For 6 år siden gikk jeg stolt ut med vitnemål etter 4 år på videregående. De siste to årene var jeg veldig syk, og jeg var flere ganger på nippet til å avbryte. Jeg dro videre på folkehøgskole, men måtte reise hjem en måned før de andre. Rett på psykiatrisk avdeling.
Etter det trodde jeg aldri jeg skulle gå på skole igjen. Jeg var for syk, og når jeg ikke var for syk, var psyken min så uforutsigbar at det ville bli vanskelig å starte på et studie. Det var ingen garanti for at jeg kom til å klare å fullføre. De fleste av mine venner og bekjente startet på studier. De ble ferdige med en bachelor, noen med to og andre begynte på mastergraden sin.
Det tok meg flere år før jeg klarte helt å akseptere det. Jeg følte meg mislykka og unormal. Gradvis begynte jeg å jobbe. Gradvis begynte jeg å akseptere at jeg ikke kom til å studere, men at jeg ikke var kronisk syk av den grunn. Etterhvert la jeg det helt på hylla og syntes det var helt greit. Jeg skulle nok klare å komme meg noen vei allikevel. Begynne på bånn og jobbe meg oppover et sted. For et par år siden sluttet jeg å tenke på det i det heletatt. Jeg hadde jobber jeg elsket og skulle nok klare meg helt fint likevel.
Jeg fikk ny saksbehandler på NAV. Hun mente at jeg kunne klare å studere. Jeg var ikke helt enig. Jeg hadde jo overbevist meg selv om at det ikke passet for meg. Det var for risikabelt. Jeg klarer alt annet. Jeg klarer fint å jobbe, og bare jeg fikk litt tid, skulle jeg ha en 100% stilling.
Litt etter litt endret jeg tankegang. Jeg kunne jo alltids prøve. Og med en utdanning vil det være større sannsynlighet for at jeg får den jobben jeg egentlig vil ha. Jeg kunne i hvert fall søke og se hva som skjedde. Så ble jeg helt overbevist. Jeg vil studere.
Sommeren 2015 fikk jeg beskjed om at jeg stod på venteliste. Da skoleåret begynte stoppet jeg på ventelisteplass nr. 4. FIRE! Jeg var skikkelig skuffa, og måtte tenke nytt. Ta opp fag. Det viste seg å ikke være så enkelt med mitt vitnemål, men etter en lang prosess fikk jeg tatt opp noen fag.
Nå skal jeg begynne på skolen. Jeg skal bli student. Jeg skal pendle til Oslo og bli sosionom. Få en bachelor. Som jeg kan søke de jobbene jeg vil med. Shitt, jeg er så stolt. Tenk at NAV, av alle, var de som startet den tankeprosessen hos meg. Det var de som så potensialet og trodde på meg. De så at jeg hadde jobbet hardt for å komme dit jeg er idag.
I morgen begynner jeg på skolen. Og jeg gleder meg!
Dette innlegget burde jeg nok ikke skrive før jeg er ferdig med studiene. Men om jeg ikke fullfører, av den ene eller andre grunnen, så har jeg hvertfall prøvd. Nå skal jeg kjøpe skolebøker. Snakkes!
Det har vært en stille periode og jeg har vært mye hjemme. Jo mer jeg er hjemme, jo mer fortsetter jeg å være hjemme. Plutselig føler jeg meg helt låst. At jeg ikke orker eller gidder å gjøre noe. Så blir jeg plutselig sliten og mer kranglete.
Jeg tror alle, syk eller frisk, går på veggen av det. Det er vel heller ulikt hvor fort det skjer.
Dette skrev jeg før jul. Så kommer våren og alle kommer ut av hiene sine. Men jeg poster allikevel fordi det er viktig å huske på. Jeg vet at jeg kan oppleve dette på våren/sommeren også. En liten tur ut, en kaffekopp med en venn eller en filmkveld? Det er ikke så mye som skal til for å få tilbake hverdagsgleden.
