// lissis.blogg.no

 

Jeg har faktisk trent idag. Det er godt for sjel og sinn. Merker det hjelper mye på psyken å trene.

Ha en fortsatt fin mandag!

– Nina Emilie

Lev livet. Ta de utfordringene som kommer. Du kommer ingen vei om du setter stoppere for deg selv. Dette må jeg også lære meg.

Jeg er kristen. Det skremmer mange, når de møter noen som er kristne.

Det er fint å være kristen. Ofte gir det meg en styrke i hverdagen. Jeg er ikke en kristen som går i kirken hver søndag (er veldig sjeldent i kirken) og ber flere ganger om dagen. Det trenger vi heller ikke å gjøre for å være kristen.

Det eneste man trenger er å tro. Jeg tror på at det finnes en Gud. Jeg tok valget om å kalle meg en kristen etter konfirmasjonen, noe mange gjør. I konfirmasjonstiden får man et lite innblikk i kristendomen og vi kan velge å ta et standpunkt, eller ikke forholde oss til det i det hele tatt. Jeg tok et standpunkt. Noe jeg er veldig glad for den dag idag. I min hverdag trenger jeg èn å tro på, støtte meg på. Og som tror på meg, når jeg ikke tror på meg selv. For det er ikke alltid like lett å være meg. Det er ikke lett å være noen, men med mitt sykdomsbilde er jeg veldig glad for at jeg har valgt å være kristen.

Når jeg er deprimert, er det vanskelig å tro på Gud. Hvorfor vil han gjøre meg så vondt? Jeg forstår det ikke og stiller flere spørsmål rundt religion når jeg er syk, enn noen annen gang. Jeg har ikke funnet noen svar på spørsmålene mine, men jeg velger å fortsette å tro. Jeg vet ikke hvorfor, men det jeg vet, er at det gir meg en styrke.

Å være kristen betyr ikke at du må skrike det ut til verden, eller oppføre deg sånn eller slik. Du kan være “et helt vanlig menneske”, selvom du tror på Gud.

Det er fint å være kristen 🙂

De siste ukene har jeg vært veldig ustabil. Eller på en god måte egentlig, for jeg har faktisk vært veldig oppegående, men jeg har kjent at noe ligger under og snart eksploderer. Jeg har ikke visst om det var en hypoman eller en depressiv episode som lå og lurte, men nå vet jeg. Depressiv. Jeg er lei av å være flink pike. Jeg er lei av å forstå alt og alltid gjøre det beste ut av det. Lei av å være syk. Mitt største ønske må være å få oppleve det å være frisk ungdom og gjøre ungdomsting. Dette er ikke noe liv! Misforstå meg rett, jeg vil ikke dø. Jeg vil bare få et verdig liv.

Den siste uken har jeg kjøpt flere dyre ting og håpet på litt kortvarig glede, men nå når jeg ser tilbake på det, har jeg ikke hatt den gleden nye ting ofte gir. Konklusjonen må være at glede i nye gjenstander er ingen glede.

Så hardt som jeg har jobbet for å holde meg på beina. Så hardt jeg har jobbet for å bli frisk. Hver gang innhenter sykdomen meg og nå er jeg drittlei! Skulle ønske jeg bare kunne danse i en blomstereng til fin musikk og synge høyt, uten noen bekymringer.

Jeg får ofte høre at jeg er tøff og sterk, men et menneske kan umulig være det gjennom hele livet. Noen ganger må vi få lov til å være svake. Alle som en. Nå er jeg svak.

 

Maria Mena sier så fint:

“There´s a room inside your gut

Colse the door and keep it shut

Let no daylight enter in 

And the punishment begin.”

 

Det var det da. Er det så sunt å stenge seg inne når man har det kjipt? Det “sterke” svaret på det er selvfølgelig “nei, kom deg ut, tenk på noe annet”, men nå får jeg lov å være svak. Da er svaret noe helt annet. Det føles godt å bare være trist.

Det beste av alt er at jeg vet at det går over. Det kan ta lang tid, eller kort tid, men det går over. Tilslutt.

Jeg bruker Bloglovin veldig mye. Vil tørre å påstå at det er den mest geniale siden laget!

Nylig har jeg gått igjenom linkene mine der og valgt ut de beste til dere. Så hvis du ønsker å lese flere blogger, finner du tipsene her:

 

OBS! Dette er ikke linker. Kopier i ny fane og lim inn.

