Igår ringte jeg overlegen min (som vanligvis bare gir meg resepter, men som nå har blitt psykologen min, fordi nok en gang har psykologen min slutta……………………………) og sa at jeg trengte nye resepter. Hun bad meg komme innom henne og formulerte seg sånn her: “Kan ikke du komme innom meg på torsdag da, så skal du få nye medisiner” – og jeg tenker: KØDDER DU?! Enda mere nye medisiner? Skal dette aldri ende? Kan dere ikke bare gi meg noen forbanna lykkepiller max dose og la meg gå på dem for evig? Må dere drive å messe opp og bytte og bruke meg som et jævla leketøy for medisindosering?
Med mindre de pillene jeg får i morgen ser slik ut, vil jeg ikke ta dem…
Dagen etter: Fikk btw ikke noen nye medisiner.. Fikk bare nye resepter, for jeg er så sta at jeg gidder ikke begynne på mer og jeg gidder ikke leke mer.. Nå vil jeg stabiliseres på de pillene jeg går på, hvis ikke så bare tar jeg alt på en gang og driter i det! Da er jeg hvertfall tom for medisiner….?
Nå har jeg vært hos S, dro derfra og til mamma, også til pappa også tilbake til mamma, for jeg klarte ikke være hos pappa mer enn en time, også var jeg hos mamma en time igjen og nå er jeg tilbake i Sondres hus. Hvor er egentlig hjemme? Jeg føler meg ikke hjemme noe sted.. Jeg klarte ikke få ro i stumpen hverken hos mamma eller hos pappa. Klarte det ikke i leiligheten heller. Må bare tvinge meg til å sitte her i sofaen hos Sondre nå. Med pcen på fanget og nyte fridagen min… “hjemme”. Jeg kan liksom ikke bruke det ordet. Det er ikke noe sted som er ordentlig hjemme for meg. Hmm…
OBS!: Dette ser ut som et kjempelangt innlegg, men det er det egentlig ikke! Det er bare endel bilder og litt tekst innimellom. Og det viktigste står nederst. Kos deg:)
Da vi ankom på torsdag formiddag var vi ganske forvirret. Men etterhvert som vi fikk møtt noen personer som hadde litt mer peil og fikk satt fra oss bilen gikk det greiere. Forhåpningene var hotell og luksus, men det ble ikke helt sånn. Vi ble sendt ut på Bolærne, en gammel militærleir som er gjort om til leirskole.. Sengene våre var sikkert fra 1900tallet, men vi prøvde å være minst mulig der.
Torsdagen gikk da til å sette fra oss på marerittleiren (som egentlig ble ganske koselig etterhvert), og dra tilbake til Tønsbeg (som tok en time hver vei) for å spise og hente båndene våre til festivalen. Vi loka litt rundt på området og bare ble kjente med Slottsfjellfestivalen 2010. Da vi skulle hjem klarte vi selvfølgelig å gå oss bort i Tønsberg by… Men tilslutt fant vi BROA til BUSSEN til BÅTEN…! :p
Vi gikk til den øverste scenen, og selvom det var der de spilte mest bråkemusikk gjennom hele festivalen, var det faktisk verdt det for det var så utrolig pen utsikt derfra!! Vi satt oss ned på toppen der flere ganger og bare glante!
Solnedgangen var fantastisk. Og selvom dette bildet egentlig er ganske dårlig, så er det ganske kult..
Fredag var den store dagen hvor hun skulle få sin “drømmedag” av topp! og når jeg tenker meg om så ble det jo på en måte litt en drømmedag (Frokost var forresten inkl. i reisen, så det var chill!). Så møtte vi topp og ordna oss gjestepass, gikk backstage i hagen og chillan med en cola og en drink.
