– Vær glad i deg selv. Du trenger ikke NOE for å forandre det.
– Du er den du er og du er bra:)
Husk at den eneste som kan gjøre noe med problemene du har, det er deg. Jeg har tatt tak i mine ting. Nå må du ta tak i dine (altså psyken)! Legg alt det gamle bak deg, se fremover (jeg prøver å gjøre det hele tiden, og det er ikke lett skal jeg si deg!)
Og skal jeg si deg en artig ting om FHS han fortalte oss:
En skole han hadde besøkt hadde ingen fått lov å begynne å “date” før etter jul og etter det året og i årene fremover hadde mange blitt kjærester etter fhs og 13 par hadde blitt gift! Hihi!
Som en oppfølger fra det forrige innlegget vil jeg bare fortelle deg at den første jointen blir 90% av gangene røykt i fylla.
Mange sier at de røyker hasj fordi de vil leve livet sitt før de dør, men du kan da fint leve livet ditt uten å røyke hasj?
Det skal nevnes at dette innlegget er mer enn oppsummering av Hans Inges foredrag, med noen innspill av meg selv. Det forige var mer refleksjoner fra meg selv. Dette fordi jeg synes det er viktig å få det ut til dere som leser denne bloggen og for å ha det her til en annen gang så jeg kan gå tilbake og lese det selv. Du må ikke lese??
Få vil prøve hasj første gang. Mesteparten av ungdommene idag er imot, men så er du på en fest og du er kanskje full og du tenker; hvorfor ikke prøve bare en gang? Så er det ikke så ille som du trodde likevel. Det er det, du bare ser det ikke. Hasj er faktisk den aller største og farligste porten til alle andre narkotiske stoffer FORDI:
-det skader hodet og den siste som merker det, det er deg.
Når en har prøvd hasj en gang eller to er det kanskje spennende, men hva skjer etter det? Narkotiske stoffer kan ødelegge mye av hjernecellene dine. Og etterhvert savner du kanskje de første gangene med spenning. Du finner noe som er mer spennende.. Noe sterkere.. Nye stoffer for å få den samme opplevelsen. Allerede her har du ødelagt for deg selv. Du har ødelagt selvinsikten, konsentasjonen og ikke minst selvrespekten. Du er kanskje blitt sosialt begrenset, men du ser selvfølgelig ikke på deg selv som en narkoman. Jeg ville nok sett på meg som en som bare lever livet tror jeg.. Til det fulle! Mens det varte hvertfall?
Hva er egentlig en narkoman? En narkoman er en som er avhengig av narkotika fysisk eller psykisk. Dersom en “må” ty til et narkotisk stoff av en eller annen grunn, går en under kategorien narkoman.
En ond sirkel
De sterkeste dopene går ofte rundt på markedet. Det er ofte slik; Det går mye av det, inntil noen blir skikkelig GAL av det, gjør noe skikkelig drastisk. Så forsvinner det. For en stund. Så er det tilbake på markedet som et skikkelig bra dop. Til noen gjør noe drastisk eller blir gal og havner på Dikemark. Så forsvinner det? Så er det tilbake.. Osv.
Jeg vil sitere Hans Inge: “LSD er til å bli gal av. Etter 1,2 eller 6 ganger kan du være klikka i huet. Ecstacy derimot er en smart ting, det er jo bare en tablett. En 17åring har lettere for å innta en liten tablett med smilefjes på. Men etter en gang og en nedtur på 4 dager, 4 uker eller 4 måneder, vet du ikke helt..” Det som er problemet med disse stoffene er at de kan være så voldsomme at de kan være avhengighetsskapende etter en gang. Jaja, jeg skal ikke ta LSD uansett jeg, tenker du, men etter utallige jointer og andre mildere stoffer som ikke har noen virkning lenger og suget etter “de første gangene” blir stort nok, hva tror du at du tyr til da?
Hans Inge sa mye spennende om narkotika. Han sa blandt annet dette: Alle hasjrøykere argumenterer på samme måten. De sier at hasj, det er ikke narkotika. Ingen tenker at det er så farlig og det behøver sikkert ikke være så farlig for alle, men hva om det er farlig for akkurat deg? Hva om du har viljestyrke nok til alt utenom akkurat det lille der? Jeg tror at mye av problemet med hasj ligger i spenningen rundt det. Folk hauser seg opp rundt en pinne som kan ødelegge så mange liv, ikke alle men mange, og det er så utrolig synd. Men husk at det er ditt og bare ditt valg til slutt.
I 1vgs. Starta jeg og noen venner Ungdom Mot Narkotika i Asker. Vi hadde mange aksjoner, konserter og var rundt på ungdomsskolene og snakket og jobbet med dem om akkurat dette. Jeg merker at mye av engasjementet kommer tilbake nå! Og jeg vil understreke at UMN er IKKE imot de narkomane, de er imot narkotika.
På lørdag hadde vi et skikkelig spennede seminar med en utrolig god mann som heter Hans Inge Fagervik. Noen har kanskje hørt om han før? Han snakket om så mange ulike venskelige temaer at man skulle tro det gikk rundt i de små hodene våre, men neida. De fleste klarte å holde tråden ganske bra!
Jeg gjorde meg opp noen egne tanker som jeg tenkte å dele med deg i flere deler.
– “Folk med dårlig selvtillitt drikker mer enn folk med god selvtillitt. De drikker for å føle seg bedre.” Det tror jeg veldig på faktisk. Selvom det er veldig vondt å høre og jeg skulle ikke ønske det var sånn… Alkoholen gjør faktisk noe med deg. Du får en utavdegsjælopplevelse, som for noen kan være bra, men det er jo ikke bra i lengden. Det er jo ikke den personen du er. Det må være vondt å gå å lengte etter den personen du er på fylla hele uka gjennom. Du glemmer den du egentlig er og det er jo den personen som trenger å bli sett.
En av grunnene til at noen blir alkoholikere er akkurat dette. De liker bedre den personen de er med promille. De drikker mer for å være en helt annen person, være mer selvsikker og det ene fører til det andre. Men du ser ikke at alkoholen ødelegger deg, det er de rundt som ser det. Du kan oppdage det du og, hvis du er heldig. Mange er det og kommer seg på beina igjen. De er tøffe!
Hans Inge fortalte oss om et forsøk som var gjort; Det ble arrangert en fest hvor det var arrangert fest. Gjestene fikk servert Claustaler med øletikette og ble brisene og motsatt. Dette var et bevis på at vi faktisk kan bli fulle på psyken. Jeg tenker her at det ikke bare kan være psykisk, men i mange tilfeller JA! Alle har jo vært med på fjortizzfylla! Latterlig at voksne mennesker faktisk også reagerer sånn!!
Alikevel så har alkohol en alkoholprosent som man tar opp i blodet og kroppen reagerer jo på det. Hjernen mister sine vanlige sperrer og det er her selvtillitten titter frem.
Hvorfor drikker folk så mye alkohol? Det er ikke bare selvtillitten som gjør at folk drikker. Jeg tror det kan være uttallige grunner:
– Vaner hjemmefra; Hvis foreldrene drikker mye
– Venner som drikker mye
– Vanskeligheter hjemme eller i miljøet
– Depresjoner
– Dårlig vane rett og slett
– Andre forslag?
Alkohol er en enkel måte og løse problemer på. Men den er rimelig midlertidig… En eller annen gang kommer problemene tilbake til deg og det skjer som regel så fort alkoholen er ute av kroppen. Og dermed er du pån igjen.
Fylla har skylda? Det sa Hans Inge er den feigeste unskyldningen han hører. Det er jeg helt enig i. For jeg tenker: Hvis du faktisk drikker så mye at du kan skylde på fylla… Hvem har da skylda? Det er jo du som har drukket så mye, og bare du som har helt alt den giften i deg!
Han fortalte oss historer hvor ting ordna seg for folk og jeg tror virkelig det kan ordne seg for alle, det handler bare om å innse problemet og gjøre noe med det. Men hvis du ikke innser ditt eget problem, kan ingen gjøre noe som helst. Hvis du er i en situasjon hvor noe av dette er aktuelt, så ta tak i livet ditt før det er for sent! Jeg viser til innlegget igår; du er verdifull!
Jeg vet ikke om dette hadde noen sammenheng eller om det hadde noen mening for deg, men det var digg å få det ut hvertfall! Og jeg må vel understreke at jeg er ikke imot alkohol, jeg bare ønsker å hjelpe de som sliter med det lille ekstra.
Ja, jeg vet, det er midt på natta, men jeg MÅ bare dele dette her!
Jeg satt nettopp og snakka med en venninne og hun sier: “Jeg gir opp verden!!!”.
Men mitt svar er:
Nei det gjør du ikke, du fortsetter å jobbe for den slik at du kan se hvordan den ender(for deg altså)! For selvom det er mye elendigheter og det ser mørkt ut akkurat nå, vet du aldri når det snur. Er du ikke nysgjerrig da? Vil du ikke vite hva som skjer? En eller annen gang kommer det faktisk til å snu! Og sommeren kommer jo snart.
Jeg vet det er mange som sliter med lite eller mye om dagen og til deg; ikke gi opp. Jeg lover deg at på ett eller annet tidspunk så kommer ting til å snu. JA, for deg også! Og pass deg, for da kan du få sola midt i trynet… Vent og se:)
For snart 2 år siden ville jeg gi opp verden. Nå må jeg vite hvordan det hele ender!
Okei, nå har jeg myyye på lager til deg! Og jeg starter med dagen igår som var en ulykkesdag BIGTIME!
Jeg skal liksom være conecta til en psykolog her, for å bare ha en instans å gå til hvis det skjer noe. Skulle liksom starta der 6 september, han var syk da, fikk ny time 22 oktober.. Altså igår. Starter med at jeg skulle låne bilen til en på skolen. Jeg ble da ikke informert om at jeg måtte bruke sånn låseoppknapp, jeg brukte nøkkel og alarmen går på bilen. Jeg står utenfor skolen i 15 min før han kommer å hjelper meg, lærere kommer og lurer på hva som skjer..
Enedlig kommer jeg meg avgårde 20 min før timen begynner kl. 10.00 og jeg aner ikke hvor jeg skal. Med min stedsans og et kart jeg ikke skjønner en dritt av kjører jeg avgårde. Etter et par runder med; “hei, her har jeg kjørt før idag” kommer jeg til Rogaland Universitetssykehus” og skal parkere….. Jeg kommer litt skevt ut og tror du ikke jeg står en halv meter fra en kliss ny mercedes og får ikke bilen i revers. Kl. er 10.30. Jeg tenker: “faen, uansett hva jeg gjør nå, kommer jeg til å krasje i den bilen der”. Jeg ringer opp og snakker med sekretæren, kanskje hun kan komme å hjelpe meg, hun må jo ha hatt lappen lenger enn meg?! Neida, hun bare avbryter med; “men du kan ikke stå der!” – takk skal du ha.. men så! AHAA denne bilen har faktisk BREKK det er en ny oppfinnelse for meg (etter å kjøre mammas skrøpelige bil). Det ordner seg, jeg kommer inn til psykologen….
…. SOM BURDE VÆRT PENSJONERT! Det lukter gamlehjem der inne og jeg går derfra mer forvirret enn jeg var da jeg kom. Han kan bare bekrefte at jeg ikke kommer inn i USA på medisinene mine, henvise meg til en lege de har på gamlehjemmet der og fortelle meg at det er noe lang ventetid, så jeg må fortsette å gå på morderpillene. Ellers var det ikke mer han kunne hjelpe meg med.
Han smilte ikke så mye!
Neste stopp var Nordea. På veien kjører jeg forbi veitrafikkstasjonen (som jeg skulle til etterpå) og tenker: “oi, trodde den var langt i gokk jeg. Jess, da slapp jeg å gjette meg til mer verdenskart og retninger”. Nordea gikk fint og jeg kommer meg til trafikkstasjonen hvor jeg får beskjed om å dra til førerkortavd. i Sola/Forus (der jeg trodde det var). Med to nye kart i hånda er jeg på vei mot Sola. Nei, vent. feil vei.. Her har jeg kjørt feil et par ganger før idag.. Og jeg kjører andre veien. Men dette er jo.. Jo, dette skiltet står på kartet et sted, det må være riktig vei. Så kommer jeg til en avkjøring som dama på trafikkstasjonen snakka om. Og ender opp i et fabrikkområde. Her er jeg så lost! Ringer 1881. Etter sånn 15 min med dem finner jeg frem selv.. (de ville ha meg andre veien).
Trafikkstasjonen; venter en time. Ordner alt på 5 min (må ha nytt førerkort pga. mellomnavnet). Og nå er det bare å finne veien hjem til skolen så er det middag. Det kan jo ikke bli noe problem………………..
Tror du?! “Motorveien mot Kristiansand, nei, det må være feil vei” Tar den andre, ender opp på samme avkjøring som til biltilsynet. Ender igjen opp på biltilsynet. Ut igjen på motorveien, andre veien. Ender opp på en Shellstasjon i Sandnes og her tenker jeg noe så fornuftig som dette: “Okei, nå fyller jeg tanken, spør om veien hjem. Det kan ikke være så vanskelig å finne frem?”
NÅ KOMMER KANSKJE DET VÆRSTE MED HELE DAGEN!
Dum som jeg er finner jeg ikke ut hvordan pumpa virker (den var gammeldags, okei??). Går inn og spør. Går ut igjen, slenger nøklene i bilen og fyller på 100kr. når jeg da skal inn i bilen og hente lommeboka mi…
tar jeg i dørhåndtaket OG BILEN LÅSER SEG!!!!!!!! Knappelåsegreia hang seg opp! BAH! Kunne dagen blitt værre?! Okei, hva gjør jeg nå?
Jeg gikk inn.. Og samtalen var så tragikomisk som dette her:
“Hei. Atte bilen min låste seg og der ligger lommeboka, mobilen min og bilnøklene, kan jeg låne telefonen?”
“Vi låner egentlig ikke ut telefonen vi”
“Men hvordan skal jeg få betalt for bensinen da?”
“Ja, da må du kanskje få låne den da”
Er det mulig? Men vi er ikke ferdig… Hvem skal jeg ringe da? Jeg kan jo ingen telefonnr. Hva er nr til skolen? Så jeg slo nr. til mamma… (haha..) Det var det eneste nr. jeg kom på. Jeg spurte de på stasjonen: hva skal jeg gjøre? De hadde ikke noe svar. Så jeg måtte jo finne ut alt på egenhånd.
Akkurat idet jeg skal trykke på ring, så skrur telefonen seg av. Jeg klarer ikke annet enn å strekke ut hånda og si “oi”.
Etter mye om og men, fikk jeg låne en mobil og ringte 1881, nr. til skolen, fikk nr. til eier av bilen, de hadde seff gym, ingen svar, så kommer sjefen… “du må nesten finne ut av noe snart, for du kan ikke stå der mer, du blokkere kundene mine” HVILKE KUNDER?! De TO kundene som var innom i løpet av de to timene jeg var der?!
Tilslutt måtte jeg bare krype til korset og ringe NAF. Hvis jeg ikke ville være stuck på en bensinstasjon for resten av mitt liv uten mobiltelefon. De gav meg først et håp: “Ja, bilen har Sparebank1 forsikring, så hvis de kan ordne det, vil det koste deg ca. 200 kr og få fiksa” – SWEET!
De setter meg over.. “Nei, forsikringen vår gikk ut i februar, vi kan fortsatt komme men det vil koste deg ca. 2500kr.” “Ehm, ellers takk, da går jeg heller hjem”
NAF måtte komme. Jeg måtte vente en time på dem også. Og han mannen var så snill! Han hadde faktisk vært fattig student selv en gang også, så han ville bare ha 500kr. (egentlig skulle han ha 1200) også skulle han si at det var han som hadde gjort en feil. MEN! Jeg måtte ringe NAF og si hvilken forsikring det stod på. Og dermed kunne han ikke garantere at det ikke kom noen regning i posten. Ja, det var alle sparepengene til USA det.
Veien hjem fikk jeg en enkel forklaring på og jeg klarte det på nesten første forsøk. Jeg parkerte bilen og løp opp til Maggie og da måtte jeg bare gråte litt før jeg fortalte bileieren at NAF hadde laget to bittesmå RIPER i bildøra hans..
Jadda.. Høres ikke dette ut som en strålende dag, så vet ikke jeg?!
Og for å gjøre det hele enda værre så hadde jeg ikke fått spist mellom slaga, og 2 knekkebrød kl. 09.00 holder på en måte ikke lenger enn til kanskje 10.00.. Jeg var hjemme 16.30. Jeg skal love deg at jeg hvertfall ikke var sulten mer. Det hadde gått over. Men jeg fikk pizza da, det hjalp LITT på dagen.
Hvordan går det ann å ha SÅ mye uflaks på en dag????
Men, jeg vil ikke skrive FML heller, fordi da jeg kom tilbake til skolen gikk ting gradvis bedre. Det var nemlig åpen scene og masse gode innslag. Veldig hyggelig:) Også har jeg så utrolig gode venner her på skolen som er så søte og verdens beste farmor! Weee 😀 Jeg er utrolig heldig enkli.. Men frem til jeg landa på skolen var livet en smule kjipt.. EN SMULE! Hva er enkli karma??????????
Fra en annen gang jeg hadde litt uflaks. Tenkte bare å pimpe opp innlegget litt;)
Først vil jeg si at det tar aldri så lang tid å lese et langt innlegg som man tror. Man bare tenker, åh, dette innlegget var langt, det gidder jeg ikke lese. Så blar man videre…
Jeg vet jo påenmåte hvorfor jeg er så tynn. Det er pågunnav en medisin som jeg nylig har trappet opp på som heter Topimax. Og selvom du kanskje har svært lite interesse av medisiner tror jeg du vil finne dette en smule ironisk!! Og du kan godt lese sammendraget nederst først og se om du vil lese resten etterpå?
Jeg sitter og googler medisinene mine (eller denne ene da). Den dyreste, sterkeste og mest effektive aka. “hovedmedisinen” min. Den som skal holde meg stabil og som jeg liksom skal gå på resten av livet.. særlig! Det er en stemningsstabiliserende medisin.
“Topimax also causes those who wishes to lose weight, to lose all appetite in food.” WHAT?! Slankepille!! Det trenger da virkelig ikke jeg?? Og jeg som er så glad i mat!! Jeg elsker mat!!!! Men greit nok, hvis det funker på alle andre områder så er det jo ok, jeg kan leve med den. men så…
Svelget vil føles mindre, og det vil bli vanskeligere å drikke vann. “Which is a must because this drug has the potential to hurt your kidneys and liver.” – alle medisiner kan skade lunger og lever, men at svelget føles mindre pga det? Nok en gang.. WHAT?! Og når du da går ned så mye i vekt så er det jo ganske stor sjangs for å skade de organene da? Dårlig kombinasjon spør du meg. Allerede her burde jo dette legemidelet være ulovlig…
Så står det videre: Du må spise, til tross for vondten i svelget (selvføgelig må du spise… er det mulig?!) Heldigvis da, ifølge denne siden er jeg “doing really good” fordi jeg klarer å holde en normal matvane. Så kommer en syyykt lættis setning: “Most people will slowly start to not eat this, and then skip that, and then skip breakfast totally.” Veldig typisk de fleste mennesker spør du meg.
