Hei! Håper alle har hatt en god mandag? (Evnt. en annen dag du leser dette innlegget)

Jeg har startet min egen bli-kjent-med-meg liste og vi har kommet til punkt 3. De forige innleggene kan du lese HER.

3. Ditt syn på narkotika og alkohol?

//Privat

ALKOHOL

Som dere kanskje skjønner så drikker jeg alkohol. Jeg drikker ikke like ofte som min omgangskrets, men jeg er stort sett med allikevel.

Om jeg kan drikke eller ikke avgjøres av hvilken form jeg er i. Noen ganger går det helt fint å drikke, andre ganger kjenner jeg at jeg bør holde meg unna for å ikke havne i en depresjon/mani. Og da gjør jeg det. Jeg VIL jo ikke ha en depresjon, mani eller få angst…

Det er veldig enten, eller for meg. Enten så drikker jeg skikkelig, eller så dropper jeg det. Å drikke litt gidder jeg ikke, for Pepsi Max er egentlig bedre enn alkohol 😛

Jeg har ingen problemer med å ikke drikke, men det har vært en treningssak å komme dit. Før følte jeg meg annerledes, utafor og gadd stort sett ikke være med på vors/fest/byen fordi jeg ikke kunne drikke. Nå gjør det meg ingenting! Jeg er med på vors, drikkeleker og alt som hører til sammen med min gode venn Pepsi Max. Jeg blir til og med med ut og danser, kjører hjem, sover og slipper å være klein dagen etter.

På lørdag var en sånn dag. Jeg var på vors med Pepsi Maxen min og ute å danset rumpa av meg. Et stort pluss etter en morsom kveld var å sette meg i bilen og kjøre hjem. Penger spart. Energi spart. Jeg hadde det supergøy og slapp kleinesøndag.

Så lenge jeg er selvsikker og klar på at jeg ikke drikker, så pleier det å gå veldig greit. Folk bryr seg ikke så mye lenger. De fleste vet jo hvorfor. Når “ukjente” spør svarer jeg bare at jeg ikke gidder eller vil. Noen ganger sier jeg ikke noe i det hele tatt og ingen legger en gang merke til at jeg ikke drikker. Det er veldig morsomt.

Når folk er fulle kommer sannheten frem og DET er gøy å huske dagen etterpå skal jeg si deg!

Da jeg gikk på folkehøgskole skrev jeg et innlegg om alkohol. Det kan du lese HER.

NARKOTIKA

Dette er min rus! Jeg har faktisk sluttet å røyke fast (snuser da, så kan vel ikke skryte sånn veldig..), så dette er min lille rus innimellom. En helt vanlig sigarett.

Jeg er imot narkotika. Uansett hva det er. I mitt vokabular er det ingenting som heter “bare hasj”. Enkelt og greit. Veldig imot. Jeg har sett alt for mange bli ødelagt av det drittet der. Det som skremmer meg mest er at det ene fører ofte til det andre.

//http://weheartit.com/entry/50521870/via/lauralthld

Alle har en fortid og jeg klikker ikke hvis noen har prøvd/brukt/bruker et narkotisk stoff. Det er fult og helt DITT valg. Jeg bare liker det ikke.

Det må også nevnes at jeg ikke hater folk som gjør det, jeg bare hater akkurat DET.

//http://weheartit.com/entry/50529141/via/SuzanneandTerry

Den største grunnen til at jeg ikke liker narkotiske stoffer er at det kan utløse psykiske sykdomer. Jeg har møtt mange på psykiatrisk som forteller om sin fortid med rus. Noen har ikke brukt det mye en gang, men allikevel har de fått store plager psykisk.

Narkotika kan utløse psykiske sykdomer hos hvem som helst. De mest vanlige diagnosene som blir utløst av narkotika er angst, AD/HD og Bipolar Lidelse. En trenger ikke å ha hatt det fra før, det kommer med rusmisbruket. Det gjelder selvfølgelig ikke alle, men det kan være greit å ha det i bakhodet.

//http://weheartit.com/entry/45920112/via/jadorepierre

Det kan også være omvent. Veldig mange med disse diagnosene tyr til rusmidler lettere enn “friske” mennesker. Jeg kan ikke fortelle deg hvorfor, men det kan sikkert Google.

