Jeg var 18 år og hadde kun sett psykiatriske sykehus på film. Plutselig skulle jeg låses inn i galskapen. Jeg hadde tusen spørsmål. Det var heldigvis ikke som på film. 

I dette innlegget tenkte jeg å gi dere svar på noen praktiske ting om en innleggelse. Mye av det jeg lurte på fikk jeg svar på allerede ved inkomstsamtalen som alle pasienter har. Allikevel hadde det vært fint å vite det på forhånd. Og skal jeg gjette, så er det nok veldig mange andre som lurer på det, selvom de ikke skal legges inn på psykiatrisk avdeling.

Dette er et pasientrom på Blakstad sykehus. Senga er overraskende god å ligge i!
 

 

Måltider

Maten er helt ok. Brød/knekkebrød til frokost og lunsj. Varierte middager, men mye husmannskost. Måltidene spises felles. Allergimat og vegetarmat er mulig å få de aller fleste steder om du spør.

 

Får jeg gå ut?

Dørene på Akuttpostene er låst, men mange får gå ut likevel. Det blir tatt en vurdering på samtalene med behandler om du kan få gå ut på egenhånd, eller om du må ha med følge.

 

Må jeg bruke medisiner?

Nei, ikke alle bruker medisiner. Dette diskuteres med legen. I de fleste tilfeller er det du som tar valget om du skal ta medisiner eller ikke, men jeg anbefaler alltid å høre på legen. Still heller spørsmål om du grubler på noe. Husk at de er der for å hjelpe deg.

 

Hva om jeg tar medisiner fra før?

Dersom du allerede tar noen medisiner (av alle slag) får du det av sykepleier på det tidspunktet du pleier å ta det. Det er ikke lov å ha med egne medisiner inn på avdelingen. I noen tilfeller må medisiner bestilles, så jeg anbefaler å ta med for en dag eller to og gi dette til sykepleier når du kommer.

 

Hva kan jeg ha med meg inn?

Når du kommer går du, sammen med en ansatt, gjennom tingene dine. Det blir vurdert i hvert enkelt tilfelle hva du får lov å ha på rommet og ikke. Som regel kan du ha med elektronikk, men at ledningene låses inn når de ikke er i bruk. Ettersom dere går igjennom tingene dine, trenger du ikke tenke så mye på hva som er lov og ikke. Det som ikke er lov, låses enkelt og greit inn, så får du det tilbake ved avreise. Ta med deg vanlige klær (du slipper å gå i sykehuspysj) og det du trenger av toalettsaker. På mange avdelinger har de også vaskemaskin.

 

Blir jeg lagt i belter eller må ha på meg tvangstrøye?

Ikke sånn helt uten videre. Jeg har aldri sett en tvangstrøye. Belteseng skal kun brukes i alvorlige tilfeller hvor pasienten er til ekstrem fare for seg selv eller andre, og kun til pasienten har roet seg ned. (Dette har vi lest mye om i media i det siste).

 

Er alle avdelingene like?

Det er mange ulike avdelinger på sykehusene. Akuttavdelingen på Blakstad er delt i flere seksjoner og i to “typer”. En av avdelingene er ganske steril, med få møbler og plastbestikk. Den andre er litt hyggeligere. Mer som et sykehjem. Hvilken avdeling du kommer inn på varierer av alvorlighetsgrad og du kan bli flyttet mellom avdelingene ved behov. Bildet over er i gangen på en av de mer “hyggelige” avdelingene. Dørene er inn til rommene.

Slipper jeg noen gang ut igjen?

Ja, du slipper ut igjen. Ved behov henvises man også videre til et team eller en behandler på utsiden i ettertid. Antall innleggelsesdøgn varierer veldig. Noen er på Akutt bare et par dager, mens andre trenger lenger tid. Dersom legen ser at det kan ta flere måneder blir du, som oftest, henvist videre til en annen post.

 

Mister jeg førerkortet ved å bli innlagt på psykiatrisk sykehus?​

Ikke sånn uten videre. I mitt tilfelle hadde jeg ikke vært i stand til å kjøre bil. Jeg var for syk og for uoppmerksom. Derfor leverte jeg inn førerkortet mitt ved innleggelse, og det er nok heller ikke anbefalt å kjøre bil når man er innlagt. Jeg vet ikke hvordan reglene er, og det er helt sikkert ulik praksis på dette, men man mister ikke lappen for godt bare ved å legges inn.

