Hvordan møter du meg?

Jeg fikk en mail for en stund siden av en som jobber på et psykiatrisk sykehus. Personen lurte på om jeg kunne skrive noe om hvordan jeg ble møtt og hva som har hjulpet meg.


Jeg har skrevet en del stikkord siden jeg fikk mailen og håper dette kan være til hjelp for noen ansatte i psykiatrien. Her har jeg valgt å legge hovedfokuset på hva personalet hjelper meg med. Det er tross alt dem vi har mest med å gjøre.

TRYGT OG GODT MILJØ

Under de fleste innleggelsene jeg har hatt så har jeg følt meg trygg og godt ivaretatt. Jeg har fått den oppfølgingen og de rammene jeg har trengt for å bli friskere. Jeg har også fått hjelp til å lære meg strategier for å hjelpe meg selv bedre.


Personalet har vært en stor del av den prosessen på mange måter. De har lyttet til meg og mine behov. De har lest mye mellom linjene og tatt meg litt på senga når de kommer til egen tankegang. Det har gjort at jeg har vokst som menneske i samme slengen.

 

KOMMUNIKASJON

Det viktigste, mener jeg, er god kommunikasjon mellom personalet og behandler. De dypeste samtalene jeg har hatt har ofte vært med personalet, som igjen har hjulpet meg med å ta opp ting med behandler. Eller de har videreformidlet mine ønsker og behov. Det synes også, dessverre, litt igjennom når den kommunikasjonen ikke er på plass.

 


http-//weheartit.com/entry/90481347
 

DELTAKELSE

Jeg har fått være med å ta avgjørelser, der det er mulig. Den tilliten har vært utrolig viktig for meg!

For å føle eierskap til mitt eget liv er det viktig for meg at jeg blir forklart tydelig hva som skjer og hvilke planer som er lagt. Nå har jeg vært innlagt såpass mange ganger at det er lettere for meg å være aktiv i prosessen, men fra starten av var det ekstremt viktig at jeg fikk være med å legge planene. Det har også hjulpet meg på veien til et mer selvstendig liv.



blingme.tumblr.com

 

KONTINUITET

Jeg har hatt over 40 ulike behandlere (psykologer, psykiatere, fastleger, fysioterapeuter osv.) jeg har måttet forholde meg til. Dette er utenom miljøarbeidere som jeg også snakker mye med. Da er det godt over 100 mennesker jeg har fortalt om livet mitt til i en sårbar periode. Mitt lille ønske når jeg er innlagt er å få, så langt det lar seg gjøre, de samme dagskontaktene, slik at det er mulig å fortsette samtalen fra dagene før. Kontinuitet.



http-//weheartit.com/entry/65445116

 

VÆR TILGJENGELIG

Det er vanskelig å be om hjelp eller en prat. Ofte er det eneste jeg klarer å sende et lite blikk og håpe på at hun eller han forstår meg. Dersom jeg må banke på kontordøra, er det nærmest umulig for meg å be om hjelp. Dessverre har jeg opplevd flere ganger at det ikke har vært noen i fellesarealet. Det bør det alltid være. Alltid.



http-//weheartit.com/entry/63481799

 

HJELP MEG UT

Det aller viktigste, mener jeg, med en innleggelse, er veien ut igjen. Hjelp meg på veien ut i livet. Det er ingen hemmelighet at en innleggelse kan oppleves som en pause fra virkeligheten. Men jeg trenger hjelp med å få kontakt med den igjen. Her kommer det viktige samarbeidet med behandler, personalet og mitt liv utenfor disse fire veggene inn igjen.


Det som har funket best for meg, som vi alltid har gjort, er at vi setter en dato for utskrivelse (når jeg er klar for det) slik at vi har et mål å jobbe mot. Da gjelder det å ta museskritt ut i den store verden igjen. Kanskje en tur i butikken er nok første dagen. Ta kontakt med venner, nettverk, behandling ute, småbesøk til jobb, skole eller andre ting som er viktig i mitt liv.


Poenget er å sakte, men sikkert, bli klar for hverdagen igjen med alle utfordringer det måtte medføre. Og det har jeg opplevd som et godt samarbeid. Både mellom sykehuset og meg og mellom de ansatte der jeg har vært innlagt.



http-//weheartit.com/entry/47839076/via/projectunknown

 

PRAT ORDENTLIG TIL MEG

Noen få tror at vi som er syke er små barn, eller eventuelt veldig gamle. Jeg har blitt pratet til på i en meget pleiende og forsiktig tone. Snakker du annerledes til en som er forkjølet eller har brukket benet? Jeg blir hvertfall ikke noe friskere av det. Jeg føler meg ganske liten i utgangspunktet når jeg er så syk, også føler jeg meg ofte dødssyk i samme slengen.