Dersom en har et rusproblem blir det nærmest umulig å medisinere diagnosen og dermed blir symptomene på diagnosen sterkere og det starter en ond sirkel. Jeg siterer psykiateren min: “Å medisinere folk med rusproblemer er som å medisinere mot en vegg. Det gir null effekt.”

//http://esciencenews.com/articles/2012/10/17/children.with.adhd.find.medication.frees.them.choose.between.right.and.wrong.study.suggests

Jeg skrev også et innlegg om narkotika rett etter innlegget om alkohol. Det er gangske krasst, men jeg velger å linke det allikevel. TRYKK HER for å komme til innlegget om narkotika.

Til slutt vil jeg gjerne si klart og tydelig:

Jeg er ikke imot brukeren, jeg er imot stoffet. Alle tar sitt eget valg. Jeg har tatt mitt og jeg blander meg ikke borti ditt. 

Dette er MINE synspunkter og du får selvfølgelig lov å være uenig. Vennligst ikke slakt meg :p

Jeg har valgt å skrive litt om diverse ting for at dere skal kunne bli litt bedre kjent med meg.

TRYKK HER for å komme til listen. 

TRYKK HER for å komme til gårsdagens innlegg om min store kjærlighet 🙂

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

2. Hvor vil du være om 10 år?

For ti år siden var jeg her. Mitt mål de kommende ti årene var at jeg skulle bli kjent skuespiller. Hvertfall i en alder av 20, for DA var jeg stor.. Jeg har enda ikke nådd det målet. Så jeg gir det ti nye år.

For ti år siden var jeg ikke det minste klar over hvor i huleste jeg skulle være om ti år.. Livet mitt har tatt helomvending de siste ti årene, og ti år før der igjen… Da var jeg søt da!

Da vet jeg ikke helt hva jeg drømte om. Kanskje om å løpe i grønne enger med blomster og synge “Kua mi” med alle lekene mine?

Jeg har oppnådd NOE på mine 22 år da. Egentlig ganske mye…

Jeg er stolt over mine 22 år og har ambisjoner for fremtiden min. Og ufattelig mange mål, planer, drømmer og ønsker!

Da jeg skulle begynne på dette innlegget var jeg helt blank. Jeg begynte bare å skrive et stikkord. Et stikkord ble til mange stikkord og lange setninger som jeg skal prøve å formulere her nå. Konkulsjonen min er at jeg har mange drømmer, jeg har bare vært lite bevisst dem.

//http://weheartit.com/entry/49873740/via/LoveissAllWeNeed

Det første som poppet inn i hodet på meg var dette: Gift, barn, hus, 2 hunder og ferdig med en bachelor. Glansbildet. Det er min korte svar på hvor jeg vil være om ti år.

Det er fortsatt svaret på hvor jeg vil være om ti år, men det er kjedelig.

Jeg vil fortelle dere om drømmene mine. Hva jeg virkelig ønsker å oppnå de neste ti årene (kanskje 20).

Jeg kan ikke rangere mine drømmer og ønsker, men her kommer noen av dem i tilfeldig rekkefølge.

Jeg vil bli ungdomsarbeider. Hvordan jeg kommer meg dit er ikke så farlig. Om det er fagbrev eller bachelor eller hardt arbeid. Jeg vil jobbe med ungdom. Ungdom som sliter. Jeg vil se dem for hva de er verdt. Fortelle dem og vise dem at de er verdifulle. Ta vare på dem.

Det kommer ofte tilbake til meg at jeg vil ha med meg familien min og være fosterfamilie. For et eller flere barn som trenger et hjem fylt med kjærlighet og omsorg.

Mitt største mål og min største drøm er å leve et tilnærmet normalt liv. Om ti år vil jeg klare å leve med diagnosen min 100%. For å kunne utføre mine andre drømmer og ønsker føler jeg selv at dette målet må utførest først. Hvertfall til en viss grad.

Den siste (og teiteste) drømmen jeg vil dele med dere nå er faktisk den samme som jeg hadde for ti år siden. Med en liten endring. Jeg vil fortsatt bli kjent, men jeg vil gjerne nå hele Norge med mitt budskap. Jeg har en viktig historie å fortelle og jeg vil gjerne være åpen om psykisk helse for så mange som over hodet mulig. Jeg siterer meg selv: “Jeg ønsker meg mer åpenhet om psykisk helse og jeg starter med meg selv”. 