Dersom en må ta sterke medisiner for en kort periode, kan man bli nektet å kjøre i det tidsrommet. Selv har jeg stått på en medisin over flere år, hvor vi måtte søke til Fylkesmannen om godkjenning en gang i året. Da måtte jeg legge ved attest fra lege om at det var trygt at jeg hadde førerkort. Dette diskuteres med lege dersom det blir aktuelt med oppstart av medisiner.

 

Spør gjerne under dette innlegget om det er andre ting du lurer på, så fyller jeg ut etterhvert.

Jeg har brukt mye tid på å bli kjent med meg selv og min bipolare lidelse. Jeg har brukt mye tid på å vurdere og evaluere episodene mine i ettertid. Det har gjort at jeg lettere kan forhindre, stoppe eller dempe nye episoder, slik at de ikke blir så sterke som tidligere. Jeg ser på det som investering i min fremtid.

 

Jeg har laget en liste med temaer jeg har brukt (og bruker forsatt) mye tid på. Noen ting har jeg tatt med psykologen, andre med familie og venner, og noe kun for meg selv. Dette er min oppskrift på et friskere liv. Kanskje du kan få noen ideer til din egen oppskrift?

 

MITT BIPOLARE FORLØP:

– Livshistorie

Hva har skjedd gjennom livet? Skriv ned alt du kommer på, gjerne som en tidslinje. Kanskje du kan se noen nye mønstre eller forklaringer på ting?

 

– Utløst av..

På hvilket tidspunkt kan diagnosen ha blitt utløst hos meg? Var det noe konkret som gjorde det?

 

– Resultat

Hva skjedde med meg når diagnosen kom frem? Hvilke begrensninger har jeg møtt? Hva er annerledes nå enn før?

 

– Behandling

Hvordan type behandling har hjulpet meg? Hva har fungert godt og hva har fungert mindre godt? – Gjør mer av det som fungerer!

 

– Hvor vil jeg tilbake til?

Hva er jeg villig til å ta imot av hjelp for å komme tilbake til det? Er det noen type behandling som har fungert bedre enn andre? Hva må jeg ta hensyn til for å kunne leve et stabilt liv? Hva er jeg villig til å gi opp, og hva er jeg villig til å akseptere at er som det er?

 

– Nå

Hvor langt har jeg kommet siden jeg fikk diagnosen? Hva har jeg gjort for å komme hit?

 

– Mål

Hva er mine ønsker og mål med behandling, og med livet? Hvordan ønsker jeg å ha det? Hva ønsker jeg å gjøre? Legg en plan på hvordan jeg kan nå målene mine. Husk å legge inn god tidsmargin.

 

 

KARTLEGGING:

Det har vært viktig for meg å lære meg å kjenne mine egne reaksjonsmønstere. Her er noen spørsmål som jeg har jobbet mye med.

 

– Flest depresjoner/manier?

Hva har jeg mest av? Er det noe mønster i svingningene?

 

– Hva vet jeg utløser det?

Er det noe i livet mitt som kan være en utløsende faktor? Kan det være situasjoner eller relasjoner som er med å påvirke i den ene eller andre retningen? Alkohol? Stress? Lite søvn? Osv. Jo mer jeg klarer å stabilisere mine utløsende faktorer, jo lettere er det for meg å holde meg stabil. Logisk nok.  

 

Eksempler på risikofaktorer: Relasjoner, konflikter, stress, kritikk, tap av kontroll, alkohol/rus, selvkritikk, negative automatiske tanker, bekymringer, somatisk sykdom, årstid.

 

– Varighet

Hvor lang er varigheten på episodene? Er det noe jeg gjør selv som forlenger episodene? Er det noe jeg kan gjøre mer av for å forkorte dem?

 

 

Og så kommer det aller viktigste spørsmålet:

– Hva kan jeg gjøre for å forebygge?

Legg en plan. Hva skal jeg gjøre hvis jeg kjenner tidlige tegn på en episode?