Og husk:
Det er fortsatt (som alltid) mye stille her på bloggen, men jeg håper dere bruker søkefeltet i høyre kolonne til å søke dere frem til blogginnlegg med temaer dere ønsker å lese mer om.
– Jeg måtte gå på trynet mange ganger før jeg lærte. Fest og fyll hver helg var ikke noe for meg. Jeg måtte finne andre ting som kunne gi meg glede i helgene. Selvfølgelig kan jeg ta meg en fest innimellom, men jeg måtte slutte å drikke mengder med alkohol. Gå i mot den norske kulturen. Det var en prosess og det har nok blitt lettere med alderen.
– Jeg måtte innfinne meg med at jeg ikke kan ha en 100% jobb. Enda. Det lærte jeg på den harde måten, men jeg lærte etter første forsøk.
– Stress er ikke noe for meg. Den kommer jeg nok til å måtte jobbe med resten av livet, og jeg gjetter at jeg ikke er alene!
– Søvn. Ikke for mye og ikke for lite.
– Og sist, men kanskje størst. Finne en balansegang mellom aktiviteter og hvile. Finne meningsfylte aktiviteter, som ikke var en 100% jobb, men som kunne gi meg like mye. Gjøre meg positivt-sliten. Det førte også til at jeg lærte meg å lage rutiner i hverdagen.
Å gjøre det motsatte av det jeg har lyst til når jeg er på vei ned eller på vei opp.
Jeg merker ofte at det kommer en depresjon luskende når det eneste jeg vil er å være hjemme. Trekke for gardinene og ikke snakke med noen. Det er da jeg må ut. På tur eller trening eller oppsøke venner. Komme meg på jobb. Det er den eneste måten å stoppe eller moderere depresjonen.
Hypomaniene mine har jeg enda ikke klart å forutse, men når jeg “oppdager” at jeg sitter i det, må jeg gjøre akkurat det jeg ikke skal i depresjonen. Trekke for gardinene og droppe trening. Hvis ikke kan jeg fort ende opp med 5 par sorte pumps til, eller ut på byen drita full. Det er ikke så kult å krasjlande da.
// http://weheartit.com/teletubbie_2016
3. Sette grenser
Jeg har hatt en tendens til å ta på meg litt for mange oppgaver. Jeg liker å ha ting å gjøre. Her har jeg også måtte lære “the hard way”. Nå er jeg mye flinkere til å ikke si ja til alt på en gang. Heller ikke love meg bort over alt. Det går jo litt inn i det å finne en balanse.
4. Sette små mål
Her kunne jeg også brukt ordet delmål. Det er så kjipt å aldri nå målene sine. De er alt for langt frem. Derfor har det vært, og er, viktig for meg å ikke sette for store mål. De skal selvfølgelig være der de og, men det er gøy å nå et mål innimellom også.
// Ole Walter Sundlo – sundlofoto.no
Understreker at jeg absolutt ikke er ferdig utlært! Dette er ting jeg må ta frem og jobbe med i perioder.
Gratulerer masse med dagen, kjære lesere! Dette er kanskje ikke det mest spennende innlegget på bloggen, men det er et viktig innlegg for meg. Jeg er glad i bunad, jeg er glad i barna, jeg er glad i stemningen, jeg er glad for at vi har noe felles å feire i hele Norge og jeg er veldig glad for at jeg bor i dette fine landet!
Dagen startet med en liten (egentlig ganske stor) frokost før vi gikk ut og så på barnetoget i vakre bygda vår. Nå skal det grilles! Hvordan feirer dere 17. mai?
Jeg er ingen ekspert på området, men nå har vi hatt valp i 4 måneder. Jeg vil påstå at jeg har lært litt på den tiden og jeg tenkte å dele noen tips og triks med dere.