Hele tiden har jeg sagt at hvis jeg treffet et hjerte, så er det mer enn nok. Jeg vet jeg har truffet mange og hvert enkelt hjerte teller like mye. Det er bare på tide og “go big or go home”.

Det er godt mulig at dere synes jeg er skikkelig teit når jeg skriver dette, men det er hvertfall sannheten. Det er bare veldig “jantete” å skrive det til verden.

//blingme.tumblr.com

Eventuelt vil jeg jobbe som ressigør. Det har stått i journalen min i mange år, faktisk. Du synes kanskje det er teit, men er det ikke lov å drømme STORT?

(Min plan for 5 år siden var å bli kjent skuespiller for så å jobbe med ungdom for da kom de til å digge meg fordi jeg var kjent. God plan?)

//http://weheartit.com/entry/49662016

For de neste par årene vil jeg fortsette å jobbe som barnehagevikar. Jeg har det veldig fint og trives godt både i jobben og med arbeidsvilkårene. Gjør mer av det som funker, sier tankefeltterapeuten min ofte. Det har jeg tenkt til å gjøre, for så stabil som jeg har vært de siste 5 månedene har jeg ikke vært på flere år. Derfor skal jeg beholde de rutinene jeg har nå, for det funker.

I mellomtiden kan jeg drømme og planlegge og sette mål, men jeg har god tid på meg. Spørsmålet var tross alt: Hvor ser du deg selv om ti år? Ikke om 2.

//privat!

Jeg var sikker på at det skulle bli vanskelig å skrive dette innlegget, men etter å ha skrevet det, har jeg oppdaget at jeg glemmer å tenke på drømmene mine. Jeg glemmer å drømme. Det må jeg absolutt bli flinkere til. Alle burde være flinke til å drømme. Det er sunt og det er ingenting som kan stoppe våre drømmer.

Jeg gråt faktisk da jeg skrev deler av dette innlegget. Tårer av glede og fred. Dette er så personlig og det gikk mer og mer opp for meg hvor viktig det er å drømme. Jeg øver meg hver dag på å holde fast i nået, men jeg ser nå at det er like viktig å drømme.

Drømmene er mine lyspunkt for fremtiden. Det er viktig å være i nået og være tilstede, MEN jeg merker at etter en lang dag hvor jeg er litt nedfor drar det meg veldig mye opp igjen å drømme om fremtiden. Jeg må bare huske på at jeg drømmer om FREMTIDEN, ikke om morgendagen.

Hva er DINE drømmer? Tør du å se for deg dine kommende ti år?

Jeg skriver dette ut i fra at du vet hva angst er. Jeg synes det er litt vanskelig å forklare, pluss at det finnes uttallige forklaringer rundt ordet angst ute på internett fra før.

Tidligere har jeg skrevet et eget innlegg om panikkangst. Det kan du lese HER.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Angst er en folkesykdom akkurat som influensa. Noen får det ofte, andre får det bare en gang i løpet av livet og noen får det ikke i det hele tatt.

Angst er en reaksjon fra kroppen. Kroppen varsler fare, selvom det ikke behøver å være noen reell fare.

Du kan bli fort bra eller det kan ta lang tid.

//http-//weheartit.com/entry/47839076/via/projectunknown

Veldig mange drar til legen fordi de tror det er noe galt med kroppen deres. Det viser seg ofte å være angst. Det er mye mer normalt enn mange tror; minst 10% av befolkningen rammes daglig av angst.

Angst kan komme alene eller følge med andre sykdommer. Veldig mange får angst når de er deprimerte, inkludert meg selv.

//http-//weheartit.com/entry/40791907

Tips og råd til deg som sliter med angst

– Kontakt lege hvis det oppleves som plagsomt, gjenntas eller at det går utover hverdagen din.

– Angst kan medisineres, men som oftest så går det over av seg selv, eller du lærer deg å kontrollere angsten din. 