 

(Har skrevet mer om det HER og HER)

 

En av de viktigste tingene jeg har gjort er å føre statistikk på mine svingninger i et stemningskjema. Det tar ca. 30 sekunder hver dag og er en veldig enkel måte å få oversikt på. Det ser sånn her ut og du kan finne skjemaet i ulike varianter på Bipolarforeningen.no, eller ved å TRYKKE HER.

 

 

1. Jeg fører også opp stress, ant. måltider, alkohol og andre ting jeg vil sjekke om har noen sammenheng med svingningene mine.

 

2. Når januar kommer, går jeg tilbake, teller dager og lager en graf som kan vise meg at jeg faktisk har en bedring fra i fjor. Det er lett å tenke at jeg har vært mye mer deprimert enn jeg faktisk har vært.

 

Jeg har brukt dette skjemaet siden 2012 og har virkelig sett nytten av det.

 

Jeg håper dette kan være til hjelp for en eller annen der ute. Velg ut det du synes er viktig for deg og/eller lag din egen oversikt. Husk at dette ikke er noe som er løst på en dag. Jeg har brukt fem år på det og jobber fortsatt!

 

Kom over en veldig fin link for en stund siden og tenkte at jeg måtte dele den med dere. Her er det mange gode tips og fine tanker. Jeg prøver å leve etter disse “reglene” så godt jeg kan!

Utdrag fra teksten:

“å være lykkelig er ikke det samme som å ikke ha problemer, men å ha styrken til å takle dem og ikke la seg overvinne.”

TRYKK HER for å komme til siden, eller følg linken under.

http://buzzit.no/syv-ting-du-ma-huske-pa-nar-alt-gar-imot-deg#.U8QpFazXVVp.facebook

 

Ønsker deg en fortsatt fin dag!

Mine foredrag handler om hvordan jeg prøver å leve et stabilt liv med Bipolar Lidelse. Jeg har ingen oppskrift, men her kommer noen tanker om det jeg selv jobber med for å leve et så stabilt liv som mulig.

Å BLI FRISK

Jeg blir ikke frisk fra en bipolar lidelse. Jeg kan leve et stabilt liv, med diagnosen på papiret. Jeg kan leve stabilt 1 måned, 10 år eller kanskje resten av livet, med diagnosen er kronisk. Jeg tror det er fordi at jeg ikke skal bli skuffet hvis jeg får en episode etter 10 år.

Målet mitt er heller ikke å bli frisk, men å leve et verdifult og stabilt liv.

Siden jeg har innstilt meg på at jeg aldri blir friskmeldt fra diagnosen, har jeg heller valgt å snu om på ordet frisk og bruke det allikevel. Når jeg har en episode av hypomani eller depresjon, så er jeg syk. Når jeg er stabil, da kaller jeg meg selv frisk. På den måten lever jeg et friskt liv, med diagnosen.

For hva ligger i ordet “frisk”? For min del er jeg frisk når jeg fungerer som normalt FOR MEG.

 

AKSEPT

Da kommer vi over til ordet aksept. For jeg har akseptert at frisk for meg ikke er bachelor, 100% jobb og masse aktiviteter. Frisk for meg betyr å jobbe litt, fungere i hverdagen min og ha det bra med meg selv. Da er jeg frisk.

Når jeg aksepterer at frisk for meg kanskje ikke er det samme som for andre, blir det lettere for meg å leve med diagnosen. Det kan være veldig tungt i perioder, men jeg må altså akseptere at jeg må ta hensyn til diagnosen i min hverdag. 

Jeg har mine oppturer og nedturer enda, men jeg prøver så godt jeg kan (og jeg øver meg på) å akseptere episodene som kommer. Først da kan jeg prøve å gjøre noe annerledes, hvis det skjer igjen.

 

TA HENSYN

Så hvilke hensyn må jeg ta da, for å leve et frisk liv? Jeg har selv måttet gi opp en del av min ungdomstid for å unngå episoder. Jeg vet at å opprettholde en stabil døgnrytme, trening og faste måltider er tre nøkkelord for å holde meg i sjakk. I tillegg er det viktig for meg å ta i mot behandling og å ta medisinene mine til riktig tid hver dag.

Det at jeg må ta hensyn til diagnosen min kan ofte være sårt. Det minner meg selv på at jeg har en sykdom. Allikevel er det veldig nødvendig for å holde sykdommen unna. Det er også noe jeg ønsker å gjøre for å holde meg mer stabil.

