Idag må jeg ha en dag av.. Er helt utslitt.. Har sovet dårlig tre netter på rad, sovnet seint og våknet på natta. Sov lenge idag da, det var digg. Så nå skal jeg bare slappe av på rommet til middag og gjøre sånne småting og chille.
Tror kanskje jeg var på nippet til å få en minimani og en minidepresjon, men jeg tok tak i det og jeg trooor jeg driver å stopper depresjonen. Jeg klarte å se tegnene tidlig og med disse omgivelsene er det lettere for meg å ta hensyn til formen min. Det er ikke alltid jeg kan stoppe disse maniene og depresjonene, men i dette tilfellet tror jeg at jeg har klart det og jeg er veldig fornøyd. Visakortet mitt er nesten tomt etter min lille minimani, men pytt..
I disagree with people who say never look back, because how else are you supposed to see how far you have come? -Liseliten
Herremann! Idag har det blitt mye av meg synes jeg.. Tror det er en greie når jeg ikke får nok søvn så blir jeg bare får mye for folk (føler jeg selv) og jeg blir til og med for mye for meg selv. Når man er bipolar er det viktig med nok søvn, og jeg ser veldig godt hvordan jeg reagerer på for lite av det. Jeg er hvertfall glad at jeg klarer å se det selv!
Hvis jeg får for lite søvn over lengere tid skjer dette:
-Jeg klarer ikke kontrollere hva jeg sier
-Jeg blir hissig og aggresiv, men ikke i for alvorlig grad, bare nok til at det kan irritere folk og at det er slitsomt å være meg
-Jeg prater mer enn nødvendig, normalt og ukontrolert
-Jeg får mye energi, men i den forstand at jeg er utenfor meg selv, jeg er ikke tilstede i den energien jeg har i kroppen. Hvis det går ann å forstå?
Men det er også positive ting som skjer med meg:
-Jeg får mer mot og initiativ
-Jeg blir kreativ
Kanskje litt sånn man forklarer en minimini mani, men jeg vil ikke si det er en mani heller fordi det bare har vært sånn idag. Bare jeg får en god natts søvn nå, så blir nok ting bedre i morgen! Vi får sove til 12 i morgen, så da får jeg nok tatt igjen litt tapt søvn også:) Håper jeg! Skal holde deg oppdatert.
Så er det bare å stille spørsmål hvis du lurer på noe!
Du vet väl om att du är värdefull Att du är viktig här och nu Att du är älskad för din egen skull För ingen annan är som du Det finns alltför många som vill tala om Att du bör vara si och så Gud Moder själv, hon accepterar dej ändå Och det kan du lita på. Du passar in i själva skapelsen Det finns en uppgift just för dej Men du är fri att göra vad du vill med den Säga ja eller nej Du vet väl om att du är värdefull Att du är viktig här och nu Att du är älskad för din egen skull För ingen annan är som du
Noen verdier i mitt liv:
– Kjøre bil
– Familie
– Folkehøgskole
– Sol
– Gode dager
– Venner
– Søster
– God mat
– Byen
– Fin utsikt
– Singstar
– Gode ord og sitater
– Bra flmer
– Senga mi
– Musikk
– Barn
– Gjøre gode ting for andre
– Nå mål i livet
– Følge andre på veien
– Strikke
– Lære nye ting
– Dele ting med andre
– Møte nye mennesker
– Hjelpe andre
– Gå turer
– Mikrofoner
– Oppnå noe
– Spille spill
– Ha det kjekt
– Latter
– Glede
– Masse masse mer!
Hva er verdifult for deg? Hva gjør livet ditt verdt å leve? Du gjør ditt eget liv verdt å leve.. Ingen kan gjøre livet ditt verdifullt for deg. Du må finne dine egne verdier!
Merker at dette er skikkelig klisje, men jeg kom til å tenke på det og måtte bare skrive det. For det er jo litt sånn det er.
Hvis jeg er deppa en dag og tenker at livet ikke er verdt å leve… Så må jeg gjøre det verdt å leve, da. Gjøre de tingene jeg vanligvis liker å gjøre. Se på gode serier, skrive, omgås venner og gjøre andre ting som gjør jeg glad.