De jeg kommer best overens med er de som snakker til meg som den jeg er. Det gjetter jeg de fleste tenker. For min del kan dere gjerne være litt direkte med meg også. Det er nok mer individuelt, men 1 år eller 100 år er vi hvertfall ikke.



 

HJELP MEG Å UTFØRE OPPGAVER

Kanskje vi kan sette noen små delmål sammen? Betale en regning, gå en tur, ta en telefon til en venn eller i noen få tilfeller holder det med å ta en dusj. Alle mennesker trenger å oppleve mestring og når jeg er innlagt blir mestringsopplevelsene helt eller delvis borte. Kravene mine blir også senket litt, så kanskje jeg kan oppleve mestring av å ta den dusjen? Men jeg trenger litt hjelp til å komme igang. Sett deg ned med meg også kan vi prøve å finne ut sammen hva vi kan “fylle” dagen med. Kom gjerne med forslag. Dette opplever jeg at veldig mange er flinke til!


Et lite tips: lytt nøye. Kanskje nekter jeg for alle dine forslag, men i en bisetning sier jeg kanskje hva jeg ønsker uten å vite det selv en gang. Send det gjerne tilbake til meg. Kanskje du også har hørt litt om mine interesser? Noe der vi kan gjøre?



 

Jeg savner aldri den jeg er når jeg er innlagt, men jeg savner tryggheten, de gode samtalene med personalet og den lett tilgjengelige hjelpen. Jeg tror aldri jeg hadde kommet så langt som jeg har kommet idag uten alle miljøarbeiderne jeg kan “sparre” litt med. Men ville jeg flyttet inn? Aldri. Det er en større mestring å ta med meg alt jeg harr lært og bo utenfor. Hver dag utskrevet og frisk er en ekstra mestringsdag. Utfordringen er å vise omsorg for meg selv og sørge for at hjelpen er tilgjengelig når jeg trenger den.


P.S. Takk for mailen din! Håper du har fått hvertfall ett godt tips du kan ta med deg videre i det viktige og flotte arbeidet du gjør som miljøarbeider og for å hjelpe dine medmennesker.


Min sykdomsprosess

Som de fleste vet, så har jeg vært innlagt på Blakstad noen ganger. Det er faktisk 2 år siden sist og jeg har fått satt tiden der inne litt i perspektiv. Jeg er utrolig takknemlig for den hjelpen jeg har fått der inne og føler at jeg har fått være en del av min egen behandling. Jeg har vokst som menneske gjennom tøffe tider og har blitt flink til å si tydelig hva jeg trenger.

Til tider har utfordringen vært å bli hørt. Dessverre vet jeg at mange opplever det. Men de gangene jeg har blitt hørt og fått hjelp etter mine behov har jeg også blitt friskere fortere. Utfordringen i starten var å faktisk vite hva jeg hadde behov for. Det er ikke så lett når en blir syk for første gang. Det skulle noen erfaringer til før jeg kunne si tydelig hva som fungerte for meg, og hva som ikke fungerte så bra.

 

 

Vendepunktet var nok da jeg tok tak i mitt eget liv og begynte å engasjere meg i behandlingen jeg fikk. Jeg hadde vært en brikke i mitt eget liv, tok kontroll og ble aktør. Jeg brukte mye tid, både for meg selv og med behandler og familie, i etterkant av innleggelser og sykdomsperioder, på å diskutere hva som hadde skjedd, hvorfor og hva som fikk meg ut av sykdomsperioden. Hva hadde hjulpet meg? Hvem hadde hjulpet meg? Og ikke minst, hva hadde jeg gjort selv, for å komme ut av det?

 

Da jeg klarte å ta tak i friske perioder, var det lettere for meg å si hva som hadde hjulpet før da jeg ble syk igjen. Og sakte, men sikkert, har jeg også sett at episodene blir lettere og lettere å komme ut av. Mest fordi jeg og de rundt meg nå vet hva som skal til.


 

Jeg skal nå skrive et innlegg om hva jeg har opplevd som god behandling ved innleggelser.

Metaforer

Jeg har lært mye gjennom dagene på mestringskurset til Bipolarforeningen i september (les mer om Bipolarforeningen HER).

En av de kuleste tingene jeg har kommet over er to metaforer til livet, som jeg tenkte jeg skulle dele med dere nå.

 

1. Livet er som et blomsterbed

Du kan så alt du vil der og luke ut ugresset. Det du luker ut kan du legge i en komposthaug og lagre til senere dersom det trengs.

Jeg tenker det gjenspeiler en måte jeg ønsker å både tenke og være på. Jeg skriver blant annet en “positivt-bok” som du kan lese mer om ved å trykke HER. Kanskje det blir litt i samme gate?