Jeg har to valg:

1. Leve livet akkurat som jeg har drømt om, gi beng og gjøre som “alle andre”. Konsekvensen av det er at jeg er mer ustabil, jeg får hyppigere episoder og det vil ta meg lengre tid før jeg kan leve et stabilt liv.

2. Ta hensyn til diagnosen, finne mine egne løsninger og utveier som funker i min hverdag og litt etter litt bli mer stabil.

Hva velger du da?

 

VELG FOKUS

Noen ganger må jeg stå over morsomme aktiviteter, fordi det kanskje er for krevende for meg. Da er min utfordring å finne riktig fokus. Jeg prøver å finne på noe annet som passer meg bedre og prøver å glede meg over det jeg får gjort, istedet for å sørge over alt jeg ikke får gjort. Det er vanskelig og krever trening.

Jeg lever nok lengre på opplevde hendelser enn andre. Jeg tenker tilbake på alt jeg har gjort og som jeg har klart å gjennomføre, istedet for å fokusere på det jeg ikke får gjort. Jeg er takknemlig for det jeg kan delta på og prøver å være tilstede i det.

Et annet viktig fokus er hvordan jeg ser på diagnosen min. Da jeg fikk diagnosen i 2009 bestemte jeg meg på stedet for å bruke den som en ressurs. Spre kunnskap og lære meg å leve med diagnosen og ikke mot den. Da er vi inne på dette med å ta hensyn igjen, men også på hvor fokuset mitt lå.

Jeg nektet å legge meg ned å si “sorry jeg har en Bipolar lidelse, så jeg klarer ingenting” – det er nok å sette det litt på spissen, men poenget mitt er at jeg er fortsatt meg. Med og uten en diagnose, så klarer jeg fortsatt mye av det jeg klarte før. og det jeg ikke klarer må jeg finne en løsning på, som jeg og de rundt meg kan leve med.

Jeg er opptatt av å lære mer om diagnosen og om meg selv, for å kunne leve et mest mulig verdifult liv. Hvor må jeg bedre meg for å unngå så store svingninger og hva kan jeg og mitt nettverk gjøre for å holde meg på bena?

 

EGENINNSATS

Å leve et stabilt liv med diagnosen er en stor utfordring og krever en innsats. Det er ikke bare medisiner og psykolog som hjelper. Det krever en enorm egeninnsats. Jeg kan ikke sitte på rumpa og tro at alt ordner seg med medisiner, selvom jeg veldig gjerne skulle ønske det!

Alt jeg har nevnt i overskriftene over her går jo også på egeninnsats. Det er nok veldig individuelt hvordan vi jobber med diagnosen vår, men selv har jeg jobbet og jobber fortsatt mye med blant annet dette:

– Tidlige tegn på tilbakefall (Hva kan jeg gjøre når de første tegnene dukker opp for å forhindre en ny episode?)

– Kriseplan (Hva kan jeg og mine pårørende gjøre hvis jeg får en ny episode?)

– Livshistorie (Er det noe i min fortid som gjør meg ekstra sårbar for diverse ting? Noe jeg bør unngå eller kanskje gjøre mer av? Det kan kanskje gi meg en liten forklaring på et reaksjonsmønster f.eks.)

– Bli klar over reaksjonsmønstre og episoder (Først da kan jeg jobbe med å endre dem)

– Snakket mye med venner og tidligere venner om sykdomen. Er det noe de ser som jeg kanskje ikke har sett selv?

– Hva er meg og hva er diagnosen? (Hvilke kvaliteter har JEG? Hva kan JEG bidra med i familien, vennekretsen eller i samfunnet når jeg er i friske perioder?)

Dette er noen eksempler på hva jeg selv har gjort for å bli bedre kjent med meg selv og mitt svingningsmønster. Dette er eksempler på tiltak som har gjort meg mer stabil.

 

KURS OG OPPLÆRING

Å bli kjent med diagnosen hjelper meg å bli kjent med meg selv.