Utover dagen fikk vi møte flere artister og den største var nok Chirag. Topp spanderte middag på oss og etter mat, fikk vi personlig møte med Donkeyboy hvor vi egentlig bare visste hvem Cato var:p MEN! Etter at toppjentene stakk, lå det 200 øl i en fontene backstage “på huset” og stemningen var på topp. Hanne og jeg hadde en kjempekoselig og veldig morsom kveld bak i den hagen med alle de trivelige menneskene. Så det ble kanskje litt sent da vi endelig kom oss på båten, og hvor fett var det ikke at det var nash på øya der vi bodde?
Har du spist frukt med Donkeyboy før?? :p
DOENE VÅRE<3<3
Vi stod å så på de milelange dokøene ute på festivalområdet og gikk inn backstage på doene våre som var pyntet så pent, og var køfrie og vi hadde tilogmed håndsprit.
Keliskonserten, på fredagskvelden. Det var ganske kult:) Sjekk alle menneskene!!
Natt til lørdag var et mareritt! Noen idioter skulle absolutt røyke inne på rommet sitt! TO GANGER! Så brannalarmen gikk, midt på natta, først en gang, og da H akkurat hadde klart å sovne igjen, gikk den en gang til. Og bare for å legge siste finishen gikk den en tredje gang sånn i 9 tiden! Meeeen, vi måtte jo få med oss siste dagen vår, så vi var oppe og spiste frokost før vi pakket oss ut av rommet (som vi egentlig var ganske klare for å komme oss vekk fra) og tok 1 båten ut til sentrum. Det som var dumt var at de skulle ha fest på brygga på Bolærne den dagen, med gratis pils ogsånt.. Det fikk ikke vi med oss. Vi chilla på festivalområdet og venta veldig på Karpe Diem! Heldigvis fant vi en sofa<3
Og da de endelig kom på scenen, var ikke vi de eneste som hadde venta…
Etter konserten, ville vi ikke dra hjem. Vi likte oss begge to i Tønsberg! Vi gikk opp på toppen og ble sittende en god stund. Det er utrolig fint og virkelig verdt å dra dit, hvis man liker natur ogsånt:p
Det var alt i alt en veldig bra tur og vi hadde det veldig gøy! Og vi ble enige om at fredagen var deffinitivt best.
Vi lærte også en viktig ting under denne festivalen, som er generelt viktig i livet og som jeg tror at alle har godt av og lære. Det er det at man ikke skal la mulige sjangser, muligheter og tilbud gå fra deg. Du skal si ja til det livet har å by på, for det er da du får mest morro ut av det:) Det høres veldig lett ut, men det er faktisk en treningssak. Skjønte du hva jeg mente? Lykke til:)
Hvis du vil lese enda mer, eller lese Hanne, min søsters opplevelse av Slottsfjell, trykk HER
Fikk jeg med alt? Og hva synes du om dette innlegget? Vær så snill å svar hvis du leste det:p Var du på Slottsfjell, kanskje?:)
Nå blir du kanskje litt forvirret? Men jeg lovet et innlegg om rare navn i Kroatia og her kommer det: Dette er navn på steder, butikker, restauranter, hoteller osv.
Idag var det masse venting. Vi måtte ut av hotellet kl. 11 og ble ikke henta før 15.00 + at taxien var for sen så vi venta i evigheter. Men vi chillan vi.. Jeg var max solbrent, så ut som en tomat og hadde det egentlig ganske vondt. Kosa meg i sola med sudoku da. Da vi endelig ble hentet og fraktet til flyplassen (det var en vond og lang busstur) var det litt venting der og. Vi fikk selvfølgelig ikke brukt opp kuna’ene våre. Jeg hater å fly! Det var forferdelig å sitte på den flyplassen og bli pint gjennom den ventingen. Vertinnene på flyet var ikke noe hyggelige. Det var vel en av dem som prøvde, men hun klarte det ikke og de andre var bare sure. Ille.
GLASSCOLAAA<3<3
Pannekake med sjokolade.. Vil vel kanskje heller kalle det sjokolade med pannekake?
På flyet! Jippi.. Jeg elsker å flyy!!!
Var vel ikke hjemme før rundt 1 og da kom dagens opptur:) Der satt kjæresten min og ventet på meg med scooteren min – dobbel glede!! <3
