Nå er det ganske kaos i hodet mitt. Skjønner ikke helt hvorfor for jeg har livet så og si på plass nå. Men sorgen er stor enda og det blir ikke så mye lettere i dette været. Det er så kaos at jeg ikke skjønner hva jeg selv tenker på. Kan noen bare komme å rydde litt oppi topplokket??
- Fred ut
Kroppen er råtten og jeg vil egentlig bare at denne dagen skal være over. Hver gang dette skjer så husker jeg hvorfor det er så lenge siden sist. Jeg er helt ødelagt, vil gråte og spy. Det var så ille natt. Fikk ikke sove, bare lå å ristet. Helt jævlig! Og nå må jeg rydde i tillegg….
Jeg vet med meg selv at jeg faktisk kan ha det gøy med å drikke litt, eller ikke det hele tatt. Alikevel klarer jeg å helle i meg glass på glass med diverse dritt.
Denne sangen har jeg dilla på om dagen! Den er seriøst fantastisk og passer så godt til humøret jeg er i nå. På en måte vil jeg bare gråte, men på en annen måte så er jeg skikkelig lykkelig om dagen. Alikevel er det et tomrom, som ikke er ferdiggrått enda. ENJOY!
– Fred ut
22.04.12 – Angående Alkohol
På grunn av mye medisiner har kroppen min tålt fint lite alkohol de siste årene. Jeg har fått en kraftig fysisk reaksjon etter hver gang jeg har drukket. Har virkelig fått føle på kroppen hvorfor Bipolare blir anbefalt å ikke drikke! Det siste året har jeg jobbet med å finne ut av hva jeg kan gjøre for at kroppen skal tåle alkoholen. Jeg har funnet mine forhåndsregler. Disse er individuelle for alle, så jeg vil ikke dele dem her. Håper du har funnet din gyldne middelvei. Det har jeg. Fredut!
I 6 månder har han kjempet mot den ukjente sykdommen. I 6 månder har vi båret håpet om å få tilbake vår kjære venn. Men tilslutt var slaget tapt. Jeg har mistet en god venn. En uerstattelig venn. Marius Næss døde fra meg (oss) 2. 6.
Idag har det vært begravelse og det var på en måte godt, men også helt jævlig! Å få sagt hade var deilig, men vondt. Usansynlig vondt!
Næss var fantastisk. Og så utrolig god. Vi kunne sitte å prate i timesvis om alt mulig rart som ingen skjønte noe av, untatt oss. Vi fikk ofte høre at vi hørtes ut som et gammelt ektepar da vi pratet eller diskuterte. Det var vår måte å kommunisere på.
Det er kanskje den personen jeg er mest lik her i verden. Vi var farlig like på mange ting og vi småkranglet hele tiden på en måte som hørtes ganske alvorlig ut, men som vi selv skjønte var tull. Vi var like glade om morningen og vi hadde samme tanker om ting. Det var alltid så godt å kunne sitte å prate med Næss. Han ville alltid lytte og hadde alltid noen fornuftige svar. Og han delte. Jeg har lært så mye av denne gutten.
Tenk at noe så tragisk bare kan skje sånn uten videre, og for en helt uskyldig 20åring. Jeg kan ikke forstå det. Næss, som det ikke finnes noe vondt i for fem flate!
MEN!
Det har fått meg til å innse noen ting. Nå må jeg leve for oss begge to. Det høres tragisk ut, men dette gjorde meg sterkere og jeg har fått livsønsket tilbake, forhåpentligvis for godt. Nå skal jeg leve for både meg selv og Marius Næss! Og jeg kunne ikke gjort noe så vondt med vilje ovenfor de rundt meg. Jeg kjenner selv på den utrolig tunge sorgen og det er ikke kult å måtte leve med. Jeg kan ikke gjøre noe sånt mot alle som er glad i meg. Det ville vært for ille. Jeg må være sterk og komme meg gjennom det. Jeg har jo muligheten. Jeg er ikke syk, som Marius var. Nå må hver dag nytes og nytes litt ekstra for godklumpen Snæss.
Du vil alltid være i hjertet mitt og jeg kommer aldri til å glemme deg<3 Jeg håper du får hvile i fred til vi sees igjen.