Bipolarforeningen holder to-dagerskurs, flere ganger i året. TRYKK HER for å lese mer om deres tilbud. I tillegg holder mange kommuner også kurs som går mer i dybden på ulike temaer. Dette går ofte over 8-10 ganger hvor det blir tatt opp temaer som medisiner, behandling, jobb, økonomi, osv. Undersøk hva som finnes i din kommune.

Det kan også være nyttig for familien å sende pårørende på kurs. Pårørende kan også delta på Bipolarforeningens mestringskurs. Det er også mange kommuner som tilbyr kurs beregnet kun til pårørende.

 

Jeg kunne nok skrevet ganske mye mer, men det holder for idag. Sikkert nok tekst på en gang for dere også?

Håper du finner noe som kan være nyttig og som du kan ta med deg på veien mot et mer stabilt liv. Eller bare for å utvikle deg som person. Jeg tror alle har godt av å akseptere og ta hensyn til seg selv i blant.

Det gjelder å starte i det små. Ikke gape over alt på en gang. Utvikling skjer aldri over natta. Jeg jobber fortsatt med disse tingene selv og håper jeg kan hjelpe en eller to med dette innlegget.

 

Takk for tiden din! Andre tips tas imot med takk 🙂

(Minner også om søkefeltet i kolonnen til høyre hvor du kan søke på ord og få opp en liste med innleggene mine som inneholder ordet/ordene.)

Jeg har det veldig fint om dagen. Jeg har masse energi og mange spennende prosjeker. Det er utrolig godt å kjenne på en ekte glede, både når jeg er sammen med andre og helt alene. Det er dette jeg lever for!

Det første min behandler spør meg om når jeg blir deprimert er hvilke aktiviteter jeg har avlyst og når jeg kan ta dem opp igjen. Hvis jeg blir sittende hjemme og vente på at alt det vonde skal gå over, kan jeg vente til jeg dør.

Alle mennesker i verden ville blitt deprimerte om de bare satt hjemme og ikke gjorde noe som helst.

// blingme.tumblr.com

Mange tror at hvis de hviler nok, blir de friske fra depresjon. Det er absolutt ikke realiteten. Selvfølgelig skal vi ta vare på oss selv og få nok hvile i en depresjon, men bare det alene vil en sjelden bli frisk av.

 

Min rekkefølge er sånn her:

Jeg blir deprimert

Kommer meg ut av den verste møkka

Tar tak i livet igjen

Kommer meg ut og gjør hverdagslige ting, kanskje jobber en dag, er litt sosial osv.

OG SÅ blir jeg frisk fra depresjonen

Trening hjelper meg mye. I depresjoner går jeg kanskje en liten tur, eller sykler 5 minutter. Så øker jeg etterhvert som jeg kommer meg mer opp på bena. Trikset mitt er at jeg prøver å komme depresjonen litt i forkjøpet, slik at jeg kan bygge meg opp og depresjonen ned.

Når det kommer til sosialisering, pleier jeg ikke pushe så veldig mye. I mitt tilfelle kommer det ganske naturlig med at jeg blir bedre. MEN, jeg pleier alltid å sette opp noen kaffeavtaler eller småbesøk, så jeg får prøvd meg litt.

Det får stort sett alltid godt utslag og jeg kommer hjem med litt mer innput, glede og ikke minst, ønske om å sosialisere meg mer.

Jobb og andre aktiviteter er livsviktige for meg. Å føle meg nyttig for noen og få bekreftelse på at jeg gjør noe bra gir en enorm mestringsfølelse.

Ofte kan jeg være på vei ned i en dal, men allikevel si ja til å jobbe en dag i barnehagen. Når jeg kommer hjem har jeg det veldig fint med meg selv og har klart å komme meg opp igjen helt på egenhånd. Rett og slett fordi jeg opplever mestring og blir minnet på at jeg kan.

Kanskje høres dette veldig lett ut, men det er ikke alltid det. Håper allikevel det kan være til hjelp og inspirasjon for noen der ute. Kanskje du kan se på det som en utfordring?

Ønsker alle en fortsatt fint søndag!

Bare stikker hodet innom for å informere om søkemotoren min her på bloggen. Den finner du i høyre kolonne under teksten om meg og der kan du lett søke deg gjennom bloggen min!

Skriv inn ord du ønsker å lese om og trykk på søk, så får du en liste på Google med alle innleggene som er skrevet med det ordet.