Dette er to veldig viktige ord for en valp. Ta den med på hva som helst. La den få møte nye mennesker og andre hunder. La den få oppleve alt fra ulike underlag å gå på til broer, bilkjøring, tog/buss/bane og gjerne vann. Jo mer du får til med valpen din, jo mer trygg vil den bli.
VÆR KONSEKVENT
Desverre er det veldig lett å gi etter for en søt, liten valp. Vi utfordres på det hver eneste dag! Diskuter gjerne hvilke regner som gjelder i forkant og hold dere til det. Hunder lærer fort hvem den får lov og ikke får lov til hva av, i tillegg til at det er enklere for alle (inkludert hunden) at reglene er like. Hvis dere gir etter en gang, lærer hunden fort å mase til den får det som den vil, og da har du det gående…
Vi har brukt (og bruker fortsatt) mye tid på å snakke om hvilke regler vi vil ha og hva som er greit og ikke. Dette ser vi at lønner seg, og det viktigste er å gi litt og ta litt når det kommer til valg av regler, og holde seg til det.
MENTAL TRENING
Visste du at hunder trenger mental trening? Det visste ikke vi før vi begynte å planlegge valpekjøp. Har du en litt rampete hund? Prøv å stimulere den mentalt og se hvor sliten den blir. Jeg blir fortsatt overrasket.
Det finnes mange ulike «IQ-leker» for hunder i dyrebutikkene. Her er noen forslag til nesten gratis mentaltrening for hunden din.
Lete etter mat
Ta med en neve tørrfor eller godbiter og finn en gressplen. Kast godbitene litt rundt og la hunden lete etter dem. Vi har lært inn ordet «søk» for denne øvelsen. Dette kan gjøres stort sett hvor som helst, men i gresset må hunden bruke nesa mye og vi opplever det som mest effektivt.
Hvilken hånd vil du ha?
Ta en godbit og la hunden din lukte på den. Ta begge hendene bak på ryggen og legg den i en av hendene. Lukk begge hender, ta dem frem og la hunden lukte seg til hvor godbiten er. Dette fungerer også med tre kopper for eksempel. Vær oppmerksom på om hunden din gir tegn til å ha funnet den. Det er ikke alltid så lett å lese disse små kroppene.
Triks
Alle mulige triks (sitt, bli, ligg, rull rundt, sitte bamse osv.) er også god mental trening for hunden din.
TANNPUSS
Visste du at hunder kan unngå å få dårlig ånde hvis den får pusset tennene daglig? Du kan også spare deg for mange tusen kroner hos vetrinæren hvis du gjør dette til en vane. Tannpuss forebygger tannsten og andre munnsykdommer. Begynn fra hunden begynner å få melketennene med å venne den til å bli gnidd på tennene.
Dette er noe vi angrer på at vi ikke begynte med før, ettersom det nå er veldig vanskelig å få det til. Det er ikke så viktig med melketennene, men med voksentennene er dette ganske nyttig. Men begynn allerede med melketennene for å venne hunden til tannpussen. Egen hundetannkrem og hundetannbørster får du kjøpt på dyrebutikken. Det er ganske mye billigere enn tannlegeregningen som kommer.
Vi anbefaler at du kjøper en hundetannbørste du kan putte på fingeren din. Det gjør jobben litt enklere.
TANNKLØE
Det klør i tennene når valpen får voksentennene. Gummileker og bein kan hjelpe til i prosessen og spare deg for mange ødelagte sko og andre ting som er fine å tygge på.
I starten fant Uno mye rart han ville tygge på, men vi fulgte godt med hele tiden og erstattet det han tygde på med hans egne ting. Det tok ikke så lang tid før han lærte seg å finne sine egne leker/ben å tygge på enn mine sko.
LES DEG OPP PÅ DIN RASE
Alle raser er forskjellige og han ulike behov. Les deg opp på din rase, så kan både valpetid og oppdragelse blir en litt lettere sak.
