenkt litt lenger enn nesa rakk, hadde jeg skjønt at det ikke gikk!) så det endte med at mine foreldre fikk rett igjen… Jeg orka ikke være med til Stavanger og DET var en nedtur, det! Den turen hadde jeg gleda meg skikkelig til!!! men man må visst ta konsekvensen av sine valg her i landet og jeg hadde en veldig koselig helg alikevel. Innerst inne visste jeg godt at det ikke hadde blitt særlig morsomt for meg i Stavanger uansett, så sliten som jeg var… Fikk være med i min fetters Black & White party istedet da, det var veldig koselig:) – nok en opptur i nedturene;)

Mandag måtte jeg trekke meg fra produksjonen og forestillingen vi setter opp fra skolen. Det høres jo selvfølgelig ut som at det er pga festinga, men tvilen om jeg skulle være med eller ikke har vært der mye lenger og både lærere, elever og jeg selv tenker at det er det beste for alle parter. Skuespillerlivet handler, desverre, ikke bare om meg!

Tirsdag var den store nedturdagen! Jeg fikk avslag på sykepengene mine fra NAV noe jeg ikke er særlig fornøyd med når de opp til flere ganger har LOVET at pengene skal være på konto innen få dager. Etterpå det var det store krangler på g og jeg knakk litt sammen før jeg dro på visning med pappa, Mona(stemor) og Saro (roomie). Vi fikk den fineste og beste leiligheten i hele bærum og jeg er storfornøyd! Lille Nina skal endelig flytte hjemmefra, men vil absolutt IKKE flytte fra Sondre 🙁 men skal jeg gå et år til på skolen, så MÅ jeg bo nærmere, hvis ikke kan jeg bare gi opp det prosjektet…

Igår våkner jeg da til denne gledelige nyheten om at vi får leiligheten. og hele dagen fortsatte som en stor opptur, helt til det toppa seg med ny rulling i samme buss som sist! men bare myyye bedre for Sondre var med og vi hadde det dødsfett! Dansa masse og jeg ble bestevenn med buss-sjåføren^^ Oh Yeah!! Sov godt og lenge idag:)

Tror ikke jeg har fått med meg alt, men kommer ikke på noe nå – leses (eller no!)

Jeg er lykkeliiiig!!!!

Livet er virkelig herlig. Okei, jeg skal kanskje ikke legge på for mye før jeg i det hele tatt har starta, men etter den siste innleggelsen har jeg hatt det så veldig bra! Jeg visste ikke at livet kunne være så godt. Tenk om jeg hadde gjort slutt på det? Det er jo nå det starter…

Russetiden er her endelig og det har jeg ventet på siden jeg var kanskje 10 år. Selvom jeg føler meg litt liten til å være russ, så er det nå det er min tur og det nyter jeg! Så mye jeg kan da, selvfølgelig. Jeg tåler jo ikke så mye av gangen, men det jeg får vært med på er supergøy. Vi har intensiv på skolen også. Det er jeg ikke så mye med på enda, men jeg har vært der litt og det kommer nok til å bli bra! Og jeg skal kanskje flytte til sommeren, med verdens søteste jente, Sara. Nei, jeg er ikke forelska, men veldig betatt 😛 Hun er så søt og god og det føles litt som at vi er søstre siden vi kan diskutere høylytt og være bestevenner litt etterpå. DiggH!

Jeg vet ikke hvor avsnittene mine skal være egentlig jeg for i hodet mitt er alt bare en stor gul sol eller noe sånn. Det er vanskelig å skille fra hverandre alt det positive. Jeg har foresten fått en litt annen måte å tenke på og jeg har begynt å lese bøker og slappe av. Men best av alt; jeg er en stor egoist som for engangsskyld tenker masse på meg selv og mitt eget beste. Så du får leve med det enten du er venn eller fiende, for jeg digger det! Jeg tror trikset er å ta en dag av gangen. Selvom jeg legger planer, skriver jeg dem i boka og begynner å tenke på det igjen dagen før det skal skje. Litt vanskelig innimellom, men det hjelper mot stress! Tving deg selv til det når du er stressa, for du kommer til å merke at det hjelper du også.!

Musikkgleden har jeg også fått igjen. Hører masse på musikk og nyyyter det! Synger og er helt med. Elsker musikk igjen, endelig. Har hatt en lang periode (siden før første innleggelse) hvor jeg ikke har klart å høre på musikk. Har visst vært lei og musikken har ikke gledet meg noe. Det er merkelig, for jeg elsker musikk og endelig har det kommet tilbake til meg! Don’t Stop Me Now av Queen passer seg bra i disse dager. Minus dette med dop da!