Men nå kommer det som er interessant!
Denne medisinen er egentlig en epilepsimedisin og den har tydeligvis noen sideeffekter. Det er depresjon og suicide. Unnskyld meg, men jeg trodde jeg gikk på denne for å stabilisere depresjonene?? Også kan man BLI deprimert av den? Nå skjønner jeg hvertfall ikke noe. Og det er derfor den er ULOVLIG I USA! Fordi folk tar selvmord av å gå på den! Og etter å ha googla litt rundt nå, så ser jeg det er maaaange som har slitt med suicidale og depressive tanker etter å ha gått på den… Er hun psykiateren jeg gikk til helt tett i nøtta eller?? Hallo! Den har forårsaket selvmordsforsøk også setter hun MEG på DEN!!! Og JEG KOMMER IKKE INN I USA MED DENNE MEDISINEN!!!!! Vi skal til USA med klassen, jeg skal være med… Godt jeg fant ut dette nå. Hun psykiateren, må ta seg en tur til psykiater og lære litt tror jeg.. For dette går ikke. Jeg kan virkelig ikke skjønne hva slags god effekt den kan ha?
Videre står det at selvmordstankene kommer etter ca. 2 uker på maxdose og blir sterkere etterhvert (dvs. ca. NÅ!) som også vil si: SE TIL HÆLVETTE OG KOM DEG AV DISSE FORBANNA PILLENE JEG ER VETTSKREMT!!! (og legg inn hun som ga meg dem på psykiatrisk avdeling)
Ja, jeg tenker nok det samme som deg.. Selvom det har skjedd med dem, så behøver det ikke skje med meg, men:
1. Når jeg er satt på en medisin som jeg skal gå på for å stabilisere meg for resten av livet for å ikke ta livet av meg eller havne i en dyp depresjon så bør ikke en av de værste bivirkningene være DEPRESJON og den burde hvertfall ikke vært ulovlig i USA, hvor alt er lov og du kan kjøpe alt mulig rare greier i butikken uten noe form for respept?
2. Nei, det har ikke skjedd.. enda, men hva om det skjer, hva om jeg plutselig får sånne tanker igjen? Hva da? Hva om det da er for sent?! Og jeg tror ikke det kommer til å skje på FHS og hvis det da gjør det på grunn av medisinene vil jo det være mega teit når de skal være med å fårebygge det! Jeg skal ikke dø enda, jeg skal leve til jeg er 90 og fortelle barnebarna mine alle de rare artige greiene vi fant på på FHS og årene etterpå <3 Jeg skal LEVE LIVET for å si det sånn!
Jeg har akkurat kommet opp på max dose og det står at det er da alt dette liksom skal begynne å komme (nei, vi er ikke ferdige ennå…). Tror ikke jeg har merka noe særlig til det. Jeg har jobbet mye med å fortrenge alle sånne tanker, så jeg legger ikke alltid merke til dem lenger, noe som er veldig deilig for meg og veldig dumt når jeg faktisk må svare legen på det. Har egentlig ikke merka noe særlig effekt i det hele tatt, utenom at de skaper lommeboka! Kanskje det er det som gjør folk så deppa? Og det er jo maxdosen som er dyrest også.
Videre står det at det vil vedvare og utvikle seg med tiden også gjør skribenten noe veldig morsomt! Han anbefaler alle som vurderer å starte på Topimax å holde seg unna depresjon! Reise bort, istedet for å bli deprimert. Haha, joda du! jeg hater til og med ordet! Fåkke gjort så mye med det, sorry ass..
Men så.. Forværres det hele med sånne merkelige ting som dette:
-Du vil finne deg selv konstant bekymret, som om du går å venter på noe og du vet ikke hva det er og du blir sint og aggressiv. Og her kommer enda et problem, for alle vet at jeg er en liten hissigpropp og disse medisinene skulle liksom hjelpe for det også..
