Okei, nå har jeg myyye på lager til deg! Og jeg starter med dagen igår som var en ulykkesdag BIGTIME!

Jeg skal liksom være conecta til en psykolog her, for å bare ha en instans å gå til hvis det skjer noe. Skulle liksom starta der 6 september, han var syk da, fikk ny time 22 oktober.. Altså igår. Starter med at jeg skulle låne bilen til en på skolen. Jeg ble da ikke informert om at jeg måtte bruke sånn låseoppknapp, jeg brukte nøkkel og alarmen går på bilen. Jeg står utenfor skolen i 15 min før han kommer å hjelper meg, lærere kommer og lurer på hva som skjer..

Enedlig kommer jeg meg avgårde 20 min før timen begynner kl. 10.00 og jeg aner ikke hvor jeg skal. Med min stedsans og et kart jeg ikke skjønner en dritt av kjører jeg avgårde. Etter et par runder med; “hei, her har jeg kjørt før idag” kommer jeg til Rogaland Universitetssykehus” og skal parkere….. Jeg kommer litt skevt ut og tror du ikke jeg står en halv meter fra en kliss ny mercedes og får ikke bilen i revers. Kl. er 10.30. Jeg tenker: “faen, uansett hva jeg gjør nå, kommer jeg til å krasje i den bilen der”. Jeg ringer opp og snakker med sekretæren, kanskje hun kan komme å hjelpe meg, hun må jo ha hatt lappen lenger enn meg?! Neida, hun bare avbryter med; “men du kan ikke stå der!” – takk skal du ha.. men så! AHAA denne bilen har faktisk BREKK det er en ny oppfinnelse for meg (etter å kjøre mammas skrøpelige bil). Det ordner seg, jeg kommer inn til psykologen….

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

…. SOM BURDE VÆRT PENSJONERT! Det lukter gamlehjem der inne og jeg går derfra mer forvirret enn jeg var da jeg kom. Han kan bare bekrefte at jeg ikke kommer inn i USA på medisinene mine, henvise meg til en lege de har på gamlehjemmet der og fortelle meg at det er noe lang ventetid, så jeg må fortsette å gå på morderpillene. Ellers var det ikke mer han kunne hjelpe meg med.

Han smilte ikke så mye!

Neste stopp var Nordea. På veien kjører jeg forbi veitrafikkstasjonen (som jeg skulle til etterpå) og tenker: “oi, trodde den var langt i gokk jeg. Jess, da slapp jeg å gjette meg til mer verdenskart og retninger”. Nordea gikk fint og jeg kommer meg til trafikkstasjonen hvor jeg får beskjed om å dra til førerkortavd. i Sola/Forus (der jeg trodde det var). Med to nye kart i hånda er jeg på vei mot Sola. Nei, vent. feil vei.. Her har jeg kjørt feil et par ganger før idag.. Og jeg kjører andre veien. Men dette er jo.. Jo, dette skiltet står på kartet et sted, det må være riktig vei. Så kommer jeg til en avkjøring som dama på trafikkstasjonen snakka om. Og ender opp i et fabrikkområde. Her er jeg så lost! Ringer 1881. Etter sånn 15 min med dem finner jeg frem selv.. (de ville ha meg andre veien).

Trafikkstasjonen; venter en time. Ordner alt på 5 min (må ha nytt førerkort pga. mellomnavnet). Og nå er det bare å finne veien hjem til skolen så er det middag. Det kan jo ikke bli noe problem………………..

Tror du?! “Motorveien mot Kristiansand, nei, det må være feil vei” Tar den andre, ender opp på samme avkjøring som til biltilsynet. Ender igjen opp på biltilsynet. Ut igjen på motorveien, andre veien. Ender opp på en Shellstasjon i Sandnes og her tenker jeg noe så fornuftig som dette: “Okei, nå fyller jeg tanken, spør om veien hjem. Det kan ikke være så vanskelig å finne frem?”

NÅ KOMMER KANSKJE DET VÆRSTE MED HELE DAGEN!