Det kan være vankelig, men jeg prøver å finne mine teknikker for å “overleve”.
NB! Du må lese hele dette innlegget for at det skal ha et poeng.
Jeg setter pris på livet mitt! Jeg er glad i livet mitt! Jeg er glad i alt og alle som er i livet mitt! Jeg er glad i det livet jeg har fått! Tenk at jeg har vært så heldig!
Men akkurat nå føler jeg meg veldig ensom.. Vet ikke hvorfor, for jeg vet at jeg har veldig mange rundt meg som bryr seg om meg og som støtter meg og som er der for meg og som er glad i meg og ikke minst som jeg er så ufattelig glad i. De gleder meg hver eneste dag! Alikevel er jeg ensom. Det er akkurat som om jeg ikke hører til her. Kanskje er det bare fordi jeg er et enkelt individ. Bare så enkelt som det. Man skal kanskje være litt ensomme?
Det eneste jeg vet, -og min konkulsjon her er at hvis man føler seg ensom må man gjøre noe selv for å ikke være så ensom. Man kan ikke stenge seg inne fordi man er ensom. Jeg må gå ut, være med folk. Ikke stenge meg inne i det ensomme. Da blir man jo mer ensom. Der er jo helt logisk…
Innimellom kan jeg også føle meg ensom selvom jeg er med en stor gjeng med folk. Jeg føler at jeg ikke hører til der. Jeg trives liksom best i små forsamlinger, for da er det lettere å forholde seg til menneskene som er der. Men det er jo morsommere når man er mange. Hvorfor er det da så ensomt? Det burde jo ikke være sånn, og det er ikke alltid det er sånn heller. Jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste som føler det sånn. (Skjønner du hva jeg mener?)
Uansett! Jeg vet at jeg hører til i denne verden. Det gjør du og. Det er derfor vi er her:) Selvom vi føler oss litt ensomme av og til. Vi får bare gjøre en innsats selv for å føle oss mindre ensomme. Gi det noen dager og en god innsats, så går det over – lover.
Det er ingen medisiner som kan helbrede psykiske lidelser, men her er kort om noen av medisinene jeg har brukt/bruker for å holde meg mer stabil i hverdagen.
Ehm.. ja..
Antidepressiva Antidepressiva virker mot depresjon på følgende måter:
– Psykisk stimulerende virkning som reduserer passivitet.
– Stemningshevende virkning som bedrer humøret.
Det kan ta 6-8 uker før man kjenner noen effekt av medisnen. NB! For noen pasienter med bipolar lidelse kan bruk av antidepressiva utløse oppstemthet eller mani.
Stemningsstabiliserende medisiner Stemningsstabiliserende medisiner er medisiner som brukes både under behandling, og ved forebygging av nye anfall av bipolare lidelser – også kalt stemningslidelser.
Krampeløsende midler Krampeløsende midler er midler som vanligvis blir brukt mot epilepsi. De har også dokumentert effekt på forebygging av bipolar lidelse, samt dempende effekt under manier. Dersom en person har hatt flere anfall av bipolar lidelse brukes ofte krampeløsende. (fire eller flere anfall pr. år).
Virkningen kommer gradvis over måneder. Stemningssvingningene blir mindre, varer kortere eller uteblir helt.
Sovemedisiner Noen gir sovemedisiner gir innsovingseffekt mens andre har mer langtidsvirkning. De fleste sovemedisiner er sterkt vanedannende, og bør bare brukes i kortere perioder. Noen sovemidler kan gi søvnighet, nedsatt hukommelse, forvirring neste morgen.
FOR ALLE MEDIKAMENTENE GJELDER DETTE:
– Ingen av medikamentene endrer hvem du egentlig er. De bare hjelper deg et stykke på veien.
– Doseringen er individuell. På mange medikamenter tar man blodprøver for å finne rett dose medisin i blodet.
– Man kan kjøre bil selvom man tar medisiner. Men man bør venne seg til medikamentet først, så man vet hvordan man reagerer på det.
