En av de kuleste tingene jeg har kommet over er to metaforer til livet, som jeg tenkte jeg skulle dele med dere nå.
1. Livet er som et blomsterbed
Du kan så alt du vil der og luke ut ugresset. Det du luker ut kan du legge i en komposthaug og lagre til senere dersom det trengs.
Jeg tenker det gjenspeiler en måte jeg ønsker å både tenke og være på. Jeg skriver blant annet en “positivt-bok” som du kan lese mer om ved å trykke HER. Kanskje det blir litt i samme gate?
Foto: Colourbox
2. “Det er som å ha en rik onkel i Amerika”
Mange med Bipolar lidelse får ofte høre at de har så mange ressurser. Det er fint og flott og forsåvidt sant det, men i depressive faser er de nærmest ikke-eksisterende for de fleste. En på mestringskurset sammenliknet det med å ha en rik onkel i Amerika. Selvom du vet at du kommer til å arve en god haug med penger så kan du ikke shoppe før du har pengene på konto.
Litt det samme er det med oss når vi er deprimerte. Vi vet at ressursene er der, men vi må finne tilbake energien vår før vi klarer å ta dem i bruk.
Hva tenker du om disse metaforene? Har du noen andre gode metaforer som kan bli brukt i denne sammenhengen?
Først vil jeg takke for et kjempefint publikum på mitt forige foredrag. Det er utrolig moro å dele av livet mitt når jeg står foran et engasjerende publikum og får spennende spørsmål! Tusen takk for en fin og lærerik opplevelse!
For en stund siden fikk jeg en mail. En fantastisk mail. Så fantastisk at jeg måtte spørre om å få dele den med dere her på bloggen.
Jeg får tårer i øynene og blir ekstremt rørt hver eneste gang jeg leser den. Slike mailer betyr mye. Veldig mye. Jeg kjenner ikke en gang personen personlig.
Jeg har (selvfølgelig) fått tillatelse av personen til å legge ut deler av mailen.
Hei Nina!
Først av alt vil jeg bare sende deg en takk for tips du deler på bloggen din! Jeg vil bare fortelle deg en ting DU hjalp meg med 🙂
Jeg har slitt mange år med alvorlig sykdom. En sykdom som gjorde at jeg ofte falt om på offentlige steder. Det gikk rundt to uker etter diagnosen, og jeg begynte å få ganske store symptomer på angst. Den kom gjerne i store folkemengder, men også særlig i dagligvarebutikker. Svettet som bare det, redsel for å falle om, og ikke minst en klump i halsen som virkelig ville ut. Jeg måtte ringe en av foreldrene mine eller kjæresten hver gang. Det gjorde så vondt at jeg i tide og utide måtte be foreldrene mine om å handle for meg.
Men – Jeg har fulgt med på bloggen din i lang tid. Og etter en stund med dette leste jeg igjennom mye av det du har skrevet ned. Spesielt det om angst og søvnvansker. Og jeg har bare en ting å si. Mirakel!
Foreldrene mine har spurt hvordan jeg kom meg ut av angsten, men også hvorfor jeg aldri ringer dem. Og jeg har fortalt at jeg har brukt rådene du har skrevet. Da jeg viste moren min bloggen din og tipsene, så sa hun at det er slike mennesker som imponerer henne. Foreldrene mine hadde mobiltelefonene i beredskap, både på jobb og fest.
Men i dag går det ufattelig mye bedre med angst 🙂 Heldigvis. Jeg bruker som sagt rådene i hverdagen.
Jeg ville skrive til deg, av den grunnen at jeg kom meg videre etter år med anfall og mye ambulanse. Skrekken og “flauheten” over at jeg falt om var det som plaget meg helt grusomt. Nå er det som sagt ufattelig deilig bare å gå på butikken 🙂 Og det er kun takket være rådene dine! Sover bedre på natten i tillegg, fordi jeg bruker dine tips.
Du er fantastisk, og jeg har enormt med respekt for deg! Igjen – Tusen takk 🙂
Jeg må bare få lov å si tusen takk, Nina! Jeg er deg evig takknemlig!
Stor klem
Til dette fantastiske mennesket og til alle dere andre som mailer og kommenterer har jeg bare en ting å si:
Dere varmer hjertet mitt med alt dere skriver og jeg blir ufatterlig rørt av hvor mange fine ord og tanker dere deler med meg. TAKK <3
Ønsker alle der ute fine dager fremover! Vi får håpe solen har kommet for å bli 🙂