Genialt, hva? 🙂

Jeg fikk nettopp et spennende spørsmål på Facebooksiden til bloggen (www.facebook.com/tankekjor) som jeg tenker kan være rellevant å skrive om her.

// weheartit.com/entry/83883091/explore?context_user=rosaisabella&page=4

Hva er dine kriterier for en god psykolog?

Det hele bunner i god kjemi, men her er noen ting jeg mener er ønskelig for en god behandling hos psykolog.

– At hun/han er en god lytter

– At psykologen holder det hun/han lover (f.eks. om det skal gjøres noe til neste time, ringe osv)

– At hun/han hjelper meg å få i gang praten ved å stille spørsmål

– At hun/han fortsetter å stille spørsmål gjennom samtalen

Spørsmål fra psykologen er viktig for meg, fordi det får meg til å tenke igjennom det jeg sier og hjelper meg å tenke nytt – noe jeg mener er med på å snu tankegangen min. Det hjelper ikke bare å bruke psykologen som søpplebøtte. Jeg ønsker å kunne tenke litt annerledes når jeg kommer ut fra timen hos psykologen.

 

// www.thegirlandthelion.tumlr.com

 

– Kjemien mellom psykologen og meg er, som nevnt, det viktigste. At vi tenker i samme baner og at praten går lett

– At jeg har tro på at denne psykologen kan hjelpe meg å få det bedre

– At psykologen viser at han/hun tror på at vi skal få til en endring, sammen

– At han/hun ikke bare er opptatt av statistikker, skjemaer, medisiner og diagnoser, men er i stand til å se mitt liv i en sammenheng og ikke bare i en diagnosesammenheng

– MEN, at dersom det er snakk om en diagnose; at hun/han har nok kunnskap til å kunne forklare meg hva/hvorfor osv.

– Er ærlig. F.eks. hvis hun/han ikke har nok kompetanse om noe – si det istedet for å late som (vi gjennomskuer ofte sånt ganske fort)

– At jeg føler meg trygg på psykologen og på at jeg kan si hva jeg vil, gråte, være frustrert og sint osv.

– At vi setter oss mål for behandlingen, ikke i tid, men i mål for livet mitt og mål for at jeg skal få det bedre og hva vi kan gjøre for å oppnå det

– At hun/han motiverer meg til å fortsette behandlingen dersom jeg selv mister motet

// www.blingme.tumblr.com 

 

Hovedstikkordet er god kjemi. Er ikke kjemien på plass kan det være vanskelig å komme noen vei i det hele tatt.

Les gjerne om “Hvordan bytte psykolog” – TRYKK HER

Legg gjerne til punkter i kommentarfeltet under dersom du har punkter som er viktige for deg, men som ikke står på listen over. La oss prøve å lage en god, utfyllende liste som kan være til hjelp for både psykologer og brukere.

 

Ha en fortsatt fin dag! 🙂

God morgen!

Jeg lovte dere å publisere kriseplanen min for etter-stressperioden. Den skal dere selvfølgelig få.

// weheartit.com/entry/82676244/search?context_type=search&context_user=tamara_kuzmanovic_3&query=balance

 

Kriseplan for etter-stressperioden

DET VIKTIGSTE

1. Ta medisiner mellom 20 og 21.00 

2. Som fører til at jeg blir trøtt ca. 23.00 = SOVE

3. Sett på vekkeklokke ca. 09.00 slik at jeg får nok søvn, men ikke alt for mange timer (variere ut i fra når jeg legger meg så jeg får 8-10 timer søvn)

// weheartit.com/entry/83200363

4. Vær flink til å stå opp når klokka ringer

5. Frokost

6. Prøv å ikke sove på dagen, men ta en hvil med en god bok på sofaen

7. Kjøp inn mye “småmat” som er lett å innta og ikke krever så mye tilberedning, så jeg ikke hopper over måltider, men heller spiser “litt hele tiden”

Eksempler på mat: minigulerøtter, rundstykker, frokostblanding, frukt, kjeks, pommes frites osv.