– Man kan drikke alkohol på de fleste medisiner. Men bør være litt forsiktig. Medisiner og alkohol konkurrerer om de samme fordøyelsesprosessene så dosen av medisiner i kroppen kan bli høyere. Alkoholen kan også brytes saktere ned.
Så ble du kanskje litt klokere? Eller ikke? Spørsmål?
(Dette innlegget er i forbinnelse med innlegget “Going up” som du kan lese her)
Ang. medisineringen sa hun at hun trodde jeg kunne klart meg uten medisiner. Hvis jeg fikk god terapi, kunne jeg klare meg uten. Det er jo bra det, men det som er så forbanna frustrerende er at hver eneste lege jeg møter sier forskjellig om medisineringen min. Det gjør det jo bare mer forvirrende for meg også!
Hvem kan jeg stole på? Hvem har rett? Hvem vet best?
Og hvis jeg skal ha terapi og ikke medisinering, hvem skal gi meg denne fanastiske terapien?? Hvor finner man god terapi? Jeg har ennå ikke møtt noen psykolog som har hjulpet meg så veldig mye egentlig..
Mange spør meg: Hva skjer hvis du ikke går på medisiner? Hva skjer hvis du bare slutter på medisinene dine?
Siden jeg har gått på disse medisinene så lenge har kroppen blitt så vant med dem. Derfor kan jeg ikke bare slutte på dem. Det må gå veeeeldig sakte!
Da blir jeg enten manisk eller depressiv. Enkelt og greit. Jeg trenger medisnene for å holde meg stabil. Det er hvertfall det legene sier (de legene som er for medisner). De legene som er mot at jeg går på medisner sier at det ikke skjer noe. Men jeg VET jo at hvis jeg slutter med medisinene nå så går det rett vest. Når man er bipolar trenger man noe som holder deg stabil. Som en backup.
Jeg tror nok jeg må gå på medisner i mange år fremover. Men hvis det skulle funka med terapi istedet for medisiner så må jo noen gi meg den terapien, og så lenge ingen kan gi meg det så må jeg gå på medisiner. Desutten orker jeg ikke mer psykologer og snakking og tull. Enkleste uvei er jo bare å stappe i seg det som ødelegger deg. (Jada, jeg hører at det er feil…)
Men, det jeg ønsker selv er å gå på èn eneste pille, en stemningsstabiliserende medisin, som kan stabilisere humøret og svingningene mine. Ingen sovemedisiner eller antidepressiva.
Så kanskje jeg kan holde meg ung og vakker som dette:
Og ikke bli ekkel og ødelagt i en alder av 30.
Jeg håper du fikk svar noe ang. medisner? Var noe veldig uklart? Hvis ikke så er det bare å spørre. I kommentarfeltet eller random:)
Jeg har aldri vært flau over å ha gått til verken psykolog eller ha oppsøkt hjelp før. Tvert imot. Har heller villet skrive om det, snakke om det for å gjøre det mindre tabubelagt. Men å ringe tips og måtte dra til livskrisehjelpen på legevakten igår. Det var flaut… og det er ikke mindre flaut å skrive det her, men det er en opplevelse som MÅ deles!
Men når ikke pensjonisten av en psykolog kan hjelpe meg, og ting ikke er som det skal må jeg jo oppsøke hjelp et sted, og det var det som var alternativet. Har forresten bedt om å bytte psykolog idag, sa det var fordi jeg ønska en dame.. hihi!
Hun jeg møtte på legevakten var helt insane bra! Jeg gikk inn dit med 0 håp. Hvor motivert er du liksom til å snakke med en dame; en gang.. men jeg skal love deg, jeg gikk ut derfra nesten 30 kilo lettere. Nei, jeg har egentlig lagt på meg endel, men i sinnet.. Hun hadde merkelige metoder og hun fikk meg til å se på ting annerledes. Det var så rart, jeg gråt som et lite barn i nesten en time, men det hjalp. Men da jeg kom ut derfra var jeg nesten helbredet for en stund.