Foto: Colourbox

2. “Det er som å ha en rik onkel i Amerika”

Mange med Bipolar lidelse får ofte høre at de har så mange ressurser. Det er fint og flott og forsåvidt sant det, men i depressive faser er de nærmest ikke-eksisterende for de fleste. En på mestringskurset sammenliknet det med å ha en rik onkel i Amerika. Selvom du vet at du kommer til å arve en god haug med penger så kan du ikke shoppe før du har pengene på konto.

Litt det samme er det med oss når vi er deprimerte. Vi vet at ressursene er der, men vi må finne tilbake energien vår før vi klarer å ta dem i bruk.

 

Hva tenker du om disse metaforene? Har du noen andre gode metaforer som kan bli brukt i denne sammenhengen?

Valpetips

Jeg er ingen ekspert på området, men nå har vi hatt valp i 4 måneder. Jeg vil påstå at jeg har lært litt på den tiden og jeg tenkte å dele noen tips og triks med dere.

 

SOSIALISERING OG MILJØTRENING

Dette er to veldig viktige ord for en valp. Ta den med på hva som helst. La den få møte nye mennesker og andre hunder. La den få oppleve alt fra ulike underlag å gå på til broer, bilkjøring, tog/buss/bane og gjerne vann. Jo mer du får til med valpen din, jo mer trygg vil den bli.

 

VÆR KONSEKVENT

Desverre er det veldig lett å gi etter for en søt, liten valp. Vi utfordres på det hver eneste dag! Diskuter gjerne hvilke regner som gjelder i forkant og hold dere til det. Hunder lærer fort hvem den får lov og ikke får lov til hva av, i tillegg til at det er enklere for alle (inkludert hunden) at reglene er like. Hvis dere gir etter en gang, lærer hunden fort å mase til den får det som den vil, og da har du det gående…

 

Vi har brukt (og bruker fortsatt) mye tid på å snakke om hvilke regler vi vil ha og hva som er greit og ikke. Dette ser vi at lønner seg, og det viktigste er å gi litt og ta litt når det kommer til valg av regler, og holde seg til det.

 

MENTAL TRENING

Visste du at hunder trenger mental trening? Det visste ikke vi før vi begynte å planlegge valpekjøp. Har du en litt rampete hund? Prøv å stimulere den mentalt og se hvor sliten den blir. Jeg blir fortsatt overrasket.

 

Det finnes mange ulike «IQ-leker» for hunder i dyrebutikkene. Her er noen forslag til nesten gratis mentaltrening for hunden din.

Lete etter mat

Ta med en neve tørrfor eller godbiter og finn en gressplen. Kast godbitene litt rundt og la hunden lete etter dem. Vi har lært inn ordet «søk» for denne øvelsen. Dette kan gjøres stort sett hvor som helst, men i gresset må hunden bruke nesa mye og vi opplever det som mest effektivt. 

 

Hvilken hånd vil du ha?

Ta en godbit og la hunden din lukte på den. Ta begge hendene bak på ryggen og legg den i en av hendene. Lukk begge hender, ta dem frem og la hunden lukte seg til hvor godbiten er. Dette fungerer også med tre kopper for eksempel. Vær oppmerksom på om hunden din gir tegn til å ha funnet den. Det er ikke alltid så lett å lese disse små kroppene.

 

Triks

Alle mulige triks (sitt, bli, ligg, rull rundt, sitte bamse osv.) er også god mental trening for hunden din.

 

TANNPUSS

Visste du at hunder kan unngå å få dårlig ånde hvis den får pusset tennene daglig? Du kan også spare deg for mange tusen kroner hos vetrinæren hvis du gjør dette til en vane. Tannpuss forebygger tannsten og andre munnsykdommer. Begynn fra hunden begynner å få melketennene med å venne den til å bli gnidd på tennene.

 

Dette er noe vi angrer på at vi ikke begynte med før, ettersom det nå er veldig vanskelig å få det til. Det er ikke så viktig med melketennene, men med voksentennene er dette ganske nyttig. Men begynn allerede med melketennene for å venne hunden til tannpussen. Egen hundetannkrem og hundetannbørster får du kjøpt på dyrebutikken. Det er ganske mye billigere enn tannlegeregningen som kommer.

 

Vi anbefaler at du kjøper en hundetannbørste du kan putte på fingeren din. Det gjør jobben litt enklere.

 

TANNKLØE

Det klør i tennene når valpen får voksentennene. Gummileker og bein kan hjelpe til i prosessen og spare deg for mange ødelagte sko og andre ting som er fine å tygge på.