OPPDRETTER
De 8 første ukene av en valps liv er faktisk viktigere enn mange tror. Velg riktig oppdretter! Mange oppdrettere synes det er viktig at de får velge hvem som får valper, men det er like viktig at du som valpekjøper velger hvem du vil kjøpe valp fra. Ikke alle oppdrettere er seriøse.
Kennelen vi har brukt har lang erfaring med oppdrett og har over 10 hunder selv. De tar valpene på alvor og tar dem med på mye de første 8 ukene. De er mye ute, får hilse på andre hunder, mennesker og spesielt barn, for å nevne noe. Vi har virkelig sett hvor mye tid og jobb de har lagt inn i våre valper og det er noe vi har fått mye igjen for! Vi er veldig takknemlige for det de har gjort for at vi skal få en så uredd og rolig valp som mulig.
To gode tegn på en seriøs oppdretter er:
At de vil ha førsterett dersom du av en eller annen grunn må selge hunden din igjen, uansett alder.
At de vil ha kontakt med deg, også etter du har hentet valpen din. Vår oppdretter så oss rett i øynene og sa at vi kunne ringe dag og natt. Vi ringer aldri natt, men dette var en trygghet for oss nye valpekjøpere som lurer på mye rart.
Før vi fikk Uno tenkte vi at vi valgte første hund som hadde kull i riktig rase. Nå kunne jeg ventet tre år på riktig oppdretter.
PÅ PLASS
Jeg sverger til boken «På Plass» av Jørn Mazarino. I denne boken fikk jeg en generell og grundig innføring i alt jeg trengte å vite om valp og etterhvert voksen hund. Boken er like egnet til alle hunderaser og den tar for seg alt fra henting av den lille valpen til triks, epoker i hundens liv og annen nyttig informasjon. Den er ryddig og lettlest og jeg bruker det effektivt enda.
SPØKELSESPERIODEN
Jeg visste ikke at en del hunder har en periode i deres liv som blir kalt for spøkelsesperioden. Da blir hunden ofte redd for alt den ikke var redd for tidligere og alt nytt blir skikkelig skummelt. Vi har ikke hatt det her hjemme enda, men jeg har lært at når hunden viser at den er redd for noe, så skal vi egentlig bare late som ingenting. Ikke gi den trøst, for da bekrefter vi at det er noe å være redd for. Enten så later vi som ingenting eller så prøver distrahere med lek eller lysten stemme.
MENNESKEMAT?
Mange synes det er greit å gi menneskemat til hunden sin. Vi gjør ikke det, men husk å sjekke hva som er greit å gi en hund og hva de helst ikke bør ha i seg. Det er en lang liste med ting som er giftig for hunder.
RÅD FRA ANDRE
Både da vi fortalte andre at vi skulle kjøpe oss hund og nå som vi har hund er det mange som gjerne vil gi oss gode råd. Vi tar med oss noe, kaster noe annet. Alle vil gjerne komme med sine tips (jeg også, hehe!) men det viktigste er å stole på at det du gjør med din hund er riktig for deg. Vi har prøvd ut mye forskjellig i læringsprosessen, men vi finner stort sett alltid vår egen vri på ting, som fungerer for oss.
GODBITER
Ta noen godbiter i kopper og sett rundt i huset. På den måten har du godbiter lett tilgjengelig over alt uten at du behøver å tenke på å putte det i lomma hver gang du bytter bukse, og du slipper i tillegg lukten.
INNKJØP
Her er noen få ting jeg kommer på i farten som kan være lurt å kjøpe til valpen din.
Flekkfjerner
Tyggeben
Vannflaske til tur (spør i dyrebutikken)
Godbitbag
Vannskål til buret (hvis du skal bruke bur)
Tyggeleke i gummi
Tannbørste og tannkrem
Håper dette var litt nyttig for noen? Det er hvertfall noen ting jeg ville ha svar på før jeg selv fikk valp 🙂
(Beklager at noen av bildene er kuttet av på høyre side. De ble lagt inn litt for store for designet. Håper dere overlever!)