– Veldig mange av de som sliter med angst sliter også med andre ting. I enkelte tilfeller kan angsten være en reaksjon fra kroppen fordi det er andre ting som ligger bak som bør behandles (depresjon, vanskelig hverdag, utfordringer, stress, andre problemer).

– Stress kan forårsake angst.

– Dersom angsten overtar hverdagen din er det lurt å ta medisiner mot det i en periode. Dette er hvis det ikke er andre underliggende ting som bør behandles først. Kontakt fastlegen eller helsesøster.

– Du kan selv øve deg på å kontrollere angsten med pusteøvelser og avspenning. Les mer om ulike øvelser ved å trykke HER.

– Alkohol/rus forsterker angst. Det kan også utløse angst.

//http://leloveimage.blogspot.no

Den vanligste og mest effektive behandlingen mot angst er eksponeringsterapi. Det betyr å utfordre deg selv mot det du er redd for, skritt for skritt. Er du f.eks. redd for folkemengder kan det være en begynnelse å se det på tv, så oppsøke et sted med en liten folkemengde og stå å se på, uten å gå inn i mengden. Etterhvert kan du bevege deg nærmere og inn i folkemengden. Du velger hvor store/små skrittene dine er. Det viktigste er at du utfordrer kroppen din litt hver gang. Kanskje må du utføre samme situasjon flere ganger før du går videre. Akkurat det samme gjelder for fobier og andre angstrelaterte problemer.

Dersom du er pårørende og din venn får et angstanfall:

Pust dypt, ro ned personen, prøv å få han/hun til å tenke på andre ting

Vær tydelig på at det ikke er noe som er farlig og prøv å forklar personen at ingenting er dødelig. Dette kan være vanskelig fordi vi ofte er helt oppslukt av faren dersom den oppstår, men det viktigste er å høre en kjent stemme, uansett hva du velger å snakke om.

Spør gjerne personen om hva hun/han synes er ok at du gjør når angsten kommer.

Les mer om ulike tips og tiltak HER.

Meg og angst

Når jeg får angst føler jeg meg veldig alene. Kroppen og hjernen min blokker ut alt rundt og meg og skaper en ond boble som jeg føler meg innestengt i. For meg hjelper det veldig å bli holdt rundt. Når jeg får angst begynner jeg ofte å skjelve og kjenner uroen i kroppen godt. Jeg blir tryggere når noen holder godt rundt meg eller stryker meg i håret, og angsten forsvinner fortere.

//weheartit.com

Jeg vet ikke om du fikk noen ny info her. Angst er veldig mye og omfattende og derfor vanskelig for meg å kortfatte på en blogg. Les litt på nettet for å finne mer. Det finnes MASSE der ute. Dette er et tema som ikke er så farlig å lese om på nett, fordi du kan finne god info og ikke bare masse tull som skremmer en. Det er hvertfall min oppfattning.

Jeg kan mye om angst ut i fra egne erfaringer.. Jeg prøver allikevel å gjøre så godt jeg kan. Er det noe mer du lurer på om angst? Spør gjerne i kommentarfeltet.

Følg meg på Facebook. TRYKK HER 🙂

– Et tips kan være å tenke litt igjennom hva du ønsker å dele før du åpner deg til en pårørende. Hvor går dine grenser for hva som er greit og si?

– Hvis du først velger å være åpen til noen kan det være veldig lurt å forklare hele situasjonen, ikke bare bruddstykker. Det er lett å forvirre personen du deler dine problemer med dersom du ikke forklarer hele situasjonen. Dette er et tema som veldig få kan forstå dersom de ikke har vært borte i det før.

– Hvordan hadde du reagert dersom en av dine venner hadde kommet til deg med en slik sak? Husk at alle mennesker reagerer forskjellig.

– Det kan være lurt å være tydelig på at du ikke er forandret, at du er den samme personen som du var før du ble syk eller før han/hun fikk vite om situasjonen.

//http-//weheartit.com/entry/49186266/via/shanneth

Følg meg gjerne på Facebook. Trykk HER.

Jeg vil gjerne få dele en link med dere.

Overgrep er langt utenfor mitt emnefelt, men jeg velger å dele det allikevel. Litt fordi teksten trakk meg og rørte meg og litt fordi denne stemmen trenger å bli hørt!

