NB! Du må lese hele dette innlegget for at det skal ha et poeng.

Jeg setter pris på livet mitt! Jeg er glad i livet mitt! Jeg er glad i alt og alle som er i livet mitt! Jeg er glad i det livet jeg har fått! Tenk at jeg har vært så heldig!

Men akkurat nå føler jeg meg veldig ensom.. Vet ikke hvorfor, for jeg vet at jeg har veldig mange rundt meg som bryr seg om meg og som støtter meg og som er der for meg og som er glad i meg og ikke minst som jeg er så ufattelig glad i. De gleder meg hver eneste dag! Alikevel er jeg ensom. Det er akkurat som om jeg ikke hører til her. Kanskje er det bare fordi jeg er et enkelt individ. Bare så enkelt som det. Man skal kanskje være litt ensomme?

Det eneste jeg vet, -og min konkulsjon her er at hvis man føler seg ensom må man gjøre noe selv for å ikke være så ensom. Man kan ikke stenge seg inne fordi man er ensom. Jeg må gå ut, være med folk. Ikke stenge meg inne i det ensomme. Da blir man jo mer ensom. Der er jo helt logisk…

Innimellom kan jeg også føle meg ensom selvom jeg er med en stor gjeng med folk. Jeg føler at jeg ikke hører til der. Jeg trives liksom best i små forsamlinger, for da er det lettere å forholde seg til menneskene som er der. Men det er jo morsommere når man er mange. Hvorfor er det da så ensomt? Det burde jo ikke være sånn, og det er ikke alltid det er sånn heller. Jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste som føler det sånn. (Skjønner du hva jeg mener?)

Uansett! Jeg vet at jeg hører til i denne verden. Det gjør du og. Det er derfor vi er her:) Selvom vi føler oss litt ensomme av og til. Vi får bare gjøre en innsats selv for å føle oss mindre ensomme. Gi det noen dager og en god innsats, så går det over – lover.

– Pis æout