Sommerferie er det største høydepunktet gjennom året. Folk oppsøker gater, torg, strender og feriesteder, venner kommer hjem fra sine studie- og arbeidssteder, vi får alle en liten pause fra det livet vi egentlig lever og får muligheten til å gjøre akkurat det vi ønsker. “Feriemodus” er en deilig følelse.
Hvert år blir jeg allikevel ganske ustabil mot slutten av ferien. Jeg tar meg aldri ferie ellers i året, men sørger heller for å ta mine egne, litt kortere pauser. Hver sommer så prøver jeg å huske på hvor viktig rutiner er for meg. Så tillater jeg meg selv å ta én uke ferie, så en til. Etter to-tre uker begynner jeg å kjenne på en ustabilitet og savnet etter hverdagen.
Jeg tror ikke jeg er alene om å oppleve at det bølger litt i feriene?
Min største utfordring er rett og slett at det er sommerfeire. Rutiner, måltider, trening, jobb og døgnrytme forsvinner og jeg skeier ut av hverdagen. I starten synes jeg det er utrolig deilig. Jeg slapper av og nyter hver dag til det fulle, men kroppen min reagerer etterhvert sterkt på dette og det er vanskelig å ta meg inn igjen.
Hver sommer skjer det samme og jeg har ennå ikke helt klart å lære leksa jeg får. Når sommerferien går mot slutten er det nærmest umulig for meg å hente meg inn alene. Tidligere har jeg trengt en innleggelse for å stabilisere hverdagen igjen og finne tilbake til rutinene – etter nesten hver ferie.
I år har jeg sørget for å ha en backup-plan. Jeg har jobbet litt innimellom og jeg har sørget for å ha psykologtime akkurat når jeg er klar for å starte hverdagen igjen. Jeg har planlagt treningen og i tillegg hjelper det veldig å ha en liten valp som krever en del jobb, slik at jeg ikke har kunnet ta 100% ferie.
Nå, etter sommerferien, er jeg så heldig at jeg sitter igjen med gode minner. Det har vært en fin og solrik sommer i Norge og jeg er storfornøyd, men konsekvensene… Er det verdt det? Det har nok ikke vært det tidligere, men jeg håper det er det i år!
Uker med moro og spontanitet er godt. Fri fra sykdom, hverdag og vekkeklokke er selvfølgelig veldig befriende, men samtidig er det utfordrende å finne tilbake til blansen.
I fjor kladdet jeg disse setningene om sommerferie, i et notat på macen min:
Nå har jeg vært så utrolig heldig at jeg har kjøpt meg leilighet, selv med en lav lønn. Det har vært en STOR glede for meg og ønsket om sydenferie er ikke så sterkt på grunn av akkurat det.
Men et savn er der fortsatt. Selvom jeg har en leilighet betyr ikke det at den sosiale biten er endret. Glansbildene fra ferieturer florerer i alle sosiale medier og alle i min omgangskrets tar seg den årlige turen til varmere strøk av to grunner; sol og det sosiale.
I år har jeg tatt meg en kortere ferie, jeg har hatt en valp som har erstattet mye av det savnet og vi har vært flinke til å finne på ting i nærområdet.
Det hadde selvfølgelig vært deilig å oppleve noe utenfor Norge, men vi har vært så heldig med at mange av våre venner også har vært en del hjemme, slik at det sosiale også har blitt dekket.
Jeg tenker på andre psykisk syke, “navere” eller mennesker med fysiske utfordringer. Sommeren kan være vanskelig på flere måter. Jeg har selv kjent på flere utfordringer med tanke på sommeren.
Økonomi. Skillet mellom “rik” og “fattig” blir tydeligere i sommerferien. Jeg unner alle sydenresende sol, varme og hvile, men det oppstår allikevel en lengsel og et savn for mange.
