En hypomani

Begreper rundt en bipolar lidelse:

I en Bipolar lidelse møter jeg to ytterpunkter. Depresjon og mani. Depresjon vet de fleste hva er. Jeg blir trist, tom, lei av alt, initiativløs, møtløs osv. Mani er det motsatte. Jeg blir overglad, har mange ideer, får shoppetrang, prater fort og mye, tror jeg har full kontroll på verden. Hypomani er lillebroren. Altså at jeg får de samme symptomene som i en mani, bare i svakere og mindre grad. I mitt sykdomsbilde har jeg alltid slitt mest med å finne ut når jeg har manier fordi jeg er så hyper til vanlig at det er vanskelig å se noe ekstra ved meg. Det er vanskelig å skille mellom meg og en mani fordi jeg ikke får de kraftige symptomene.

 

Gårsdagens hypomani og symptomene

I går fikk jeg en hypomani. Når på dagen den kom er vanskelig å si. Jeg pleier alltid å bli klar over maniene i ettertid, aldri når de pågår. Da jeg la meg igår kveld kjente jeg at hodet hadde jobbet i 6. gir i noen timer. Jeg hadde tusen tanker og ingen konsentrasjon, så tankene bare løp løpsk oppi topplokket. Jeg kjente at jeg hadde mistet fotfestet litt. Det er mange baller i luften nå og når jeg tenker på alle de samtidig kan dette være en utløsende faktor for manien. Samt det å farte mye rundt og glemme å trekke pusten. Da jeg lå i senga og tenkte tilbake oppdaget jeg mange tegn på hypomanien. Jeg hadde hele dagen skrevet liste på liste med alt jeg “må” gjøre og andre type lister som er helt unødvending, men som er et forsøk i det kaotiske hodet på å få oversikt over tankene – det fører bare til mer kaos. I tillegg hadde jeg lastet ned masse apper som liksom skulle få orden på livet mitt. Det skjønner jeg ikke hvor jeg hentet fra og det ble bare mer rot på telefonen min! Jeg hørte meg selv prate veldig fort og hoppet fra et samtaleemne til et annet og fullførte ikke mine egne setninger fordi tankene allerede hadde hoppet over på noe annet spennende å si. Jeg husker jeg tenkte “hva er det med meg?”, men jeg ga det ikke en tanke at det kunne være en hypomani. Rot er også et tegn, at jeg slenger ting over alt – noe jeg vanligvis er veldig nøye med å ikke gjøre! Hjertebank var også et tegn, i går kveld da jeg skulle sove kjente jeg mye på det. Siste tegnet er at jeg glemte å spise noe hele dagen og kjente heller ikke på sultfølelsen.

Kort oppsummert, noen av tegnene på mani: Hodet jobber i 6. gir, tusen tanker, lite konsentrasjon, masse lister og ting som “må gjøres”, prate veldig fort, bytte samtaleemne, tenke at jeg trenger dyre gjenstander/kjøpe dem, prater fort, rot, hjertebank, lite/ingen matlyst

 
      //weheartit.com

 

Grunnen til at jeg får en hypomani

Grunnen til at hypomanien dukker opp er varierende. Jeg er ikke så kjent med manier, fordi jeg har hatt flest bevisste depresjoner. Maniene pleier å dukke opp litt uten at jeg merker det og derfor har jeg ingen klare svar når det kommer til maniene. Ting har gått veldig bra de siste dagene og da tar jeg inn en ting til, en aktivitet til fordi jeg tror jeg klarer det. Plutselig blir det for mye.

 

Hva nå?

Nå som jeg er klar over det, må jeg ta mine forhåndsregler. Jeg må prøve å ta pustepauser, sortere tankene, sove nok og sørge for gjevlig matinntak. Jeg skal også sortere “todosene” mine, som er alt for mange. Ta meg tid til å koble av med bok. Ta kontroll over dette selv.

Mange elsker å være maniske, jeg hater det. Fordi jeg føler at jeg mister kontrollen. Det er så mye “lettere” å være deprimert, for det kjenner jeg så godt og jeg vet så godt hva jeg skal gjøre osv. Jeg har kontroll. På en annen side er det mye bedre med maniene fordi jeg blir gladere og det varer kortere enn depresjonene (i mitt tilfelle). Det som skremmer meg er at hvis jeg ikke får kontroll over denne hypomanien så venter det en depresjon på slutten av episoden. Det er sånn det går i mitt sykdomsbilde, så nå skal jeg ta tak i dette og stoppe manien før den stopper meg!

 

Feel free to ask questions!

6 kommentarer

    1. Hm. Hatt en “utredelse” angående om jeg har bipolar lidelse (intervju med masse spørsmål i flere omganger, i hvert fall), men jeg tror ikke jeg hadde det. Hadde visst en form for personlighetsforstyrrelse i stedet. Likevel er det så mye jeg kjenner meg igjen i når jeg leser om bipolar. Synes det er veldig flott med slike informative innlegg. Tusen takk for at du deler opplevelsene dine på den måten 🙂

    2. The Second Coming: Disse to diagnosene går mye inn i hverandre. De lurte på om jeg også hadde det, men landet på denne diagnosen. Mye er likt! Jeg tror, hvis jeg husker riktig, at bipolar lidelse kan behandles med medisiner, men at personlighetsforstyrrelser helst ikke skal det. MEN det er jeg ikke helt sikker på, du kjenner nok din egen diagnose bedre enn noen andre. Takk for hyggelig tilbakemelding! 🙂

    3. :): Nei, jeg har bare hatt så milde manier at jeg aldri har hatt behov for innleggelse under maniske episoder. Pluss at jeg selv og mine pårørende som regel ikke legger merke til at jeg er manisk før i ettertid når depresjonen kommer. Maniene mine er vanskelige å se fordi det ikke er så mye forskjell på meg og hypomanien, jeg er så utadvent fra før 😉

    4. Jøss. Min er ikke slik i det hele tatt. Jeg har Bipolar II, og får hypomane tilstander som varer i gjerne 3-4 måneder (lengste jeg har hatt var 6 måneder) med et par ukers normalitet, og så rett inn i en-to måneder depresjon. Og jeg merker dem … GODT ( I alle fall de rundt meg :P) når de pågår..
      Men den er jo forfærdelig individuell.. 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg