Jeg fikk et spørsmål her på bloggen idag fra en som ønsker å bytte psykolog. Tenkte jeg skulle svare på dette her, fordi jeg regner med at “:)” ikke er den eneste som lurer på det. Pluss at ordentlige spørsmål, fortjener ordentlige svar!

Hei!

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Har fulgt bloggen din en stund og synes du skriver veldig godt om bipolar lidelse (som jeg har selv). Har gått til en psykolog i snart et år, men behandlingen står skikkelig fast, og det har vært en del innleggelser. Mener å ha lest at du bytta psykolog, og lurer på hvordan du gikk frem? Føler virkelig ikke har noen kjemi med min…

Det stemmer at jeg har byttet psykolog. Opp til flere ganger, faktisk, men det har bare hendt en gang at jeg har byttet fordi kjemien krasja helt. Det er flere måter å gjøre det på. Det er slik at psykologer selv skal opplyse om at en har rett til å bytte psykolog når som helst, uten å oppgi noen grunn. Jeg vil først ta opp noen andre løsninger på problemet. Noen ganger kan det være nødvendig å prøve andre tiltak før du bytter psykolog. Hvis du er helt sikker på at du ønsker å bytte kan du hoppe til punkt 3.

1. Hvis du egentlig ønsker å gå til denne psykologen, kanskje fordi dere har kjent hverandre lenge, ville jeg prøvd å si noe om hva du tenker på neste time. Ta det opp med psykologen din og kom med noen forslag til bedring. Kanskje du har noen tanker om hvilke behandlingsmetoder som passer deg bra, eller hva psykologen din kan gjøre annerledes slik at det blir lettere for deg. Kanskje hun/han til og med har egne forslag?

2. Om du ønsker å fortsette hos hun/han, men ikke tør å si noe, anbefaler jeg alltid å skrive et “brev”. Gi det til psykologen i hånden på neste time, send det på mail, eller send det med posten og merk konvolutten med navnet på psykologen din. Da tar han/hun det opp med deg på neste time, garantert. Det er vinn-vinn. Psykologen lærer og du får holde på han/hun. I et psykologforhold bør begge parter gi og ta for å få max uttelling. 

3. Du kan skrive et kort brev til poliklinikken du går til. “Hei. Jeg ønsker å bytte psykolog. Mvh. …” – det er alt du behøver å skrive. Ønsker du ikke oppgi grunn, trenger du ikke det. Men alle ønsker, som regel, å bli bedre, så om du klarer å skrive noen setninger om hvorfor kan det være kjempe bra for psykologen din for videre behandling av andre.

4. Har dere snakket sammen lenge og har et tillitsforhold kan du si det til psykologen din på neste time. Alle psykologer er mennesker og alle mennesker er klar over at ikke alltid en har kjemi med alle. Det er bare sånn verden er og psykologer er klar over at den slags tilbakemeldinger kan forekomme. De hadde ikke valgt det yrket hvis de ikke hadde tålt det. Hadde ikke du satt pris på om din pasient hadde sagt det rett til deg slik at dere kunne snakke litt om det og du kanskje kunne blitt obs på hva som ikke funker hos deg? Jeg vet at jeg ville visst det og hadde satt pris på om min pasient hadde vært ærlig med meg.

5. I noen tilfeller, om behandlingen stopper opp, er det kanskje nødvendig å drøfte med psykologen din om det er lurt med en pause fra behandlingen. Har dere hatt stor fremgang før, har du kanskje kommet til et punkt hvor du må leve litt her og nå, før du fortsetter behandlingen. Det er selvfølgelig opp til dere to og bestemme og ikke noe jeg anbefaler hvis livet er litt på “halv tolv”. Men for min egen del kjente jeg at det var godt med en pause etter 12 år med stort sett kontinuerlig behandling. Da var jeg klar for å vokse litt på egenhånd, og finne ut av ting selv. Men det må nevnes at jeg alltid har Sikta (en åpen døgnpost) i ryggen som ringer meg gjevnlig og som kan ha meg på avlastning innimellom. Det er ikke anbefalt å droppe all behandlig og stå på bar bakke om du har bipolar lidelse i ustabilitet.

Jeg må komme med to innrømmelser her.

1. Da jeg byttet psykolog turte jeg ikke å si det til han, så jeg skrev et brev til poliklinikken.

2. Da jeg gikk til BUP i 16års alder hadde jeg en psykolog som jeg krasja helt med. Jeg gikk dit allikevel i over ett år og avlyste heller halvparten av timene mine hos henne med dårlige unnskyldninger, og den eneste det straffet seg for var meg. Hadde jeg sagt ifra, kunne jeg fått en annen psykolog, men jeg visste ikke da at jeg kunne si fra på en annen måte enn direkte til henne. I ettertid kunne jeg godt tenkt meg å snakke med henne om det slik at hun kunne lære noe av det. Det er bare sånn man blir bedre og jeg tror de fleste tenker slik? Eller?

Det viktigste er at du får en psykolog du er trygg på og som du synes funker!

Om du tør å si det til psykologen din, tror jeg du kommer til å bli positivt overrasket over reaksjonen fra han/henne. Og det er veldig tøft gjort om du tør å gjøre det!

Lykke til 🙂

De siste dagene har vært kaotiske. Kaotiske i hodet og kaotiske i aktiviteter. Jeg har hatt 4 ulike to do lister som har blitt lengre og lengre.

Idag stod jeg opp tidlig og har farta masse rundt. Så var jeg noen timer hjemme før jeg skulle inn til byen og møte Marie. Jeg satt på sikkert 100 ulike internettsider og hadde 100 ulike prosjekter på en gang, som jeg holdt på med. Så nærmet det seg at jeg skulle dra og jeg klarte nesten ikke sitte stille. Bare løp rundt i leiligheten og gjorde masse unødvendige ting. Så var jeg hos Marie i ca. 2 timer eller noe før jeg måtte dra hjem igjen. Jeg klarte ikke være der mer, jeg måtte bevege meg igjen. Rompa ville ikke hvile noe sted. Da jeg satt på tbanen hjem slo det meg plutselig at jeg er hypoman. Dette er sånn jeg er når jeg får besøk av hypomanien.

Det slår meg alltid i ettertid, eller midt i det verste tankekaoset. Etter at jeg har oppdaget det pleier det å roe seg. Jeg håper det gjør det nå også.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Før det gikk opp for meg skrev jeg dette på mobilen:

Nå er jeg utålmodig. Nå vil jeg komme i gang med skole og få rutinene tilbake i hverdagen. Når det ikke er struktur går jeg bare rundt å prøver og få struktur, men det ender bare med mer kaos. Det går ut på at jeg finner på masse oppgaver for meg selv, som egentlig bare er tull og unødvendig stress.. Alt jeg “må” gjøre skaper mer kaos i hodet og lurer kroppen til å tro at jeg har masse jeg må fikse og at jeg er stressa, selvom jeg ikke trenger å være det. Jeg har fortsatt ferie, men siden alle andre har startet hverdagen igjen, prøver jeg å starte min også. Så da finner jeg opp masse ting jeg må gjøre… Og så kommer det ironiske i det:

1. Siden jeg liksom har så mye jeg må fikse så tror jeg at jeg må brekke av med å shoppe. Noe jeg hverken har penger eller plass til.

2. I tillegg tror jeg at jeg “må” kjøpe ditt og datt, så det blir også stress.

Hverdagen min er kaos. Nei, jeg mener ferien. Eller feriehverdagen..? Hypomani?

Også slo det meg i trynet som vanlig. Selvfølgelig er jeg hypoman. Her sitter jeg og skriver tankene mine ned på mobilen uten en gang og tenke over at det kan være en hypomani. Jeg prøver å sette ord på tankene og følelsene mine og forstå hvorfor jeg er så stressa nå, og jeg forklarer det fint, men jeg kunne likegjerne skrevet: Jeg er hypoman for øyeblikket og har sikkert vært det en ukes tid.

Hva nå?

Nå må jeg kutte ut shoppingen – easy! Jeg har shoppet vekk hver krone, til og med husleien..

Ikke bruke internett så mye – blogg er greit, for dette er mitt lille tankeutlufningsrom

Korte ned på todolista – den er ikke så lang lenger nå. Utrolig hva man får unna i hypoman tilstand

Skrive ukeplan – i kalenderen min står det jo opp til 15 gjøremål pr. dag = en ubrukelig kalender for øyeblikket

Rette opp døgnrytmen – faste leggetider

En skikkelig treningsøkt i morgen – Det er viktig at kroppen og hodet kan bli litt utslitt på en sunn måte. Da orker jeg ikke alle de andre planene

Jobbe med å finne indre ro – være tilstede her og nå

Slik er mitt bipolare mønster: Jeg er meg selv, jeg blir hypoman, jeg oppdager hypomanien, jeg blir depressiv.

Eller: Jeg er meg selv, jeg mestrer hverdagen bra, jeg sper på med et par aktiviteter til (uten at det behøver å være en hypomani), jeg går rett i kjelleren

Kanskje klarer jeg å unngå det denne gangen? Det har gått veldig fint de siste månedene, så jeg har trua. Kryss fingre og tær for meg.

To ting til slutt:

– Hypomani og mani er det samme, for dere som lurer. Forskjellen er bare at hypomani er en mindre ekstrem verson av mani (men like slitsom).

– Hvis noen lurer på hvorfor jeg har lagt dette innlegget under kategorien “Sport” er det fordi jeg mener det er en sport og være hypoman.

Det er virkelig godt å få satt ord på tankene. Takk for at du tok deg tid til å lese og at du legger igjen en setning i kommentarfeltet.

God natt 🙂

Fikk et spørsmål på siden min på facebook (som du finner HER) om kjendiser med bipolar lidelse. Det er mange av dem, MANGE!