Økonomi er ikke det eneste hindringen jeg har opplevd. Psykiske og/eller fysiske vansker kan være en stopper for utenlandsturer eller andre aktiviteter og om sommeren blir vi minnet på vanskene i ekstra stor grad nettopp på grunn av medier, facebook, reisereklamer og også i det sosiale.
http://www.freeliving.no
Da er den store utfordringen og skille seg selv fra andre i positiv retning. Hva har jeg klart denne sommeren som er bra for meg? Hva har jeg opplevd som er bra?
Jeg har vært så heldig å få dra på to koselige hytteturer, solen har virkelig stått på i Norge i år, vi har både vært på besøk hos venner og hatt besøk av fine folk. I tillegg har vi startet med et filmprosjekt som dere skal få lese mer om senere.
Utfordringen er å se hva jeg selv har gjort denne sommeren og hvor fint jeg selv har hatt det.
Hva tenker du om dette temaet?
Har du kjent på noen utfordringer når det kommer til ferie? Hva er dine tips?
De sier at det er lys i enden av tunellen. Det har jeg ikke trodd så mye på. Helt frem til nå.
Jeg kjenner at smertene jeg har i kroppen etter operasjonene lindres litt ved at jeg nå kan fokusere på noe helt annet. Noe positivt!
Det er ikke det at alt har blitt bra over natta, men nå har jeg noe positivt å se frem til.
Jeg er også ferdig med alt av operasjoner og legebesøk og spesiallegebesøk (hvertfall frem til september) som gjør at jeg kan senke skuldrene og glede meg til sommeren.
Endelig er det over for denne perioden. BANK I BORDET!!!
Dette er et rent klagebrev fordi verden er imot meg. Hvis du ikke vil høre på klaging, så ikke les. Jeg må bare skrive det, fordi jeg rett og slett synes jeg har fått nok. Jeg har fått mer enn nok for mange år fremover!
Mistet samtidig psykologen min etter tre gode år (Etter 26 ulike behandlere er dette veldig sårt!)
Ubestemt tid til jeg fikk ny psykolog = svevde i behandlingssystemet og livet raste sakte, men sikkert
Mars:
Undersøkelse av mine vonde og plagsomme føtter på sykehuset. Fikk time til operasjon nr. 1. i april (+ muligens to til etter sommeren.)
(Dagen etter) Øre, Nese, Hals-lege som skulle hjelpe meg med mine trykk- og hørselsplager samt begynnende tinnitus.
I stedet fikk jeg streng beskjed om at jeg hadde en uke på meg til å slutte med nesespray, som jeg har vært avhengig av i 9 år. Dette hastet på grunn av en betent slimhinne som han vanligvis ville behandlet med en Cortisonkur. Det kan utløse bipolare episoder, så kan ga meg en uke på å slutte på egenhånd. Hvis ikke måtte jeg nok ta en operasjon i nesen også…
Dagen etter det (Fredag) hadde jeg en kikhullsoperasjon og fikk vite at jeg har en sykdom som heter Endometriose. (Les mer om det HER). En ganske kjip nyhet som jeg måtte håndere mye på egenhånd, siden jeg ikke hadde noen psykolog. (Og samtidig skulle jeg skulle med nesespray…?)
I tillegg fjernet de en blodcyste, som vi visste om på forhånd. Selve operasjonen var veldig fint å få overstått ettersom jeg har slitt veldig med sterke smerter i magen. Skulle ikke opereres før i slutten av mars, men måtte fremskyne på grunn av smertene rundt cysten.
Pluss et par andre ting som pågikk samtidig som dette følte jeg at jeg virkelig hadde fått nok!!
Men jeg fikk blomster på døra og DET var koselig! Hadde også besøk av verdens beste søster.
Over helgen bestemte jeg meg for at jeg like godt kunne slutte med Cola Zero/Pepsi Max, siden jeg allerede hadde så mye annet.
Greit å bli ferdig med alt på en gang. Kvalme og sterk hodepine fulgte, men ettersom jeg hadde ganske mye smerter fra operasjonen, tenkte jeg ikke så mye over det.