(Jeg planlegger å skrive mer om mat og meg senere)

// weheartit.com/entry/60761790/search?context_type=search&context_user=sonhosobscuros&query=Mcdonalds&sort=most_popular

 

ANDRE TILTAK

1. Koble ut, som jeg skrev om tidligere, LES HER OG HER

2. Rydde huset og gjøre det hyggelig igjen (I stressperioder prioriterer jeg ikke rydding hjemme!!)

3. Ikke lage for mange planer i løpet av en dag

4. Allikevel komme meg en liten tur ut (med noe som ikke tar for mye energi)

5. Gå en kort tur hvis jeg ikke har andre planer, for å komme meg ut litt

6. Ligge på sofaen, se på serier, og nyte det

7. La meg få lov til å slappe av

8. Unngå serier og musikk som vekker triste følelser i meg

9. Ta solarium 15-20 minutter i uka

10. Det er greit å gå i joggebukse og uten sminke! CHILL!

// weheartit.com/entry/83217163/explore?context_user=sofia_aldrete&page=4

 

ANDRE GIVENDE/KOSELIGE AKTIVITETER:

1. Invitere venner hjem på kaffe (det krever mindre energi enn å dra ut og er koseligere)

2. Skrive i og jobbe med fremtidspermen (Les om den HER) 

3. Jobbe med bipolarkurset/notatene

4. Lese bøkene jeg har lånt på biblioteket (Det har jeg gledet meg til!)

5. Ta fotbad og kos deg!

// weheartit.com/entry/66040226/via/dalila015?pgx=EntryNotBoxed

 

BACKUP

1. Bestille fastlegetime første dag i hvileperioden for å gjøre fastlegen min klar over at jeg nå kommer til å være i en ekstra sårbar periode – check

2. Fortelle alle rundt meg at jeg er i hvilemodus og at de ikke kan forvente så mye av meg de neste dagene – check

3. Møte opp på psykologtimer og samarbeide om denne planen – check

4. Hvis det blir for ille, ring fastlegen for å få en innleggelse (men det skal ikke skje denne gangen!)

// weheartit.com/entry/40626704/search?context_type=search&context_user=oHoodie&query=cry+quotes&sort=most_popular

 

Mange vil kanskje tenke at dette er for mange planer for en slappe-av-prosess, men mye av dette er bare påminnelser om hva jeg KAN gjøre hvis dagene skulle kjennes litt tomme og tunge.

Og ja, det er kjedelig å ta så mange hensyn til kroppen og psyken, men sånn er mitt liv, og jeg føler at jeg har funnet en middelvei som funker. Det er sunnere for meg å leve etter en konkret dagsplan enn å gi beng og havne i en episode.

Ha en god dag 🙂

Jeg fikk dette spørsmålet som en kommentar og jeg tenkte å jeg kunne svare på det her. Det er sikkert mange som lurer på det samme.

Er det så smart å drikke alkohol når du har psykiske lidelser?

 

Dersom en sliter psykisk betyr det (stort sett) ikke at en må være avholds resten av livet – MEN alkohol kan påvirke og forsterke psykiske lidelser og det anbefales aldri å drikke alkohol når man er syk.

Det ene som kan påvirkes av alkoholen er medisiner. Noen medisiner skal man abslutt ikke blande med alkohol. Dette skal legen som skriver ut medisinen informere om. Andre medisiner BØR ikke blandes med alkohol, noe som kan bety at 1-3 enheter er helt greit.

Forhør deg alltid med legen dersom du går på medisiner og vil drikke alkohol. Selvom andre som går på samme medisiner som deg og kan drikke er det ikke sikkert du reagerer på samme måte!

 

Å dra “på fylla” er aldri veldig lurt dersom en sliter psykisk, men det er også veldig individuelt hvordan hver enkelt reagerer på store mengder alkohol. Noen takler det helt fint, andre får et skikkelig sammenbrudd og andre får konsekvensene i ettertid av festen. – Det lønner seg derfor å prøve seg sakte, men sikkert frem.

Dersom du ikke går på medisiner, men sliter psykisk er det også lurt å tenke seg litt om før en heller nedpå alkohol. Alkohol kan forsterke f.eks. en depresjon – noe som, for de fleste, ikke er veldig ønskelig.

Personlig drikker jeg veldig sjelden alkohol. Nettopp fordi jeg kan få kraftige reaksjoner på det å bli full og alkoholen kan forsterke episodene mine.