De jeg vet om, og som antakeligvis er de mest kjente, med bipolar lidelse er:

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

• Kurt Cobain
• Mel Gibson
• Frank Sinatra
• Amy Winehouse
• Demi Lovato
• Catherine Zeta-Jones
• Hemingway

Fullstendig liste over bipolare kjendiser ute i verden finner du HER.

Jeg kjenner ikke til så mange norske med diagnosen. Skulle ønske flere norske kjediser stod frem, for det må finnes noen. Det er derfor jeg må bli kjendis. Kanskje jeg blir en av de første norkse kjendisene til å stå frem som bipolar?

Også har vi depresjon. Der finner vi enda flere kjendiser.

• Kjell Magne Bondevik
• Eminem
• Britney Spears
• Brad Pitt
• Beyonce
• Angelina Jolie
• Halle Berry
• Bon Jovi
• Robbie Williams
• Oprah (!!!)
• Courteney Cox
• Jim Carrey
• Woody Alen
• Alicia Keys

Fullstendig liste finner du HER.

Først tenkte jeg at det er ikke så rart at det er så mange kjendiser som blir deprimerte, fordi de er jo kjendiser. Så slo det meg at det kanskje ikke er så “typisk” allikevel. Det finnes tusenvis av mennesker der ute som vi kaller kjendiser og det er under halvparten som faktisk blir deprimerte eller som har en psykisk sykdom. Jeg konkluderte med at alle har sitt å slite med. Kjendis, eller ikke kjendis. Det har ikke noe med status å gjøre. Det finnes like mange “ikke-kjendiser” med diagnoser som kjendiser. Vi bare kan ikke se alle på internett.

Mandag 14.8 hadde jeg min første skoledag. Trodde jeg. Nå skal jeg fortelle dere om dagen min, som ikke hadde så happy ending som jeg hadde håpet.

Fy fader for en dag. Jeg har wastet bort ca. 8 timer som jeg aldri får igjen. Alt på grunn av dårlig informasjon fra skolen.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Jeg fikk ikke sove natten før fordi jeg var så utrolig spent. Lå og vrei meg og grugledet meg. I morgen skulle være min første skoledag som student og jeg hadde så mange tanker og forventninger til dagen. Endelig kom tirsdagen og jeg stod opp tidlig for å gjøre meg klar. Da jeg endelig hadde kommet frem til St. Haugen etter mye frem og tilbake fra bussholderplass til bussholderplass (er ikke kjent i Oslo) var det stappa fult. Spennende, tenkte jeg og fant Vernepleiefadderene. Etter en times seremoni sa rektor fra scenen at alle skulle finner fadderene sine og følge med dem. Der også ble det veldig uoversiktlig, men tilslutt havnet jeg med riktig pulje av lilla t-skjorter.

Kom over dette på sol.no – horoskop – litt ned på siden. Du skriver inn fødselsdato også kommer det opp hvilket som er ditt skjebnetall. Det var ganske artig for det stemmer veldig bra med meg!

Ditt skjebnetall er : 11

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

  

 
Du har utstyrt deg selv med en ekstrem følsomhet og intuisjon. Du har mye større potensiale enn du vet. 

Du forsterker enhver situasjon du kommer i. 

Det er svært viktig at du får balanse mellom det materielle og det spirituelle for at du skal få fremgang. 

(mister nøklene mine hele tiden!)

… og være altfor mye i ditt eget hode og for lite tilstede i den praktiske verden.

Forsøk å overvinne din ubesluttsomhet…

Denne teksten stemmer ganske mye med meg, eller?

God natt!

Da var nok en fantastisk helg over og vi blir slått tilbake til virkeligheten. Jeg har nytt helgen med god mat, god drikke, gode venner og en stor sol på hyttetur. Herlig!

For noen uker siden kom jeg over et veldig godt tips til deg som trenger litt ekstra pengestøtte. Kanskje som stundent, reisende eller bare blakk generelt. www.legathåndboken.no

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

På denne siden får du en smakebit på hvilke legater du kan søke på. Selve boken finner du på biblioteket og i den kan du lete blandt flere tusen legater. Du kan også lese om hvordan du søker på de ulike legatene og mer spesifikt om hvert av dem. Boken er enkel å forstå og lett å slå opp i og du kan finne legater til alt mellom himmel og jord – trening, reising, mange ulike studier, religion, sykdom osv.

Hva er et legat?

Vi har veldig mange ulike fond i Norge. Store og små bedrifter, enkeltpersoner eller foreninger har opprettet et fond (minnefond, støttefond osv.). Det er disse som deler ut legater/stipender. Pengene er øremerket til passende formål innenfor fondet. F.eks.(oppfunnet:) “Minnefond for Grethes kreftsak”. Da deler fondet ut penger til enten forskning på kreft, kreftsyke pasienter eller studenter som skal studere noe innenfor kreft-temaet. Det står godt forklart i boken hva det kan søkes om og hvor mye penger du kan få.

Et legat eller stipend er enten hele fondssummen, rentene fra fondet eller et overskudd fondet sitter igjen med. Det deles ut penger som regel hvert år (noen ganger oftere/sjeldnere) og hvem som helst kvalifiserte kan søke.

Lykke til!