Dum som jeg er finner jeg ikke ut hvordan pumpa virker (den var gammeldags, okei??). Går inn og spør. Går ut igjen, slenger nøklene i bilen og fyller på 100kr. når jeg da skal inn i bilen og hente lommeboka mi…

tar jeg i dørhåndtaket OG BILEN LÅSER SEG!!!!!!!! Knappelåsegreia hang seg opp! BAH! Kunne dagen blitt værre?! Okei, hva gjør jeg nå?

Jeg gikk inn.. Og samtalen var så tragikomisk som dette her:

“Hei. Atte bilen min låste seg og der ligger lommeboka, mobilen min og bilnøklene, kan jeg låne telefonen?”

“Vi låner egentlig ikke ut telefonen vi”

“Men hvordan skal jeg få betalt for bensinen da?”

“Ja, da må du kanskje få låne den da”

Er det mulig? Men vi er ikke ferdig… Hvem skal jeg ringe da? Jeg kan jo ingen telefonnr. Hva er nr til skolen? Så jeg slo nr. til mamma… (haha..) Det var det eneste nr. jeg kom på. Jeg spurte de på stasjonen: hva skal jeg gjøre? De hadde ikke noe svar. Så jeg måtte jo finne ut alt på egenhånd.

Akkurat idet jeg skal trykke på ring, så skrur telefonen seg av. Jeg klarer ikke annet enn å strekke ut hånda og si “oi”.

Etter mye om og men, fikk jeg låne en mobil og ringte 1881, nr. til skolen, fikk nr. til eier av bilen, de hadde seff gym, ingen svar, så kommer sjefen… “du må nesten finne ut av noe snart, for du kan ikke stå der mer, du blokkere kundene mine” HVILKE KUNDER?! De TO kundene som var innom i løpet av de to timene jeg var der?!

Tilslutt måtte jeg bare krype til korset og ringe NAF. Hvis jeg ikke ville være stuck på en bensinstasjon for resten av mitt liv uten mobiltelefon. De gav meg først et håp: “Ja, bilen har Sparebank1 forsikring, så hvis de kan ordne det, vil det koste deg ca. 200 kr og få fiksa” – SWEET!

De setter meg over.. “Nei, forsikringen vår gikk ut i februar, vi kan fortsatt komme men det vil koste deg ca. 2500kr.” “Ehm, ellers takk, da går jeg heller hjem”

NAF måtte komme. Jeg måtte vente en time på dem også. Og han mannen var så snill! Han hadde faktisk vært fattig student selv en gang også, så han ville bare ha 500kr. (egentlig skulle han ha 1200) også skulle han si at det var han som hadde gjort en feil. MEN! Jeg måtte ringe NAF og si hvilken forsikring det stod på. Og dermed kunne han ikke garantere at det ikke kom noen regning i posten. Ja, det var alle sparepengene til USA det.

Veien hjem fikk jeg en enkel forklaring på og jeg klarte det på nesten første forsøk. Jeg parkerte bilen og løp opp til Maggie og da måtte jeg bare gråte litt før jeg fortalte bileieren at NAF hadde laget to bittesmå RIPER i bildøra hans..

Jadda.. Høres ikke dette ut som en strålende dag, så vet ikke jeg?!

Og for å gjøre det hele enda værre så hadde jeg ikke fått spist mellom slaga, og 2 knekkebrød kl. 09.00 holder på en måte ikke lenger enn til kanskje 10.00.. Jeg var hjemme 16.30. Jeg skal love deg at jeg hvertfall ikke var sulten mer. Det hadde gått over. Men jeg fikk pizza da, det hjalp LITT på dagen.

Hvordan går det ann å ha SÅ mye uflaks på en dag????

Men, jeg vil ikke skrive FML heller, fordi da jeg kom tilbake til skolen gikk ting gradvis bedre. Det var nemlig åpen scene og masse gode innslag. Veldig hyggelig:) Også har jeg så utrolig gode venner her på skolen som er så søte og verdens beste farmor! Weee 😀 Jeg er utrolig heldig enkli.. Men frem til jeg landa på skolen var livet en smule kjipt.. EN SMULE! Hva er enkli karma??????????

Fra en annen gang jeg hadde litt uflaks. Tenkte bare å pimpe opp innlegget litt;)

-Fred ut!