Idag var første dagen min i ny jobb. Nå sitter jeg hjemme, sliten og fornøyd etter en 5 timer lang arbeidsdag. Ikke dårlig til å være første dag i arbeid på 2 år.
Førsteinntrykket mitt er veldig bra. Her kan jeg jobbe både gode og dårlige dager. Hun som hadde opplæring med meg var veldig hyggelig, men jeg klarte ikke lære meg navnet hennes og det plager meg litt. Ble ganske lei av å si “du…” hver gang jeg lurte på noe. Det var selvfølgelig mange nye fjes, jeg håper jeg kan lære noen navn etterhvert. Idag var det alt for mye annet å lære!
Jeg satt mesteparten av tiden i kassa der jeg skal tilbringe største deler av arbeidsdagen min. Det gikk overraskende bra. Helsa er ikke helt på topp enda. Det kjenner jeg godt nå. Allikevel kjennes det godt å ha jobbet min første dag på 2 år. Jeg er klar for dette nå og jeg tror ikke jeg kunne funnet meg en bedre jobb enn denne. Perfekt for meg og min tilstand.
I tillegg var 5 timer perfekt for formen jeg er i nå om dagen med den stygge kyssesyken!! Ønsker veldig å klare meg en god stund i denne 100% stillingen og jeg kan ikke vente på første lønning. Det kommer til å løse mange av mine bekymringer!! Jeg tror også det kommer til å bli en positiv endring i psyken både av jobben og lønningen.
Nå sitter jeg å øver meg på noen av PLU-kodene (kodene for frukt og grønt) så det kan gå hakket lettere i morgen. Det tar jo selvfølgelig litt ekstra tid når jeg må lete frem alle grønsakene på skjermen istedet for å trykke inn et firesiffret nummer og taste enter. Jeg gleder meg til jeg kan de fleste i hodet.
Vi er akkurat ferdig med å spise superdigg biff. Det må jo feires at jeg ENDELIG er i jobb igjen. Guri hvor godt det er å føles litt nyttig igjen, det trengte jeg nå. Det er ikke godt for noen å bare gå hjemme, tror jeg…
Imorgen må jeg huske å ta med halstabletter, nesespray, vann og PLU-kode-liste til kassa mi!
Dette er egentlig bare et svar til en som kommenterte bloggen min og stilte meg noen ganske vesentlige spørsmål som jeg vil dele med verden.
Jeg må si det står respekt av at du opplyser om din bipolar lidelse i jobbsøknader (for jeg forstår det slik ut fra innlegget ditt at det har du gjort ?). Men jeg stiller også spørsmål om dette egentlig er nødvendig ? Jeg mener at dette er noe du kanskje kunne ha fortalt i ett eventuellt jobbintervju. Å presentere psykiske lidelser i en jobbsøknad er kanskje ikke det ultimate jobbsøker tipset.. Men jeg regner med du har gått noen runder med deg selv før du valgte å gjøre det ? Vil du kanskje fortelle hvorfor ?
Jeg skriver ikke i jobbsøknadene at jeg er bipolar. I det tilfellet jeg skrev om at jeg ikke ble valgt ut som miljøarbeider er det slik at de som skal velge folk kjenner meg godt fra før, fordi jeg har gått et år på skole her. (Nå søker jeg om å bli miljøarbeider her på skolen.) Jeg tror dermed at jeg ble valgt bort pga. at jeg er bipolar, for jeg har virkelig vist her på skolen at jeg er en strek resurs (mener jeg?). De har også sett svake sider, og det er nok en av grunnene til at de ikke velger meg.
Når det gjelder “normale” jobber som jeg har søkt på, har jeg tatt det opp i jobbintervjuet og etter at temaet har vært oppe har intervjueren vist en helt annen holdning til meg og fler har avsluttet intervjuet. Dette mener jeg er så feil, for det gir så altfor lite rom til de psykisk syke. Vil det si at jeg MÅ gå på NAV da, bare fordi jeg er syk, så må jeg ha alt tilrettelagt? NEI! Jeg vil ha en normal jobb som jeg skaffer meg selv, og at de vil ha meg i jobben fordi de tror jeg kan gjøre en god jobb. Ikke fordi de må ha meg der, fordi NAV sier det…
Men det er også viktig for meg å opplyse om det. Det handler for meg om tillitt fra første stund. Det handler om ærlighet og åpenhet, for det er sånn jeg er som mennske.
Tusen takk for god tilbakemelding av “Sindre”. Liker folk som tør å stille spørsmål, og du legger det frem på en god måte. Takk igjen 🙂