Helgen og uken gikk, og jeg kom meg greit etter kikhullsoperasjonen. På onsdag var jeg ganske oppegående og var klar for trening i slutten av uken, men utover kvelden startet jeg å få pusteproblemer.
Jeg sov ikke et minutt hele natten og dro på legevakten torsdag morgen. De fant heldigvis ikke noe alvorlig, men å føle at jeg ikke får puste er fortsatt veldig plagsomt og fortvilende. Har vært tre ganger til fastlege for å finne ut av dette også, men til ingen nytte. Dette sliter jeg med enda og jeg mistenker at det er en kroppslig reaksjon på at jeg har fått nok!
Med pustevanskene er det vanskelig å sovne om kvelden. Dermed sliter jeg med søvnen, som gjør det enda vanskeligere å håndtere følelsene..
Da jeg var på legekontoret en dag hører jeg en mann som sier til sekretæren; «Jeg var så uheldig å kjøre på en bil her ute. Har du penn og papir?» Takk for lappen, men jeg trengte virkelig ikke den der…
Ble også ganske forstoppa etter operasjonen. Det skjedde forige gang også. Les om det HER.
Og siden det var så innmari mye fra før så sluttet jeg likegodt også med snus. Det har jeg egentlig ikke merket så mye til, siden alt annet har fylt hjernen min.
April
Jeg er både glad i og avhengig av bilen min og jeg tenkte at det var jo ikke nok å bli kjørt på. Jeg måtte klare å kjøre med brekket på også. Verksted. Utgift. En dag. Bilen ville ikke bli frisk. Verksted. Ny utgift.
“Nå er jeg så sliten.. Det er så nok!”
Som om ikke det var nok så måtte jeg sette bilen min på verksted samme dag som den egentlig skulle på service. Ny utgift.
// weheartit.com/entry/113104531/gallery-ios
Etter kikhullsoperasjonen ble jeg henvist til videre oppfølging og hadde time der i starten av april. Der fant de jo en ny cyste. Denne gangen med en utvekst. Kontrolltime der om tre uker og jeg ber til Gud om at den trekker seg tilbake på egenthånd. Hvis ikke må jeg inn til ny kikhullsoperasjon… Mens jeg har gips på foten og krykker.
En ting jeg må gjøre mens jeg har gips og krykker er å operere ut en visdomstann. Den ligget under tannkjøttet og er skikkelig betent. Så to tannleger venter på meg uken etter fotoperasjonen.
Nå er det på tide å endre tankesett. Hvis ikke så begraver jeg meg selv levende.
En annen ting som skjedde rett før påskeferien var at jeg hadde en ny time hos Øre, nese, hals-lege. Jeg klarte aldri å slutte med nesespray. Choose your battles, er det noe som heter. Jeg prøvde veldig hardt først, altså!
Jeg fikk litt kjeft, men det hadde gått bra. Det legen i midlertidig ville gjøre var å operere meg x2. En fordi jeg er avhengig av nesespray og en fordi jeg har skjev neseskillevegg.
Dette måtte jo bare komme nå.. Jeg måtte gråte meg til å få det utsatt til over sommerferien for NÅ er det nok!!
For sikkerhetsskyld fikk jeg meg en skikkelig forkjølelse rett før påskeferien.
Da jeg kom ut fra den øre, nese, halstimen på fredag kjente jeg at NÅ er jeg sykt klar for påskeferie! Langt unna leger og andre problemer.
Mandag etter påskeferien kjørte vi hjem, så hadde jeg to dager på bena før jeg, igår, gikk gjennom første operasjon i foten.
Nyoperert og litt smerter
Det er verdt å nevne at jeg hadde et par gode, bekymringsløse uker i februar. Jeg har også hatt et par fine opplevelser innimellom alt dette, men med så mye motgang overtar det negative alle de positive opplevelsene.
Jeg har ikke så mye motivasjon å komme med selv, men jeg har noen sitatbilder, som vanlig.