 

 

http://citified.blogspot.com/

(mye bilder, litt random og noen sitater)

 

http://jenterpaalur.wordpress.com/

(to venninner av meg som skal reise USA på tvers uten en krone, planer om tvprogram – verdt å følge med på)

 

curlylife.com

(dame som skriver gode innlegg om mobbing)

 

linniiie.com

(hun er genial, ironisk og sarkastisk på samme tid, ler meg ihjel!)

 

arikanne.com

(ung jente som sliter med bullimi og psykiske lidelser, skriver veldig godt og setter gode ord på vonde tanker. Skulle ønske jeg oppdaget henne før!)

 

cocokelley.blogspot.com

(inspirasjonsbilder osv. hvis jeg ikke tar helt feil)

 

cupcakesandcashmere.com

(inspirasjonsblogg med bilder osv. har ikke fulgt den så lenge)

 

http://fotografixstudios.com/blogg/

(Fotograf som tar fantastiske bilder av babyer osv. Helt nydelig!)

 

fridaysecrets.com

(ikke fulgt så lenge, men mye bilder)

 

jennydashing.blogg.no

(hun er med i Fristet på tv3. Ble mor da hun var 15 år og skriver rørende tekster)

 

hjartesmil.blogg.no

(har ikke lest så mye, men den virker veldig fin:))

 

liseliten.com

(Sterk jente som skriver gode tekster om det å være psykisk syk)

 

lissis.blogg.no

(mye forskjellig, veldig glad i leserene sine og kommer med mange fine sitater og sanger!)

 

norske-hemmeligheter.blogspot.com

postsecret.com

(Norsk og engelsk side med hemmeligheter som publikum har sendt inn. Mange gode tankevekkere og mye morsomt. Verdt å sjekke ut!)

 

sleeptalkingman.blogspot.com

(Siden ser litt rortete ut med en gang, men ta deg litt tid og bli kjent med siden så lover jeg deg en god latter! Kona hans legger ut opptak av hva mannen sier i søvne, hver dag! Utrolig morsomt!)

 

rodeo.net/tattoologist

www.tattoologist.com

(Masse fine tatoveringer!)

 

http://therulesofladies.tumblr.com/

(Sitatside for kvinner. Trykk på archive, så kan du lese alle sitatene veldig systematisk.)

 

worldofmikee.notre.co

(nydelig jente, men beina godt planta på jorda. Skriver fantastiske og rørende tekster og tar fine bilder. Hun har virkelig skjønt dette med gleden og meningen med livet og ikke minst “små gleder”)

 

 

Det var min bloglovinliste med blogger det er verdt å anbefale. Det kommer sikkert flere etterhvert! Jeg håper du får like mye glede av dem som jeg gjør.

– Fred ut

God kveld.

Denne uken har jeg gått igjenom gamle journaler igjen (journal er det de ansatte på institusjoner, lege, sykehus, poliklinikk osv. skriver om deg). Dette for å finne litt mer ut av om jeg hadde noen tidligere tegn på bipolaritet. Og det kan jeg trygt si at jeg hadde. Det var heller ikke få. Faktisk, var det så mange tegn i de yngre årene mine at jeg lurer veldig på hvorfor de ikke har utredet myye tidligere. Ut i fra min oppfattning av journalene er det mange ting som burde vekket mine mange behandlere fra drømmeland.

Det har vært tøft. Veldig tøft. Jeg har lest noe tidligere, men ikke fra de tidligste årene. Egentlig trodde jeg det skulle bli lettere å lese fra jeg var yngre, men sannheten er at jeg ikke husker de årene veldig godt selv. Et lite problem med det er at jeg drar med meg alt jeg leser inn i nå-tid. Det er en stor tabbe. Jeg glemmer at selvom jeg har hatt det sånn og slik tidligere behøver jeg ikke slite med akkurat de tingene nå. Mens jeg leser får jeg det bare værre og værre fordi jeg leser meg sykere og sykere og sliter med alt samtidig. Ikke det lureste i verden akkurat. 

Da jeg tok meg en liten pause fra lesingen i sted kom jeg meg plutselig tilbake i nå-tid og klarnet tankene. Det var da jeg kjente på kroppen at jeg faktisk ikke har det så værst akkurat nå. Det er et vanskelig skille når jeg leser om meg selv, alle relaterer seg jo litt uansett hva de leser. Jeg har nå lært at det ikke er så veldig sunt.