-Lyder vil irritere deg mer, det er jo en ting som er vanlig og kan irritere alle..
-Plutselige ting som skjer kan få deg til å skrike (skrike, hva er det for noe??)
Jeg er hvertfall vettskremt! Og jeg har jo egentlig ikke merka noenting hverken den ene eller den andre veien? Tror jeg. Må vel bare snakke med legen i morgen og høre hva hun har å si. NEI! Ikke hun klin gærne som satt meg på dem!! Hun skal jeg aldri snakke med igjen. Tenk at jeg har trappet opp på disse helt på egenhånd, uten oppfølging fra noen. Grisefarlig spør du meg!
Jeg siterer: “Sadly, the drug is powerful enough to cause anything from a stroke, heart attach, to even instant death.”
Eller kanskje jeg ender opp sånn her:
Så var det sammendrag til deg som bare er litt interessert:
Det hele dreier seg om at jeg går på en medisin som man kan bli gal av! Den skal virke stemningsstabiliserende og holde meg unna depresjoner, men den har blitt ulovlig i USA fordi den har hatt så sterk effekt på så mange at de faktisk har blitt så deprimerte at de har begått/prøvd å begå selvmord av den!
Ellers kan den brukes som slankepille og det forklarer hvorfor jeg er blitt tynn som en strek.. Jeg skriver også at jeg mener hun som gav meg disse medisinene er gal i hue og bør undersøke mer hva hun gir meg. Dette er vel mer enn nok for deg å lese! Hvis det ble mer interessant nå, så kan du vel lese resten over? 🙂
Jeg sier bare en siste ting: I WANNA CELEBRATE AND LIVE MY LIFE!!!!!<3
Æsj.. Vet du hva jeg fant?! På siden av senga mi finner jeg ut at det er festet en tyggis!! Det må jo ha vært fra rett før jeg ble lagt inn sist?? Hele tiden finner jeg ut at jeg må ha vært veldig fjern før den innleggelsen, for jeg gjorde sånne helt fjerne ting!! Haha, glad ingen trengte å ha noe med meg å gjøre da ass!! Og jeg er hvertfall glad jeg er friskere nå:P
Men feste tyggis på siden av senga.. Hva kan jeg ha tenkt??
Det er viktig for meg å pressisere i ettertid at jeg antakelig var litt sykere enn jeg trodde da (som de to andre gangene) og at jeg skal være obs på dette i ettertid. Det er også viktig å si at jeg har fått riktige medisiner nå (håper jeg) og at jeg er mer stabil nå som livet mitt er betydelig mer stabilt. Det er jeg VELDIG glad for og jeg håper og tror jeg kan holde meg på beina dette året og i årene som kommer:) Weee!
Var akkurat hos legen. Jeg er undervektig. Det er ikke gøy.. JEG SPISER JO MASSE!!!
Du vet det derre arket du får når du skal ta blodprøver, det var nesten fult av kryss på ting som skal testes! Antakelig er det medisinene som gjør at jeg raser ned i vekt. Jeg har nå gått ned nesten 15 kilo de siste 2 mnd. Og jeg tror jeg kommer til å ende opp som teskjekjerringa! Får jeg ikke lov å være litt frisk??
Han sa at hvis det fortsetter i dette tempoet med vekta, er det ikke mye igjen av meg om et par mndr. Det er egentlig ganske ekkelt! Men får håpe det ikke gjør det da. De må jo finne ut av det nå?
Fikk også beskjed om at det begynner å gå på organene, og det er ikke bra.. Det skal legen i Stavanger få ta seg av. Når jeg kommer tilbake på skolen skal det ligge et forklarende brev til meg der fra fastlegen som jeg kan ta med til *duturuduuu* Paradis Legesenter så de kan ta opp kampen mot organene. (Hvis ikke har jeg organdonasjonskort i lommeboka…).
Egentlig er det ikke noe morsomt. Jeg er litt redd.. Og det er ikke noe pent å være spiltynn!