 

Dersom jeg skal drikke en gang må det være i trygge omgivelser, med mennesker jeg stoler på, slik at hvis det skjer noe så har jeg venner rundt som kan hjelpe meg. Men som sagt, så velger jeg bort alkoholen i fare for å få en reaksjon. Det er ikke så stort tap for meg lenger. Jeg har det gøy på fest allikevel.

Før trodde jeg mitt sosialliv var over fordi jeg ikke kunne drikke alkohol. Nå er jeg alltid med på festen, men uten å bli full og vet du hva? Det går faktisk veldig fint! Jeg har skrevet litt om det tidligere. Det kan du lese HER.

 

I tillegg til å forsterke mani/depresjon har jeg, det siste året, slitt en del med panikkangst som kommer når jeg blir full. Det  er ikke noe særlig kult og derfor har jeg funnet ut at det er bedre å ikke drikke i det hele tatt, men at jeg kan være med på det som skjer, edru.

Har skrevet litt om panikkangst HER.

Håper dette kan inspirere noen til å holde seg unna alkohol dersom kroppen gir deg signaler på at den ikke tåler det så godt.

 

(Lik gjerne siden min på Facebook ved å trykke HER)

Tilbake fra ferie kom jeg plutselig på at jeg skylder dere andre del av spørsmålsrunden! Så jeg tenkte at jeg kunne svare på den nå.

 

6. Får du psykoser?

Jeg har ikke opplevd noen ordentlig psykose (bank i bordet), men har vært i grenseland til depresjonspsykose et par ganger.

 

7. Hvordan setter du grenser for hvor den offentlige Nina slutter, og den private starter? Synes selv det kan være vanskelig å definere for egen del noen ganger:)

Når jeg skriver kjenner jeg fort på kroppen om jeg skal dele det jeg skriver eller ikke. Etter å ha skrevet et innlegg leser jeg det igjennom to-tre ganger. Hvis det er noe i teksten jeg er usikker på om jeg vil dele tar jeg det, som regel, vekk. Den private Nina har mye å fortelle om familie, venner og det generelle livet vi alle lever. Den offentlige Nina forteller om sykdom, diagnose og historier som kan være til hjelp for andre.

Den private Nina tar utfordringer og nedturer tungt. Den offentlige Nina mestrer det meste – ofte fordi jeg bearbeider alt med den private Nina, FØR den offentlige Nina skriver om det for publikum.

Det er et vanskelig spørsmål. Jeg liker vanskelige spørsmål. Det får meg til å tenke igjennom svaret nøye! Kom gjerne med oppfølgingsspørsmål dersom dette var uklart.

 

8. Blir du innlagt når du er manisk, deprimert eller begge deler?

Deprimert. Maniene mine er ikke så alvorlige at de går utover hverdagen eller utover noen andre enn meg selv og jeg klarer å håndtere det til en viss grad.

 

9. Hei! Jeg er ei jente på 24 år. Jeg sliter en del med angst i forhold til jobb/skole situasjon.. Vært deppa ganske lenge og fått litt hjelp av psykolog, men følte ikke det hjalp så mye. Fikk høre at jeg trengte mestringsfølelse siden jeg ikke hadde noe av det i livet mitt og ikke har hatt det på flere år.. men jeg klarer allikevel ikke å forandre de tingene jeg gjør i livet. Skulker skole / jobb.. eller andre avtaler som jeg lager. Redd for hvordan jeg skal klare å fungere i arbeidslivet.. :/ Har du noen gang følt det på samme måte?

 

Jeg har skrevet tre innlegg om angst tidligere. Kanskje du kan få noen tips og råd derfra? Trykk HER for å komme til det ene innlegget. I dette innlegget ligger det link til de to andre innleggene.

Jeg har lyst til å skrive et egen innlegg om mestring og mestringsfølelse, så følg med videre 🙂

 

10. Siden det begynner å bli noen år siden du ble diagnostisert – hjelper ikke medisin? Tar ikke medisin bort alle topper og daler?

 Nei. Medisin fjerner ikke diagnosen eller episodene. Den er bare med på å gjøre toppene og dalene svakere. Resten av jobben mot å bli mer stabil må jeg nok gjøre selv, gitt.

 

Håper dette var litt til hjelp?