Dette har jeg lært idag:

– Fred ut

PS. Sjekk ut min lille side-blogg www.selgeblogg.blogg.no (du kan også trykke på linken).

– Å kjenne at jeg bare kan ha en dårlig dag

– Å føle glede og omsorg for andre

– Å klare å begrense meg selv, slik at jeg ikke overaktiviserer meg

– Å mestre

– Å være glad, Glad, GLAD

Det er så godt.

Nå kommer høstværet. Det har nok vært her en stund, men jeg har vært for svevende til å legge merke til det. Har levd livets glade dager med trening, prosjekter og positivitet. Ikke engang litt har jeg lagt merke til høstværet. Men nå kommer det skyllende inn over meg som en storm. Tungt, kaldt, mørkt og trist. Bare sånn over natta. Det er sånn det pleier å være for meg, at stormen kommer feiende, men det føles like kjipt hver gang.

Jeg har nå hatt 3 fantastiske uker. Tross omstendighetene har jeg hatt masse energi, pågangsmot og fantasi. Jeg har levd i grenseland mellom “Nina” og Hypomanien. Det har vært herlig. Skyfritt. Godt. Jeg har hatt det kjempebra. Hver gang jeg er i en slik fin periode finnes det ingen bekymringer. Men når høstværet plutselig setter inn kommer de mørke tankene med på kjøpet.

Idag har jeg hatt en skikkelig dårlig dag. Sånn dårlig som; konstant gråteklump i halsen, ingen lyst til å gjøre noe som helst, og likegyldighet. Dvs. at høstmørket har enda ikke tatt helt overhånd, men det er utrolig hvordan jeg plutselig lander på trynet rett i asfalten etter hver eneste gang jeg er hypoman eller bare har en frisk periode.

Så hva nå? Jeg håper veldig på at jeg idag bare har hatt en dårlig dag. Det kan alle ha! Men om dette vedvarer må jeg gjøre mitt ytterste for at jeg ikke lar meg selv gå for langt ned. Livet er for fint og godt til at jeg skal måtte sløse bort masse tid på å ligge i fosterstilling i senga og tro at livet går imot meg. Jeg vil bruke dagene på å lære, lese, og være glad for at jeg er til. For det er jeg.

Remember the good times.

– Fred ut

En ting jeg er veldig glad for, er at jeg kjenner kroppen min veldig godt når det kommer til det psykiske. Jeg tror jeg har vunnet mye på det å vite og kjenne ting på kroppen.

Nå kjenner jeg på noe nytt. Noe litt uderlig. Jeg føler meg veldig “meg selv” om dagen, men det er noen småting som skurrer. Dette er for eksempel at tankene surrer fort, stor trang til pengebruk, sliter med å sove, sulten hele tiden, hopper fra et prosjekt til et annet i uvanlig hurtig tempo. Det jeg vil frem til er at jeg føler en hypomani komme snikende. Jeg er såppas klar over det at jeg kan jobbe med å stoppe det, men det er vanskelig.

I morgen skal jeg utfordre meg selv med å dra til Asker, kikke i butikker uten å bruke mye penger. Jeg skal tenke og fokusere mye på alle tingene jeg ønsker å spare til som for eksempel englandsturer og ny vinterjakke. Prioritere er utfordringen i morgen rett og slett.

En mani har mange stadier og kan ofte føre til hemningsløs pengebruk og bilkjøring, svært lite søvn og ukontrollerbart mange prosjekter. Jeg er selvfølgelig ikke helt der, men stopper jeg det ikke i tide, kan det være konsekvensene. Det vil ingen oppleve. Derfor må jeg jobbe på spreng for KUN å holde meg til timeplanen (ikke gjøre masse utenfor det).

En annen ting er at jeg trapper ned på anti-depressivaen som jeg har tatt i 3 år nå. Dette kan også føre til en hypomani.

For en gangs skyld er jeg glad for at jeg er innlagt og får hjelp gjennom dagen. Perioden jeg er i er skummel, ny og uforutsigbar. Det skremmer meg litt, men jeg er glad for at jeg sitter med forkunskaper. (Har vært hypoman tidligere, men aldri vært helt klar over det før i ettertid).

Men kanskje det bare er meg som stikker seg frem blandt alt det bipolare? Kanskje jeg faktisk er i en fase hvor jeg kan få være den jeg pleide å være en stund? Det føles fortsatt nytt, men jeg er jo glad og ikke depressiv, så jeg vil si meg ganske fornøyd, sånn egentlig.

– Nina Emilie