En annen viktig ting jeg har tenkt mye på idet siste, er at jeg ikke er så veldig fotogen.. Det må jeg ta igjen med personlighet. For det ER sant at utseende kommer innenfra og det liker jeg å tenke på. Så derfor, når jeg har store og røde ringer rundt øynene så må jeg oppføre meg ekstra pent og vise masse av meg selv siden da kan folk skjønne at jeg er tøffere enn jeg ser ut til.. eller kulere om du vil. Tenkte å skrive morsom, men det er kanskje ikke ordet? Eller, jeg er jo litt morsom også da. Uansett, du skjønner poenget og jeg er ganske sikker på at du også har tenkt sånn engang.

Flere ganger den siste uka har jeg hatt lyst til å gråte fordi jeg er så lykkelig. Lykkelig!!! Visste virkelig ikke at det gikk ann.. Trodde liksom bare det var noe man sa, men nå skjønner jeg det virkelig. Og jeg har vært veldig opptatt av å glede andre. For det har jo ikke vært så lett når jeg har vært deprimert, men nå kommer det. Nå vil jeg egentlig bare glede mennesker hele tiden. Gjøre alt jeg kan for at folk skal ha det like bra som meg (ser du, jeg er ego!). Jeg vil glede alle jeg er glad i og prøve å like alle jeg ikke er så glad i, men jeg bare sier ifra… hvis jeg ikke klarer det så er neste steg det å prøve å ignorere det negative om menneskene og bare være hyggelig. Det høres jo helt dust ut når jeg skriver det, men sånn er det hvertfall.

Jeg var på skolen idag. Hadde ikke lyst, men klarte å presse meg til det. Bra Nina!! Var der i mange timer og ble ganske sliten, for jeg blir jo sliten veldig fort, men må jeg nok regne med istarten. I morgen har jeg fri og skal være litt med pappaen min og med Sondre. Det gleder jeg meg til.

Når skal dette lykkeruset slutte?? Er det medisinene som gjør det, eller er jeg bare en god kristen? Nå ler jeg litt for meg selv til og med. Den var litt bra da?! Det er mange som sier til meg at jeg ikke må ta det altfor tungt hvis det snart kommer en nedtur, og det skal jeg nok ikke. Da må jeg bare huske på disse lykkedagene, som jeg egentlig ikke skjønner hvor kommer fra. Det er ikke noe spesielt med dem, men jeg er bare glad i vennene mine, familien, Sondre, sola og livet. Okei, det hørtes overfladisk ut, men greia er at jeg prøver å ikke tenke på de vonde tingene og problemene og alt sånt. Det er ikke noe lurt for da daler jeg jo nedover som ett flykræsj! Nei, fortiden kan forbli et lukket kapittel. Det er ikke noe man kan gjøre noe med nå. Fremtiden er det som gjelder det er her man kan fikse og ordne og leke, le og smile. Eller noe sånt…

På lørdag var jeg og sinnsykt mange andre russ i oslo. Vi krabbet sammen fra stortinget til slottet (knute). Det var vondt, men litt gøy også. Etterpå var vi en gjeng søte russ som tok noen andre knuter som bland annet å snakke med sinnataggen og synge julesanger rundt ett tre. Det var bra, men det aller beste var at vi delte ut pizza og Big Mac til flere uteliggere og de ble så glade! Det varmet hjertet mitt til det nesten sprengte! Jeg ble så glad av å glede de uteliggerene, at jeg hoppet og smilte og bare klarte ikke å utrykke gleden (følte jeg selv da, selvom de andre sikkert var dritt lei av at jeg sa: awwww, jeg blir så glaaaad osv. i sånn en time etterpå!). Men uansett… nå er det snart sommer og det ER russetid og livet er herlig! Så får vi se hvor lenge det varer. Håper det varer forevig!! Husk at alle må være snille med hverandre og selvom jeg har det bra så behøver det ikke vare for evig, det vet jeg. Jeg er fortsatt var på småfrekke kommentarer ogsånt, hvis du lurer på det.. Jeg er et følsomt menneske, OKEI! Je…

P.S. den matlysten har ikke bedret seg noe særlig, men jeg jobber virkelig med saken!! Spiser heller masse usundt enn å ikke spise i det hele tatt. Det er mitt mye motto og jeg lever etter det 100%.

Preikes! (Lurer på om det er noe jeg har glemt? Sikkert…)