 

I starten fant Uno mye rart han ville tygge på, men vi fulgte godt med hele tiden og erstattet det han tygde på med hans egne ting. Det tok ikke så lang tid før han lærte seg å finne sine egne leker/ben å tygge på enn mine sko.

 

LES DEG OPP PÅ DIN RASE

Alle raser er forskjellige og han ulike behov. Les deg opp på din rase, så kan både valpetid og oppdragelse blir en litt lettere sak.

 

OPPDRETTER

De 8 første ukene av en valps liv er faktisk viktigere enn mange tror. Velg riktig oppdretter! Mange oppdrettere synes det er viktig at de får velge hvem som får valper, men det er like viktig at du som valpekjøper velger hvem du vil kjøpe valp fra. Ikke alle oppdrettere er seriøse.

 

Kennelen vi har brukt har lang erfaring med oppdrett og har over 10 hunder selv. De tar valpene på alvor og tar dem med på mye de første 8 ukene. De er mye ute, får hilse på andre hunder, mennesker og spesielt barn, for å nevne noe. Vi har virkelig sett hvor mye tid og jobb de har lagt inn i våre valper og det er noe vi har fått mye igjen for! Vi er veldig takknemlige for det de har gjort for at vi skal få en så uredd og rolig valp som mulig.

To gode tegn på en seriøs oppdretter er:

At de vil ha førsterett dersom du av en eller annen grunn må selge hunden din igjen, uansett alder.

At de vil ha kontakt med deg, også etter du har hentet valpen din. Vår oppdretter så oss rett i øynene og sa at vi kunne ringe dag og natt. Vi ringer aldri natt, men dette var en trygghet for oss nye valpekjøpere som lurer på mye rart.

 

Før vi fikk Uno tenkte vi at vi valgte første hund som hadde kull i riktig rase. Nå kunne jeg ventet tre år på riktig oppdretter.


 

PÅ PLASS

Jeg sverger til boken «På Plass» av Jørn Mazarino. I denne boken fikk jeg en generell og grundig innføring i alt jeg trengte å vite om valp og etterhvert voksen hund. Boken er like egnet til alle hunderaser og den tar for seg alt fra henting av den lille valpen til triks, epoker i hundens liv og annen nyttig informasjon. Den er ryddig og lettlest og jeg bruker det effektivt enda.

SPØKELSESPERIODEN

Jeg visste ikke at en del hunder har en periode i deres liv som blir kalt for spøkelsesperioden. Da blir hunden ofte redd for alt den ikke var redd for tidligere og alt nytt blir skikkelig skummelt. Vi har ikke hatt det her hjemme enda, men jeg har lært at når hunden viser at den er redd for noe, så skal vi egentlig bare late som ingenting. Ikke gi den trøst, for da bekrefter vi at det er noe å være redd for. Enten så later vi som ingenting eller så prøver distrahere med lek eller lysten stemme.

 

MENNESKEMAT?

Mange synes det er greit å gi menneskemat til hunden sin. Vi gjør ikke det, men husk å sjekke hva som er greit å gi en hund og hva de helst ikke bør ha i seg. Det er en lang liste med ting som er giftig for hunder.

 

RÅD FRA ANDRE

Både da vi fortalte andre at vi skulle kjøpe oss hund og nå som vi har hund er det mange som gjerne vil gi oss gode råd. Vi tar med oss noe, kaster noe annet. Alle vil gjerne komme med sine tips (jeg også, hehe!) men det viktigste er å stole på at det du gjør med din hund er riktig for deg. Vi har prøvd ut mye forskjellig i læringsprosessen, men vi finner stort sett alltid vår egen vri på ting, som fungerer for oss.

 

 

GODBITER

Ta noen godbiter i kopper og sett rundt i huset. På den måten har du godbiter lett tilgjengelig over alt uten at du behøver å tenke på å putte det i lomma hver gang du bytter bukse, og du slipper i tillegg lukten.

 

INNKJØP

Her er noen få ting jeg kommer på i farten som kan være lurt å kjøpe til valpen din.

  • Flekkfjerner
  • Tyggeben
  • Vannflaske til tur (spør i dyrebutikken)
  • Godbitbag
  • Vannskål til buret (hvis du skal bruke bur)
  • Tyggeleke i gummi
  • Tannbørste og tannkrem

 

Håper dette var litt nyttig for noen? Det er hvertfall noen ting jeg ville ha svar på før jeg selv fikk valp 🙂

(Beklager at noen av bildene er kuttet av på høyre side. De ble lagt inn litt for store for designet. Håper dere overlever!)

Bildene er tatt av Ole Walter Sundlo, hundefotografene.no – https://www.facebook.com/Hundefotografene

Følg oss gjerne på Instagram @eurasier_uno og @tankekjor