Hun sa en ting som betydde mye, men som jeg ikke klarer å tro på.. Hun sa at jeg kan bli frisk! Hvis jeg får bearbeidet all sorgen og sinnet jeg har i meg så kan jeg bli frisk en gang i fremtiden. Men jeg tenkte; “hvem skal bearbeide det med meg da? Jeg møter deg jo aldri igjen!”. (og bipolar er heller ikke en sykdom veldig mange blir frisk fra).
Da jeg la meg kl. 22.30 i går kveld tok jeg bare halv dose med dopet som jeg pleier å ta, for jeg følte meg så letta (altså sovemedisiner, egentlig vil jeg sove på egenhånd, men det er jo mye lettere å jukse). Det har jeg ikke gjort på 1 år. Medisinene virker etter ca. 1 time. Jeg sovna etter 30 min. Som vil si at jeg sovna av meg selv for første gang på evigheter!!! Som igjen betyr at timen på legevakten hos en merkelig dame som jeg kanskje aldri ser igjen hjalp meg utrolig mye.
Det tar nok noen dagen før jeg kommer meg helt opp igjen, men jeg skal nok klare det og jeg føler meg myyye bedre allerede idag! Men jeg kommer nok alltid til å ha med meg denne syke syke opplevelsen!! 😀
Nedtur? Ja.. Også så tidlig. Hadde egentlig ikke trodd det skulle komme en nedtur rundt så masse positive mennesker og så mye bra energi, men det gjorde det visst. Jeg merker at det er annerledes denne gangen. Jeg er ikke skikkelig deprimert eller helt nede på bånn, bare litt avsosial og har nok med meg selv.
Jeg har jo ventet på denne depresjonen og tror det skyldes kun en ting; medisinen som skulle holde meg stabil. Hvis noen lurer så viser jeg til innlegget “Instant death” som jeg skrev rundt høstferien. Hvis du vil lese det, så trykk her.
Det er sikkert psykisk, tenker du. Men tro meg, jeg har gjort mitt for å ikke havne i denne situasjonen. Jeg ville helst ikke være en av de tusenvis i den statestikken som blir depresiv av medisinen. Jeg vil helst være den som kunne si; “den virker helt fint på meg”. Og jeg VIL ikke bytte medisiner EN GANG TIL!!! Jeg er egentlig ikke en som legger meg ned for å deppe. Hvis jeg kjenner jeg blir depressiv, kjemper jeg imot til det knekker helt. Ja, det er dumt det og, men hvem vil være depressiv da? Og nå vil jeg komme meg ut av det. Fort som f.. Jeg vil være sånn:
Kanskje er det bare er psykisk fordi det står at medisinene skal virke sånn, men hvorfor lokker jeg meg inne på rommet og synes det er så slitsomt å sosialisere meg da? Det er jo ikke helt min stil det..
Det må presiseres at det er ikke er sånn som tidligere at jeg tenker at livet ikke er verdt å leve. Jeg storkoser meg på FHS og skal fullføre året og leve livet, men jeg gråter endel og noen ting føles ganske håpløst (inkl. megselv). Meeen, jeg gir meg jo ikke så lett, så her skal alt gå riktig vei!
I kveld skal jeg på møte med en dame som virket veldig mye mer oppegående enn pensjonisten på poliklinikken og få snakket om alt og funnet kanskje noen løsninger ogsånt, så skal vi få litt fortgang i dette medisinstyret sammen. Så skal jeg hvertfall ikke slutte å spise (det er egentlig mitt første tegn på depresjon). Videre skal jeg finne mine metoder til å komme meg fortest mulig på beina igjen. Babysteps..
Er egentlig ganske fortvilet nå, dette skulle ikke skje! Men; “Hva skal en gjøra, legge seg ned? Eller slå ut håret og stikke ut et sted?”
Egentlig ville jeg ikke skrive om dette her, helt ærlig fordi nå er det mange Solborgere som leser denne bloggen, og jeg skulle gjerne ha sagt noe til alle dem om det før de begynte å lese deler av det. Men nå har jeg bestemt meg for å være ærlig og nå må jeg bare skrive alt før det renner over i hodet.
