Dette er et innlegg om depresjoner og manier. Jeg skjønner hvis du ikke orker å lese, men det kan være litt spennende? Det går dessverre ikke ann å skrive et kort innlegg om det..
Jeg har begynt å tenke på en ting.. Fordi; når man har bipolar lidelse så har man svingninger. Man har noe som kalles manier også har man depresjoner. Maniene er da rake motsetningen av depresjonene. Det er mange måter å “være i en mani” på, men jeg tror at i mine maniske episoder er jeg veldig aktiv, og ikke sånn vanlig aktiv, men VELDIG aktiv. Har tusen ting å gjøre på en dag osv.
Et eksempel: På Blakstad ba behandleren min meg om å skrive to lister. Den ene var med alle de vonde tankene som loka rundt i hodet og plaget meg, den andre med alle de praktiske tingene som løp marraton. Listen med praktiske ting ble på to sider! Behandleren min sa at det var en liste over ting som jeg kunne jobbe med i et halvt år fremover. Det var en liste med ting jeg i mine (antakelig) maniske perioder gjør på to dager. Skjønner du poenget?
Ja, videre tenker jeg at flere ganger etter en hektisk periode (som da regnes som en mani i mitt tilfelle fordi jeg blir i en spesiell tilstand) kommer det en dyp depresjon. Og før denne innleggelsen og mine 5 dager i senga, mener jeg å huske at jeg kan ha hatt en manisk periode eller en veldig stressende tid som mange kunne kalt det. Dette er altså ikke første gangen det har skjedd.
Utfordringen min må være å kjenne igjen en mani når den kommer. For jeg merker ikke forskjell på meg selv og en mani, men jeg merker stor forskjell på meg selv og en depresjon. Jeg tror at jeg ikke merker forskjell på maniene og meg er fordi jeg er såpass aktiv fra før. Så når den først tar overhånd er det vanskelig å se det. Hmm…
Grunnen til at jeg skriver ganske uspesifisert, sånn jeg tror og jeg mener er fordi dette er sånne ting som jeg er på vei med å finne ut av. Hver enkelt reagerer forskjellig og må finne ut hvordan kroppen sin fungerer og reagerer på ulike typer situasjoner osv. Du skjønner sikkert hva jeg mener…
Altså er min nåværende konklusjon at: jeg kan være stabil i lange perioder, før det av en eller annen årsak som jeg ikke helt har funnet ut enna utvikles en mani i meg. Av erfaring kan manien vare fra 3 dager til 6 uker (eller mer, det vet jeg ikke?). Etter manien følger da en depresjon. Depresjonens styrke eller hva det kalles varierer da utifra maniens galskap. Skjønte? Haha, det var litt gøy å prøve å forklare! Men funka det??
Dette er jo nesten som å skrive min egen epikrise, bare på barnespråk.
Den onde depresjonen…
Og den altfor happy manien!
Var det noen som orka å lese?
I såfall; Kan dette høres logisk ut, eller er jeg helt på bærtur?
2 kommentarer
Jeg forsto hva du mente! Og jeg skjønner godt at du har problemer med å skille mani-Nina og vanlig-Nina, for du har alltid drevet med 100000000000000000000 ting på en gang.. Du får bare leve å lære 🙂 Bra du finner ut litt mer etter hvert kjære 🙂
Jeg kjente meg veldig mye igjen. Er også bipolar…