//blingme.tumblr.com

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Det var allikevel et avsnitt som jeg kjente meg godt igjen i:

“I dag føler hun at hun står fast og ikke kommer videre i behandlingen sin. Hun føler seg som en kasteball i systemet. Hun forteller om å stadig ha nye terapeuter å forholde seg til, og at hun hele tiden må begynne på nytt med historieforløpet. Flere typer medikamenter er blitt prøvd ut, men ingen av dem har hatt ønsket effekt. ? Jeg tror ikke det er riktig behandling for meg og neppe løsningen på problemet mitt, sier hun. Hun har selv foreslått traumebehandling, men har ikke fått noe konkret tilbakemelding på det. ? De sier veldig mye forskjellig, det kommer helt an på hvem du snakker med, forklarer hun. Det har ikke vært et tema i behandlingen å begynne å bearbeide overgrepet, noe hun undrer seg over. Hun forklarer videre at hun får lite informasjon om diagnosen hun har fått og hva diagnosen innebærer. Hun har ikke fått noen langsiktig plan for fremtidig behandling eller mål.”

(TRYKK HER for å komme til hele artikkelen, eller kopier linken inn selv: http://www.virkelig.no/component/content/article/1-nyheter/330-overgrepet.html)

//blingme.tumblr.com

I dette avsnittet beskriver jenta flere ting som er veldig vanlig i helsesystemet vårt. Desverre. Disse temaene skriver jeg om og ønsker å skrive mer om her på bloggen.

Selv har jeg endelig fått en god behandler (etter å ha rundet 30-tallet på antall behandlere/psykologer) og er i en stabil behandling, men disse tingene har vært gjennomgående på bloggen i årevis. Jeg har vært kasteball og jeg har hatet det!

Min historie har en “happy ending” og jeg håper det fortsetter slik. Jeg er sikker på at din kommer til å få det også, men det tar tid og krefter og du må ikke gi opp.

Har du en historie innenfor psykiatrien som du ønsker å dele? Har du opplevd å være kasteball? Har du vært/er psykisk syk og ønsker å dele noen erfaringer? Gjerne med happy endings, moraler eller motivasjon. Ønsker du å skrive om det? Jeg ønsker meg gjestebloggere. Kontakt meg på [email protected] hvis du er interessert eller sitter på en tekst du ønsker å dele.

Du kan være anonym.

På siden min på Facebook kan du følge med og få oppdaeringer 🙂 Trykk HER og trykk “Liker” 

Takk for at DU leser bloggen min!

Mange av dere har etterlyst flere innlegg om angst. Det finnes veldig mange ulike angstyper. Nå skal dere få et om panikkangst.

Jeg har nylig hatt tre ganske krevende panikkangstanfall. Det er mye lettere å skrive om det etter å ha opplevd det selv.

Dette er ikke første gangen jeg har hatt det, men det er noen år siden sist.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

(Jeg beklager på forhånd “depressive” bilder. Jeg synes de er fine og passene)

//blingme.tumblr.com
 

Hva er panikkangst?

Panikkangst er en angsttype som arter seg i form av panikk. Kroppen varsler fare. Personen som opplever det kan føle seg kvelt, har vansker med å puste (hyperventilering er vanlig, men også motsatt) og mister kontrollen. Selv føler jeg at jeg blir dratt ut av meg selv og har null kontroll over hva som skjer. En kan bli redd for konkrete ting, særlig hvis en har opplevd traumatiske hendelser, men det behøver ikke være noe konkret.

Angstanfallene kommer som regel veldig plutselig. Selv kan jeg gå og kjenne på en kribling i kroppen som er en startfase, men ikke alle anfall varsles av kroppen på forhånd. Jeg øver meg på å “distrahere”angstanfallene når jeg kjenner den kriblingen. Dette i form av pusteteknikker.

//http://weheartit.com/entry/46676846/via/s0dergren
 

Det første anfallet kom på nyttårsaften. De to neste kom 2. nyttårsdag. Et på kvelden og et hvor jeg våknet midt i et anfall midt på natten. Jeg drømte at jeg ble kvelt og våknet etterhvert. Selvom jeg var våken fortsatte anfallet.

I mitt tilfelle er det et tegn på at kroppen er sliten. Depresjon kan også være en årsak til anfallene, men det behøver heller ikke være noen konkret grunn.

//http://weheartit.com/entry/35862209/via/esraakhaled
 

Vi kan oppleve panikkangst en gang i løpet av livet, men også flere ganger. Får du flere anfall over en kortere periode, er det lettere at det kommer hyppigere. Det viktigste du da kan gjøre er å forebygge. For min del samarbeider jeg tett med samboeren min om anfallene. Vi har lagt en slagplan som vi utfører dersom jeg skulle få et anfall.

//http-//weheartit.com/entry/48063848/via/melanie_fleisch

//http-//weheartit.com/entry/40791907

Forebygg anfallene

Det du selv kan gjøre for å forebygge nye anfall er å ha en stabil døgnrytme, hvile nok og spise gjevlig.

Det er lurt å øve deg på pusteteknikker så enkelt som å øve på å puste. Det kan også hjelpe å lære deg en avspenningsøvelse som du kan utføre dersom du kjenner på forhånd at angsten kommer snikende. Hvis du får det til, kan avspenning også stoppe anfall, men ettersom en ofte føler at en mister kontrollen kan det være vanskelig å sette i gang en avspenningsøvelse midt i et anfall.

Les om avspenning litt nedover i DETTE innlegget.

Unngå alkohol 

Opplever du at det går utover hverdagen din må du oppsøke hjelp. Du kan starte med å gå til fastlegen. Han/hun kan henvise deg til psykolog dersom det er nødvendig, men dette er noe dere drøfter sammen. Dersom det er veldig ille kan medisiner være til hjelp.

//http-//weheartit.com/entry/48458874/via/zemuoge
 

Få tilbake kontrollen med pusten

Det er to anbefalte sittestillinger i et anfall. Mange vil helst ligge sammenkrøllet, men det er ikke så lurt. Da sperrer du luftveiene og anfallet kan bli værre.

1. Sitt ytterst på en stol og len deg bakover med armene rett ned og hodet litt opp. I denne sittestillingen får du frie luftveier. Det kan være veldig ubehagelig, men det er det lureste for å få igjen pusten.

2. Sitt lengre inn på stolen og len hodet mellom bena. Det kan hjelpe med å samle deg og få tilbake kontrollen. Luftveiene er ikke like frie, men det er individuelt hva som fungerer best.

Det kan være nyttig å prøve ut sittestillingene på forhånd. Hva passer deg best?

//http://cdidriksen.femelle.no
 

Opplys dine pårørende i forkant og fortell dem hvordan de kan bidra 

Det ene som kan hjelpe er at noen stryker deg langs ryggraden med håndflaten. Faste, litt “harde” stryk. Dette stimulerer “rolige” punkter i kroppen.

Få noen til å stryke deg i håret dersom du liker det. De som synes dette er behagelig til vanlig kan få god hjelp av det.

Dersom du til vanlig har steder på kroppen du hater at noen tar på bør du gjøre dine pårørende oppmerksom på dette på forhånd.

Få den som er hos deg til å puste høyt og rolig slik at du kan prøve å puste i takt med den andre.

Det kan også hjelpe at den pårørende snakker rolig til deg. Selvom du kanskje ikke hører etter i starten kan det hjelpe kroppen til lettere å få kontrollen tilbake etterhvert. Snakk om hva som helst. Gjerne ramse opp hva dere har gjort idag eller noe annet som du kan kjenne igjen. Den pårørende kan gjerne stille spørsmål underveis og la deg prøve å svare litt. Da distraherer du angsten.

Mange synes også det er nyttig å sette seg på do. Der kan du sitte godt og trygt i begge sittestillingene, som er nevnt over. Lyset og varmen kan også hjelpe deg til å få tilbake kontrollen raskere.

Hvis du opplever anfall om kvelden/natten anbefaler jeg å bruke to dyner eller legge noen puter/tepper oppå dyna. Dette kan hjelpe kroppen til å holde seg tung og avslappet. Det finnes også noe som heter kuledyne som du får kjøpt som gir en beroligende effekt. Er du veldig plaget med anfallene kan du også søke til hjelpemiddelsentralen om å få en slik dyne.

Vær åpen og ærlig. Prøv å finne noen tiltak sammen som kan hjelpe.

Hovedpoenget er: Ta tilbake pusten og kontrollen på best mulig måte FOR DEG. Har du andre måter å få til det på, som jeg ikke har nevnt, så er det veldig bra.

Det er viktig å samarbeide med pårørende. Kommunikasjon er gull verdt i slike situasjoner og kan hjelpe deg til å bli kvitt plagene raskere.

Jeg blir veldig glad om du vil like siden min på Facebook. TRYKK HER for å komme til siden.

Jeg har ikke tenkt å skrive mye om dette, men du som stilte spørsmålet skal selvfølgelig få svar!

Det ble spurt om kropsvisitasjon på psykiatrisk avdeling/Blakstad, om dette er aktuelt eller ikke.

(http://blingme.tumblr.com)

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Her kommer svaret:

Jeg kan ikke de juridiske reglene for kropsvisitasjon på psykiatrisk avdeling. Jeg kan kun snakke av erfaring og kan ikke garantere at det jeg sier er juridisk riktig.

Det kommer an på flere ting:

– Dersom noen har historie med narkotika vil jeg tro at det er mer aktuelt med kropsvisitasjon

– Om du er innlagt på frivillig eller tvungen basis

– Hvorfor du er innlagt

– Om du er villig til å samarbeide

(blingme.tumblr.com)

Om det er nødvendig med kropsvisitasjon varierer nok fra person til person. Selv har jeg aldri måttet stå naken/i undertøy for kropsvisitering og har heller aldri hørt noen andre som har opplevd det.

Jeg har opplevd at de har gått igjennom alle tingene mine og rommet mitt. Dette er dersom de ser at dette er nødvendig og/eller at jeg ikke samarbeider med dem (Jeg kan være ganske sta til tider…). Idag er jeg evig takknemlig for at dette ble gjort! De har reddet livet mitt.

Mye går på tillit på Blakstad. De ansatte stoler mer og mer på deg etterhvert som de blir kjent med deg (evnt. ikke stoler på deg). Samtale er en grunnleggende faktor.

Dersom de ser tegn til at det er behov for gjennomgang av rommet/kropsvisitasjon, vil de nok gjøre det, fordi det er til ditt eget beste. Det er “ikke lov” å skade seg når en er innlagt. Derfor vil de ansatte stoppe dette på best mulig måte. Samtale vil alltid bli prøvd før tvang/kropsvisitering.

(Sitat og bilde fra filmen “It´s Kind of a Funny Story”)
 

Ved innkomst går en ansatt igjennom alle tingene dine sammen med deg. De går også igjennom ting som besøkende har med inn på insitiusjonen.

Jeg vil alikevel ikke anbefale deg å ta med skarpe gjenstander inn på insitiusjonen, uansett. Hovedmålet med en innleggelse er alltid å bli bedre/friskere. Da er det veldig lurt å samarbeide med dem og ikke ta med noe slikt inn, selvom det kan være fristende for noen. De kommer til å merke at du har med noe ulovlig før eller siden (de er overraskende observante) og den eneste du lurer er deg selv.

Jeg håper du som spurte fikk litt mer svar på det du lurte på? Hvis ikke, må du bare si fra 🙂

Er det andre som lurer på noe? Dere er alltid velkomne til å kommentere eller maile meg med spørsmål, selvom jeg kan være litt treg til å svare.

Følg meg gjerne på Facebook. Trykk HER.

Hei, kjære lesere!

Jeg vet at det har vært stille her i jula. Det er så enkelt som at jeg har tatt meg juleferie, rett og slett.

Jula har vært stille og rolig og familiete helt til vi dro til Hemsedal fra. 27.12 og har feiret nyttår der. Da var det ikke så stille og rolig lenger, heller motsatt.

Håper du har hatt en så fin jul som mulig. Alle fortjener litt ekstra hygge i julen, uansett om det bare er litt 🙂

Jeg har mye spennende på lager til dere fremover i 2013, så bare gled dere!

Tusen takk for at du har fulgt meg i 2012. Jeg håper du blir med videre på bloggreisen?

GODT NYTT ÅR TIL DEG.

Følg meg gjerne på Facebook. Trykk HER.